Hagenutvalget foreskriver feil medisin

Hagenutvalget (regjeringens ekspertutvalg for oppgaver til de nye fylkeskommunene) fikk i oppdrag av Kommunal- og moderniseringsdepartementet å identifisere statlige oppgaver som kunne overføres til fylkene i forbindelse med regionreformen. Utflytting av statlige oppgaver er i utgangspunktet positivt, forutsatt at de kan løses like godt eller bedre regionalt. Vi mener imidlertid at Hagenutvalgets forslag om å overføre halvparten av Forskningsrådets næringsrettede midler til regionene, ikke styrker næringsrettet forskning. Tvert imot er vi enig med Dagens Næringsliv som på lederplass den 5. september skrev: «Næringslivet og forskningsmiljøer frykter at potten for næringslivsrettet forskning skal tas fra Forskningsrådet og splittes opp i 12 regionale fond».

Mange av våre store og viktige næringer er spredt over hele landet og langs kysten. De er etablert internasjonalt, og samarbeider og konkurrerer med selskaper globalt. Mange har forsknings- og utviklingssamarbeid med universiteter og forskningsinstitusjoner på flere kontinenter. Næringslivet forholder seg derfor i begrenset grad til fylker og regioner, og vil neppe fristes av å måtte søke om offentlige forskningsmidler i flere fylker parallelt. For slike selskaper er det viktigere at næringsrettede virkemidler er nasjonale og setter de i stand til å konkurrere om prosjekter og samarbeid i f.eks. Europa og finansiert av EU.

Hvorfor? Fordi målet er å øke verdiskapingen og den nasjonale og internasjonal konkuranseevnen. Et av verktøyene for å forsterke fortrinn og utnytte mulighetene er forskning og samhandling i en verdikjede med ulike verktøy som henger sammen. De ulike forskningsnivåene - regionalt, nasjonalt og internasjonalt må derfor utfylle hverandre og støtte opp om hverandre.

De regionale forskingsfondene kan spille en rolle for noen bedrifter, men de representerer først og fremst inngangsporten til de store nasjonale forskningsprogrammene og til EU-programmene. Hvis det nasjonale nivået nå samtidig skal miste en betydelig andel av de næringsrettede forskningsmidlene, forrykkes hele balansen i verdikjeden og vi risikerer å ødelegge et system som frem til nå har sørget for betydelig utvikling, verdiskaping og konkurransekraft.

• Les også: Rektor Skretting vil ha regionale forskningsråd

Ved å splitte opp Forskningsrådets virkemidler slik ekspertutvalget foreslår, og dele opp midlene til næringsrettet forskning i ett titalls mindre og regionalt avgrensede fond, vil konkurransen bli mindre. Dette kan synes forlokkende, men norske næringsliv er helt avhengig av å kunne konkurrere. Da er de mest originale ideene, kreative innovasjonen og spennende forskningen en forutsetning. Næringslivet verken ønsker eller trenger å bli skjermet for konkurranse og deres konkurransekraften styrkes ikke gjennom en oppsplitting av Forskningsrådets virkemidler.

Hagenutvalget foreslår at næringsrettede forskningsmidler skal forvaltes regionalt og i tråd med regionalpolitiske behov, men med Forskningsrådets verktøy og mekanismer for vurdering av søknadene. Det innebærer en marginal eller ingen administrativ innsparing hos Forskningsrådet i Oslo, og en ikke ubetydelig styrking av det administrative apparatet regionalt. Sett i et regionalpolitisk perspektiv er dette nok nytt, men uforenelig med et overordnet ønske om avbyråkratisering og mer effektiv bruk av forskningspengene.

Norge ønsker å utvikle et bærekraftig og kunnskapsbasert næringsliv som kan være internasjonalt konkurransedyktig. Mat, mineraler og medisiner fra havet, fornybar energi og grønn teknologi, digital løsning i alt fra detaljhandel og finans til medisin og media, er alle kunnskapsbaserte forretningsområder hvor norsk næringsliv både bør og kan hevde seg. Konkurransen er allerede hard, den er internasjonal og fordrer høyt kompetent og ettertraktet arbeidskraft. Oppstykking av næringsrettede forskningsmidler gir mindre strategisk slagkraft og gjør nasjonal koordinering vanskelig. Vi trenger derfor ingen oppsplitting, men en satsing på hele verdikjeden for forskning: regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

• Les også: Ikke alle er imot desentralisering

Forsknings- og utdanningsinstitusjonene er, i likhet med næringslivet, i mindre grad enn tidligere forlagt til en enkelt region. Næringslivets samarbeid med store og veletablerte kunnskapsinstitusjoner som opererer på tvers av nasjonale og internasjonale grenser, slik universiteter, høgskoler og instituttsektoren gjør, blir derfor desto viktigere for fremtidsrettet utvikling. Forskningsfinansieringen av fellesprosjekter med næringslivet er i all hovedsak nasjonal eller internasjonal. En ensformig regionalisering av næringsrettede forskningsmidler vil ikke gjøre dette samarbeidet lettere.

Rektor ved Høgskolen i Innlandet skriver i Khrono at med Hagenutvalgets forslag vil «fylkeskommunene få styrket sin handlekraft på feltet næringsutvikling». Det er naturligvis korrekt, men viktigere enn hva som tjener fylkene og regionreformen er hva næringslivet er tjent med. Forskning er viktig og utvikling, vekst og omstilling i det norske næringslivet. Norge har passert 2% av brutto nasjonalprodukt til forskning og utvikling, mens næringslivets andel er fortsatt lavere enn i mange andre land i EU og OECD. Næringsrettet forskning må styrkes gjennom hele verdikjeden for forskning, og da foreskriver Hagenutvalget feil medisin.​