forskningsetikk

Tok fellesprosjekt videre, ble da beskyldt for plagiat

Forskere ved Nibio tar selvkritikk på manglende informasjon da de tok et fellesprosjekt videre. Tilbake sitter skuffede forskere ved OsloMet.

Forskningsprosjekt på ville bær i Norge nådde ikke opp blant prosjektsøknader fire år på rad. Så tok deler av et samarbeid saken i sin egen hånd og da ble det støtte. Nå er det endt opp i debatt om forskningsetikk og plagiat.
Forskningsprosjekt på ville bær i Norge nådde ikke opp blant prosjektsøknader fire år på rad. Så tok deler av et samarbeid saken i sin egen hånd og da ble det støtte. Nå er det endt opp i debatt om forskningsetikk og plagiat.
Publisert Oppdatert

Forskere ved en rekke institusjoner prøvde i flere år å skaffe penger til et prosjekt som handlet om norske bær i vill natur. Om innhøsting. Om naturen. Om forbruksmønster og konsekvenser for planter.

Et stort samarbeidsprosjekt med forskere på OsloMet som initiativtakere og med bidragsytere fra flere institusjoner, deriblant stod det Ås-baserte Nibio (Norsk institutt for bioøkonomi) helt sentralt i prosjektet.

Fakta

Prosjektene

2014 WildFood

  • Increased commercialized utilization and improved management of selected Norwegian wilderness resources Målsetting: In this perspective one concentrates on the myriad sociocultural, political, economic and philosophical factors that influence food choices and habits.” How to increase use and commercial exploitation of selected Norwegian wilderness resources? Which possibilities (P) and constraints (C) exist, and how to overcome the latter in order to increase the use and commercial exploitation?”

2015 ForestFood

  • Value Creation of Norwegian Wild Resources. Increase value creation from wild Norwegian edibles by research-based innovations for sustainable and better utilization of such resources. Inkluderer: Labour market regulations, recruitment and productivity Raw material quality and processing Search for new products involving wild food

2016 WildHarvest

  • Economically, socially and ecologically sustainable harvesting, processing & distribution of Norwegian wild edible resources Målsetting: Increase value creation from Norwegian wild edible resources (NWER) by research-based innovations for enhanced and sustainable utilization of theseresources

2017 NorwegianBerries

  • Wild Berry Supply Chain in Norway. Possibilities and Challenges Målsetting: The primary objective of NorwegianBerries is to develop a knowledge base for innovation and value creation in the supply chain for Norwegian wild berries, in particularly bilberries, and thereby create business opportunities from forest resources and increase the availability of Norwegian wild berries in sales channels

2018 Wildberries

  • Norwegian wild berries – increased predictability and value creation Målsetting: main objective is to produce R&D based knowledge that will create the basis for increased commercial utilization of Norwegian wild berries

Kilde: Etisk råd, Nibio

Prosjektlederne fra OsloMet, ved Forbruksforskningsinstituttet Sifo, søkte støtte fra Forskningsrådet i fire år på rad, fra 2014-2017. Men fikk avslag hvert år på prosjektstøtte.

Etter fire år med avslag, tok Nibio prosjektet i egne hender. De spurte OsloMet forskerne om de ville søke penger igjen, men da de sa nei, søkte Nibio penger på egenhånd. Sammen med noen av de andre samarbeidspartnerne. Men Nibio-forskerne glemte å fortelle OsloMet-forskerne at de ville søke penger på kommersialisering av ville bær med i avlingspotensiale og kvalitet på bæra som fokusområde.

Og OsloMet-forskerne ble ikke invitert til å være med.

Tar litt selvkritikk

Det tar nå etisk råd ved Nibio delvis selvkritikk på, i etterkant av saken, i en uttalelse de har sendt OsloMet.

Denne uttalelsen kommer etter at OsloMet har varslet Nibio om det de mener kan være en mulig plagiat-sak.

Dette femte året man søkte, i 2018, klarte så Nibio-forskerne det man ikke hadde klart før. Nemlig å få støtte fra Forskningsrådet.

Eivind Jacobsen er instituttleder på Forbruksforskningsinstituttet Sifo ved OsloMet. Til Khrono starter han med å trekke fram følgende:

— Når det gjelder artikler og publikasjoner har vi et godt utprøvd system for å fange opp juks og plagiat. Men dette er ganske uprøvd når det gjelder prosjektsøknader. Her finnes det ikke mye erfaring, sier Jacobsen.

Ville bær

I 2014 het prosjektet Wild food. I 2015 Forrest food. I 2016 WildHarvest og i 2017 NorwegianBerries. Men ingen av årene nådde prosjektet opp.

Da de fikk avklart at OsloMet ikke ville legge inn ny søknad i 2018 tok altså Nibio prosjektet videre med utgangspunkt i kunnskap de hadde med seg inn i søknadsarbeidet fra tidligere forskning. De kalte prosjektet Wildberries. Og da oppnådde man tilslag og fikk støtte.

Forskerne ved OsloMet sier de er sjokkerte og målløse. De opplever at deres prosjekt er plagiert og stjålet, og undrer seg over at det plutselig oppnår støtte fra Forskningsrådet.

Forskerne og lederen for prosjektet ved Nibio, Inger Martinussen, er tilsvarende målløs og lei seg, for å bli beskyldt for å plagiere og dermed jukse.

