Full score for forskning på sosiale medier og kriser

Førsteamanuensis Harald Hornmoen ved Institutt for journalistikk og mediefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har sammen med forskerkolleger fra Østerrike, Wales og Finland nettopp fått innvilget en søknad til et treårig forskningsprosjekt der de skal se på bruken av sosiale medier i nøds- og krisesituasjoner. De skal  studere tre ulike cases: 22.juli og Utøya-massakren, svineinfluensa-pandemien og flommen i sentral-Europa i fjor.

Fikk høyeste score

Hele rammen for søknaden er ca 8,5 millioner kroner og de har søkt om 7 av disse fra Forskningsrådet. Sluttsummen skal være gjenstand for forhandlinger, så den endelige summen er ikke klar ennå. Men det som er klart er at søknaden som sådan fikk  høyest mulige score: 7, som vil si «exceptional».

— Det er voldsomt og helt utrolig hyggelig. Vi er selvfølgelig både kjempeglade og stolte. Men det er nå arbeidet virkelig begynner. Dette er ekstremt forpliktende, og gir også en smule prestasjonsangst, sier Hornmoen, som aldri tidligere har fått så høy score på søknadene sine. 

Søknaden til Forskningsrådet er en videreutvikling av en EU-søknad som ikke ga full uttelling.

— Mange frykter at man bruker tid forgjeves på EU-søknader. Det kan være verdt tida, sier Hornmoen (bildet over), selv om en virkelig god søknad tar omlag tre månedsverk å sette sammen. 

— Vi har vært mange som har jobbet sammen på denne søknaden og har fått støtte fra administrasjonen ved HiOA. Og bare det å ha skrevet en EU-søknad gir god innsikt i hva som etterspørres og hva de er ute etter, sier han. 

Et annerledes forskningsprosjekt

Det er et annerledes forskningsprosjekt Hornmoen og hans internasjonale kolleger skal i gang med fra høsten 2014. 

— Dette handler om samfunnsikkerhet og det er et høyt prioritert område, både i Europa og Norge. Vi skal analysere hvordan sosiale medier faktisk ble brukt i de aktuelle case-situasjonene våre. Men i tillegg til det, og på grunnlag av den kunnskapen, skal vi finne fram til verktøy og måter vi kan bedre bruken av sosiale medier i nøds- og krisesituasjoner på. Det er her vi til sjuende og sist faktisk kan være med på å redde liv. Det er både et humanistisk og samfunnsvitenskapelig prosjekt, sier han, og understreker at her handler det ikke bare om å analysere og kritisere, slik man ofte gjør i journalistikkforskningen, men også komme med forslag til løsninger og forbedringer. 

Problemstillingene er blant annet:  Hvordan bruker sentrale kommunikatører, informasjonsfolk, redningsmannskap, journalister, myndighetspersoner og publikum som er rammet, sosiale medier i krisesituasjoner? Og hvordan reagerer de på sosiale media-budskap i de samme situasjonene? Sist, men ikke minst: Hvordan kan bruken av sosiale medier forbedres slik at man styrker bevisstheten og responsen på disse i krisesituasjoner?

— Bruk av sosiale medier i krisesituasjoner kan være et problem, men det kan også styrke evnen til å forstå og takle kriseforståelser. Vi skal identifisere styrkene og svakhetene, og komme med forslag til hvordan gjøre bedre bruk av sosiale medier i slike situasjoner, sier han.

Flere eksperter er med

Den internasjonale forskningsgruppen er sammensatt med ekspertise innenfor sosiale medier, og de finske forskerne for eksempel, har spesialkompetanse på psykiske reaksjoner etter skolemassakre.

— Det blir en kjempestor og annerledes utfordring enn det vi tradisjonelt har holdt på med tidligere, og vi skal jobbe tett på aktører i krisesituasjoner: Direketoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) i Norge og Røde Kors blant annet, forteller Hornmoen. 

Sosiale medier i flere kriser

Blant de første krisesituasjonen der sosiale medier spilte en rolle var under California-brannene i 2007 og den verste brannkatastrofen i Australia, Black Saturday, i 2009. Også under Utøya-massakren i 2011 ble sosiale medier, og særlig Twitter, viktige kilder for både journalister og andre for å finne ut hva om faktisk skjedde på øya før politiet kom fram. Prosjektet har til hensikt å både intervjue overlevende fra Utøya som brukte sosiale medier som informasjonskanal, hvordan journalister og medier forholdt seg til informasjonen, vurderte den og faktisk brukte den. Hornmoen ønsker ikke å gå ut med hypoteser rundt hva prosjektet vil gi av konklusjoner, men understreker at de vil se både på styrker og svakheter ved bruk av sosiale medier i denne typen situasjoner. 

Svært gledelig for fakultetet

Det er ikke bare prosjektleder Harald Hornmoen og hans kolleger som er stolte og fornøyde med Forskningsrådets støtte til dette prosjektet:

— For Fakultet for samfunnsfag ved HiOA er det svært gledelig med tilslaget på dette prosjektet, som er et internasjonalt samarbeid og som har blitt bedømt som veldig sterkt. Harald  Hornmoen har vært aktiv med søknad opp mot EU tidligere, og har fortsatt å utvikle sitt prosjekt innen sosiale medier og krisehåndtering slik at det nå synes å ha nådd et svært høyt nivå. Jeg vil ønske ham og hans partnere i prosjektet lykke til, sier dekan Dag Jenssen i en kommentar.