Ved studiestart møtte de nye barnehagelærerstudentene en engasjert kunnskapsminister, Kristin Halvorsen. Flere enn normalt henger fortsatt med på studiene, en måned etter studiestart. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Ved studiestart møtte de nye barnehagelærerstudentene en engasjert kunnskapsminister, Kristin Halvorsen. Flere enn normalt henger fortsatt med på studiene, en måned etter studiestart. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Overfylte klasserom

Ved studiestart møtte det opp nesten 50 flere barnehagelærerstudenter enn HiOA hadde regnet med. Resultatet er overfylte klasserom.

Publisert   Sist oppdatert

Til den nye barnehagelærerutdanningen var det 430 søkere som fikk tilbud om plass på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). 308 studenter takket så ja. Det var planlagt 235 plasser på det nye barnehagelærerstudiet. Til stor overraskelse for høgskole og institutt møtte det opp hele 289 studenter ved studiestart, noe som innebærer et oppmøte langt over normalen

Hege Wamstad er studieleder på Institutt for barnehagelærerutdanningen og Mette Tollefsrud er instituttleder.

— Når vi beregner opptak og hvor mange som får tilbud om studieplass baserer vi oss på statistiske analyser av tidligere opptak. I år møtte det opp nesten 50 flere studenter enn våre analyser tilsa. Etter en måned er det også mindre frafall enn tidligere år, flere studenter henger med - noe som er svært positivt, sier Tollefsrud.

Resultatet er overfylte klasserom og størrelsen på kollokviegrupper i overkant av det ønskede.

Møte for søkerne før sommeren

Det er på heltidstilbudet på barnehagelærerutdanningen at populariteten har gått i taket. På deltidstilbudet og det arbeidsrettede studietilbudet er opptak og oppmøte som normalt.

Tollefsrud og Wamstad har ingen enkel forklaring på at så mange flere av årets barnehagestudenter møtte opp enn det som er normalt.

— Vi arrangerte et informasjonsmøte for alle søkere til vårt institutt før sommeren. Studentene fikk epost direkte til seg og også informasjon om kontaktpersoner her hvis de hadde spørsmål. Vi har fått gode tilbakemeldinger på tiltaket, og det er nok noe vi vil fortsette med. At søkerne blir sett i en så tidlige fase kan ha påvirket oppmøte, uten at vi kan slå dette fast, sier Tollefsrud.

Roser lærerkreftene

Tollefsrud og Wamstad trekker også fram at ikke bare er de flere studenter enn normalt på første år på barnehagelærerutdanningen, man har gått i gang med et helt nytt undervisningsopplegg som en følge av ny rammeplan for utdanningen.

— Det har vært mye jobb å få opplegget rundt den nye utdanningen på plass. Og det er utfordrende å ha to ulike studieløp gående på samme institutt. Men lærerstaben vår er dyktige og har masse entusiasme midt oppe i endringsprosessen, roser Wamstad. Og Tollefrsud nikker gjenkjennende.

— Vi minner oss selv på at våre nye studenter ikke vet noe om hvordan dette var lagt opp før. Selv om vi som lærere og ledelse må omstille og endre oss, så er mange av disse problemstillingene uvesentlig for våre nye studenter, legger Tollefsrud til.

Studentmøte om plasssituasjonen

Kaja Rosseland (bildet under) er studentrådsleder på Institutt for barnehagelærerutdanning. Hun forteller om jevnlig dialog med instituttleder Mette Tollefsrud.

— Vi har månedlige møter med instituttledelsen og Tollefsrud som kontaktperson. Jeg føler at vi har god dialog begge veier, sier Rosseland.

Hun forteller at studentene i forrige uke arrangerte et møte der rundt 40 ulike studentrepresentanter på instituttet møtte fram.

— Et viktig tema på møtet var nettopp at de er mange på første året. Studentene vet kanskje ikke så mye om årsaken, men de synes det er en utfordring at de er flere i hver klasse enn det rommene er dimensjonert for, forteller Rosseland.

En annen konsekvens av overtalligheten på første året er er at arbeidsgruppene blir litt store.

— Det optimale for en kollokviegruppe er kanskje fem stykker. Når det blir sju-åtte som skal samarbeide,  avtale felles møtetider o.l. blir det faktisk en utfordring, sier Rosseland.

Studentene har så langt ikke kommet opp med forslag til en løsning på situasjonen, men forteller at de som instituttledelsen følger nøye med på utviklingen.

Dialog med studentene

— Hva gjør dere med overbookingen

— Først vil jeg gjerne si at jeg tror ikke det er en vesentlig forskjell på læringssituasjonen om klassene er på 43 eller 49 studenter, sier studieleder Wamstad.

— Så lenge vi sørger for at klassene blir tildelt nok læringsressurser. Den store utfordringen for oss er rett og slett infrastrukturen. Det er trangbodd på fakultet vårt. Mange av våre rom har egentlig bare kapasitet til rundt 40. Rent praktisk er klassesituasjonen løst med å sette inn flere stoler, sier Wamstad.

Tollefsrud og Wamstad forteller at etter semesteregistreringsfristen som var 15. september, og første praksisperiode som starter i uke 41 og varer tre uker, vet de veldig mye mer om hvor mange studenter som fortsatt henger med.

— Etter første praksisperiode vil vi sette oss ned å se på situasjonen igjen. Vi er også i tett dialog med studentene og deres representanter for å finne de beste løsningene.  I likhet med resten av landet har vi erfaringer med at 20 prosent av kullet faller fra det første studieåret, det betyr for oss en hel klasse. Vi er spente på hvordan dette blir i år, målet er jo å redusere frafallet, sier Tollefsrud (bildet under).

Spent på ny regjering

— Trange klasserom er langt fra en optimal læringssituasjon og det blir spennende og se hvordan den nye regjeringa gjør sine ord til realitet ved at lærerutdanninga skal skinne, mener Tollefsrud.

Hun peker på at et svar kan være å avsette midler til bygg - eventuelt konvertere aktuelle bygg for å sikre de største lærerutdanningene innen grunnskole og barnehage gode rammevilkår.

— Når det er sagt:  Studentene henger godt med - og tilbakemeldingene så langt er gode. Det mener vi kan tilskrives et dyktig lærerteam, et spennende nytt studieprogram som har en tydelig og god profesjons og yrkesretting, poengterer Tollefsrud.