— Jeg har i hele min forskerkarriere vært opptatt av etikk. Det er tøft å få slike beskyldninger rettet mot seg, sier Martinussen til Khrono.

Khrono har også tatt kontakt med prosjektlederen på OsloMet, Annechen Bahr Bugge.

Hun ber oss kontakte instituttleder Eivind Jacobsen som skal uttale seg om saken på vegne av OsloMet og Forbruksforskningsinstituttet Sifo.

Varsler om mulige etiske brudd

Eivind Jacobsen skriver til Nibio når de varslet om et mulig plagiat:

«Varselet gjelder Nibio-forsker Inger Martinussen og prosjektet wildberries (Norwegian wild berries – increased predictability and value creation), finansiert av Bionær, Norges forskningsråd. Bakgrunnen for varselet er at det kan virke som at Martinussens prosjekt wildberries har mye til felles med tidligere søknader sendt til Forskningsrådet, med seniorforsker ved Sifo, Annechen Bahr Bugge, som koordinator».

Før varselet hadde OsloMet også presentert sine innvendinger i en epost til Nibios direktør datert 14. januar 2019, der det står:

«… hvilken grad årets Nibio-søknad, der Sifo ikke var med, benytter seg av ideer/metoder/design som ble utviklet av Sifo i de tidligere Sifo-koordinerte søknadene, samt i hvilken grad Nibio-søknaden benytter seg av nettverk som i sin tid ble framskaffet av Sifo».

Forsket på dette i alle år

Instituttleder Eivind Jacobsen
Instituttleder Eivind Jacobsen

Nibio-forsker Martinussen forteller til Khrono at hun har forsket på denne tematikken i svært mange år, og daterer det tilbake til midten av 90-tallet.

— Vi har i vårt prosjekt vektlagt våre innspill til det første prosjektet, og etter mitt syn skiller det nye prosjektet seg betydelig fra det som OsloMet stod i spissen for, sier Martinussen.

Og her får hun støtte fra etisk råd:

«Etisk råd kan ikke se at Nibios søknad fra 2018 benytter seg av ideer, metoder eller design som ble utviklet av OsloMet i de tidligere søknadene. »

Og videre konklusjonen:

«Etisk råd ved Nibio kan ikke se at Nibio har brutt forskningsetiske retningslinjer ved å plagiere tidligere søknader. Etisk råd ved Nibio kan ikke se at Nibio urettmessig har benyttet seg av ideer, metoder eller design som ble utviklet av OsloMet i de tidligere OsloMet-koordinerte søknadene.»

Beklager at hun ikke informerte

Martinussen ser i etterkant at hun burde informert OsloMet-forskerne både tidligere og bedre.

Inger Martinussen, Nibio.
Inger Martinussen, Nibio.

— Jeg ser i etterkant at jeg burde informert OsloMet og prosjektlederen der om at vi kom til å sende inn en søknad på et avgrenset prosjekt der våre problemstillinger var de gjennomgående, sier hun til Khrono.

Og her er etisk råd tydelige på at dette er kritikkverdig. I uttalelsen heter det blant annet:

«Etisk råd ved Nibio mener at Nibio har vernet om grunnleggende etisk verdier, men utvist dårlig forskningsskikk med å utvise manglende åpenhet til OsloMet i starten av søknadsprosessen.»

Etterlyser bedre rutiner rundt samarbeid

På samme måte som instituttleder på Sifo, Jacobsen, er også Martinussen på Nibio opptatt av det prinsipielle i situasjonen. Hun etterlyser bedre rutiner med tanke på store samarbeidsprosjekter og søknadsarbeid nasjonalt.

— Når vi legger inn EU-søknader i tverrfaglige samarbeid, da undertegner man på at de enkelte partene bringer inn sine verdier i form av forskning og kompetanse og erfaring, som de også kan ta med seg ut og jobbe videre med, hvis søknaden eksempelvis ikke får gjennomslag. Noe sånt har vi ikke nasjonalt, sier Martinussen og legger til:

— Hadde vi hatt det så tror jeg situasjonen hadde vært langt mer ryddig for begge parter i denne saken, sier Martinussen til Khrono.

Jacobsen understreker overfor Khrono at tendensen jo er at det blir mer og mer tverrfaglig og tverrinstitusjonelt samarbeid om søknader.

— Forskningsrådet inviterer til det, og det gir også mening om vi skal bidra til å møte samfunnets sammensatte utfordringer, sier han og fortsetter:

— Noen ganger samarbeider vi. Andre ganger konkurrerer vi. Jeg tror det trengs bedre og tydeligere kjøreregler i denne type situasjoner, understreker Jacobsen.

Eivind Jacobsen og OsloMet på sin side, sier at de nå vil be om innsyn i prosjektsøknaden Nibio leverte til Forskningsrådet.

— Vil dere be Granskingsutvalget å se på saken?

— Vi vil gjerne med selvsyn se at prosjektene er så forskjellige som Nibio og etisk råd der beskriver, sier Jacobsen til Khrono.

— Vi har ikke tenkte lengre enn det, så får vi gjøre nye vurderinger i etterkant av et innsyn, legger han til.

Begge parter understreker også at man har et utmerket samarbeid med hverandre i andre prosjekter, og at man ønsker å fortsatt godt samarbeidsklima mellom instituttene.