Budsjetterer med røde tall

Alle fakultetene på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har fått beskjed om å kutte i sine budsjetter fram mot 2017. 2,5 prosent første år, 3 prosent andre år og 3,5 prosent tredje år.

I tillegg kommer et nytt effektiviseringskrav for offentlig sektor som kutter budsjetter med 0,5 prosent hvert år framover. det siste kuttet er signert regjeringen gjennom statsbudsjettet.

Torsdag behandlet både styret på Fakultet for lærerutannig og internasjonale studier (LUI) og fakultetstyret på samfunnsfag nye forslag til budsjett for 2015, samt langtidsbudsjett for perioden 2015-17. Begge deler skal sluttbehandles i høgskolestyret 18-19. desember.

Styrer mot underskudd

På høgskolestyrets møte i oktober var assisterende høgskoledirektør Torbjørn Eeg Larsen ikke nådig mot fakultetene. Han poengterte at de budsjetterer med et altfor stort underskudd i perioden fram mot 2017 og at tallene må justeres.

LUI var et av fakultetene som fikk «kjeft» av Eeg Larsen. Tallene i budsjettet er nå noe justert, men de styrer mot et solid opparbeidet underskudd i 2017 på drøyt 18 millioner korner.

— Den gode nyheten er at størrelsen på underskuddet går ned hvert år fram til 2017, sier fakultetsdirektør Cecilie Wilberg.

Hun forteller at det starter med underskudd på drøyt 12 millioner i 2015, mens man er nede i drøyt tre millioner i 2017.

Ikke tatt med mastertillegg

Wilberg gjør oppmerksom på at LUI ikke har fått lov til å legge inn mulige ekstrainntekter koblet til overgang til femårig lærerutdanning i 2017.

— Vi må jo regne med at det kommer penger knyttet til overgangen, men vi vet verken hvor mye eller på hvilken måte dette vil skje, derfor har vi heller ikke fått lov til å legge dette inn i budsjettene nå, sier Wilberg til fakultetsstyret.

Det går fram av Wilbergs framstilling at  hun mener at underskuddet man ser på papiret vil bli noe mindre når man vet hva masterutdanningen vil bringe av inntekter.

Verst for barnehagelærerne

Det er Institutt for barnehagelærerutdanningene (BLU) som merker kuttene på LUI hardest. I løpet av de nærmeste årene må instituttleder Mette Tollefsrud (bildet under) kutte sju årsverk. Hun har imidlertid lovet partene i arbeidslivet at kuttene skal skje ved naturlig avgang og kutt i ekstrahjelp og vikarbruk, slik at man unngår oppsigelser.

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Også Institutt for yrkesfaglærere må kutte i stillinger, mens Institutt for grunnsskole- og faglærerutdanningen (GFU) ikke får slike kutt.

Tollefsrud har varslet et generelt kutt på ti prosent i all undervisning, innstramming av fordypningsporteføljen og reduksjon av de engelskspråklige tilbudene. Fra før er det kuttet i praksisveiledningen.

— Dessverre er det slik at den eneste måten vi kan ta ned lønnskostnadene på er å redusere timer til undervisning og praksisveiledning. Barnehagelærerutdanningens omfattende innslag av obligatoriske praktiske og estetiske emner, foruten en kostnadskrevende praksisopplæring, er faktorer som gjør barnehagelærerutdanninga ressurskrevende, sier Tollefsrud og legger til:

— Samtidig er dette forutsetninger for utdanningens profesjonsretting og relevans for de yngste barnas lek og læring. Det er klart jeg er bekymret for hvilke konsekvenser budsjettkuttet får for kvaliteten i utdanninga, sier Tollefsrud. 

Budsjetterer med minusresultat

Fakultet for samfunnsfag planlegger å bruke nærmere fire millioner kroner mer enn det får i inntekter neste år. Driftskostnadene på Fakultet for samfunnsfag blir 3,8 millioner kroner større enn midlene som fakultetet vil få tildelt i 2015. Det går fram av langtidsbudsjettet for 2015-2017, som fakultetsstyret behandlet torsdag.

Totale inntekter for fakultetet er budsjettert til 203 millioner kroner i 2015.

I 2016, derimot, regner fakultetet med å gå i pluss, og året etter i minus igjen.

— Det er uheldig at vi budsjetterer med underskudd, men det er til å leve med, oppsummerte styreleder Tone Fløtten.

Forbruker mer enn sine inntekter

I sakspapirene til møtet går det fram at flere av utdanningene på fakultetet bruker mer penger enn de har inntekter til, spesielt Institutt for journalistikk og mediefag, som ligger an til å bruke 1,7 millioner mer enn inntektene neste år. I tillegg er rammekuttene som høgskolestyret har vedtatt en utfordring. I 2015 får alle fakultetene et kutt i basisbevilgningen på 2,5 prosent, noe som vil bety 2,6 millioner i kutt neste år.

Fakultetsstyret vedtok å sette i verk flere tiltak i budsjettperioden 2015-17 for å møte den vanskelige økonomiske situasjonen på fakultetet. Blant disse er at ikke alle stillinger som blir ledige fylles opp, at man ser på muligheter for å samordne emner mellom ulike utdanninger, og at man prøver ut undervisningsopplegg som er mindre ressurskrevende. Videre går vedtaket ut på å arbeide for å bedre Kunnskapsdepartementets grunnfinansiering av flere av utdanninger, spesielt journalistutdanningen, medieutdanningen og sosialt arbeid.

På fakultetsstyremøtet ble det delt ut nye tall, som viste at underskuddet blir større enn det gikk fram av saksdokumentene. Det skyldes lønnsoppgjøret, som ble nesten en million kroner dyrere for SAM enn opprinnelig budsjettert.