Tøff skolestart for elever med annet skriftspråk og lite skolegang

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Skolestart for forventningsfulle elever med kort botid i Norge er rett rundt hjørnet. Blant dem finnes det elever med et annet eller ingen skriftspråk og lite skolegang fra før. 

Noen elever begynner i det forberedende kombinasjonsløpet, andre i videregående opplæring. Det de med utilstrekkelige engelskkunnskaper ikke vet, er at Utdanningsdirektoratets (Udir) løp er en utopi for de fleste av dem. 

Utdanningsløpet skiller nemlig ikke mellom elever med normal skolegang i utlandet og samme skriftspråk som nordmenn, og elever med et annet eller ingen skriftspråk og lite skolegang fra før.

I kombinasjonsløpet følger undervisningen læreplanene for 10. trinn og bygger på kunnskapen som elevene har tilegnet seg i løpet av de første ni skoleårene i Norge. Elevene mottar undervisning i norsk, samfunnsfag, matematikk, naturfag og engelsk.

Dette opplegget kan fungere for utenlandske elever med lignende skolegang i utlandet, men er utopisk for elever fra land som preges av en annen samfunnsstruktur, skriftspråk eller når de har lite skolegang fra før.

Kravet om på kort tid å tilegne seg et nytt skriftspråk, lære å lese og skrive på engelsk og norsk samtidig, og i tillegg opparbeide seg kunnskap og dybdeforståelse om demokrati, medborgerskap, konflikter, bærekraft med mer, legger ofte sten til byrden.

Problemstillingen er svært kompleks og krever relevant forskning og bedre utdanning for lærere som ønsker å jobbe på dette feltet. Det er på tide at også utdanningsmiljøene på universitetet gjør en innsats for å forske på dette temaet.

Det kan se ut som at Udirs utdanningsløp begrunnes ut fra en tanke om at norsk læres best via faglig eksponering, og at faglærere samtidig er språklærere. Men her har Udir glemt at læring forutsetter at elever har knagger, dvs. et språklig og faglig fundament å henge den nye kunnskapen på. Udir har over tid vært kjent med problemstillingen uten å gjøre noe konkret for å imøtekomme denne elevgruppens behov.

Professor Tony Burner har tidligere uttalt at elever får bedre kognitive, sosiale og relasjonelle effekter jo tidligere og jo flere språk de blir utsatt for. Han viser til forskning på fremmedspråkopplæring på barnetrinnet, der det utvilsomt kan være fordelaktig å starte tidlig med fremmedspråkopplæring. Men hvor relevant er denne forskningen for ungdom eller unge voksne fra tredjeland, med lite eller ingen engelsk- og/eller norskkunnskaper, et annet skriftspråk, og uten tilstrekkelige allmennkunnskaper om den vestlige verden, som er satt til å lære norsk og engelsk samtidig?

Professor og psykolingvist Judith Kroll i California har vist at det å lære et annet språk fører til en reorganisering i hjernen, der også vårt første språk blir påvirket. I tillegg er alle våre språk alltid aktive samtidig, og det er hjernen som foretar lynraske beslutninger om hvilke språk, ord og setningsstrukturer som brukes til enhver tid. I en læringsprosess, der ovennevnte elever lærer norsk og engelsk samtidig, kan dette føre til overbelastning.

Det vi trenger nå, er forskning som viser hva det faktisk er mulig for denne elevgruppen å lære under nåværende betingelser.