doktorgrader

To høgskoler uteksaminerte for få doktorer: — Vi tar ikke lett på det

Kunsthøgskolen i Oslo og Høgskolen i Molde skylder på pandemien for at de ikke oppfyller kravet til vitenskapelige høgskoler.

HiM-rektor Steinar Kristoffersen (t.v.) KHiO-rektor Markus Degerman (t.h.) regner med at antallet doktorgrader ved høgskolene deres vil øke framover. Akkurat nå er det lavere enn det som kreves av vitenskapelige høgskoler. Her fra Kunnskapsdepartementets kontaktkonferanse tidligere i år, der begge holdt hvert sitt innlegg.
Jørgen Svarstad
Tekst: Jørgen Svarstad
Publisert

Vitenskapelige høgskoler må kunne vise til at de har uteksaminert et visst antall doktorer de siste årene. Kravet, som er fastsatt i forskrift, gjelder både dem som vil bli vitenskapelig høgskole og dem som allerede er det.

Forrige uke kom nye doktorgradstall. De viser at to av de ni vitenskapelige høgskolene i Norge ikke har klart doktorkravet. Dette er Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) og Høgskolen i Molde - vitenskapelig høgskole i logistikk (HiM).

FAKTA

Antall disputaser

  • Kunsthøgskolen i Oslo: 2020: 7, 2021:1, 2022: 4
  • Høgskolen i Molde: 2020:6, 2021:2, 2022:5

Konkret er kravet at de vitenskapelige høgskolene skal ha uteskaminert i snitt fem kandidater hvert år de siste tre årene. Begge havner på 4-tallet. Det er særlig 2021 som trekker ned, da disputerte bare to kandidater ved HiM og kun én ved KHiO.

Vitenskapelige høgskoler er ett nivå over vanlige høgskoler på rangstigen. De har fullmakt til å akkreditere studier innenfor områder der de kan tildele doktorgrad.

— Pandemien ligger bak

Begge høgskolene skylder på pandemien.

FAKTA

Vitenskapelig høgskole

  • En utdanningsinstitusjon på universitetsnivå innenfor snevrere fagområder, med samme type ansvar og fullmakter for utdanning, forskning og forskerutdanning.
  • Kalles Specialized University Institution på engelsk.
  • Vitenskapelige høgskole har fullmakt til å akkreditere alle typer studier innenfor områder de kan tildele doktorgrad. De har dermed større fullmakter enn høgskoler med institusjonsakkreditering , som kan akkreditere studier opp til bachelornivå. Øvrige høgskoler kan ikke akkreditere studier i det hele tatt.

Kilde: Nokut/Wikipedia

— Det er er helt og holdent pandemien som ligger bak. Den gjorde at de fleste, ja jeg tror alle våre doktorander, fikk sine prosjekter kraftig forsinket, sier KHiO-rektor Markus Degerman.

Han viser til at kandidatene hadde samarbeidsprosjekter med eksterne aktører, for eksempel teatre, som måtte holde stengt.

— I 2021 hadde vi ingen disputaser på logistikk, og det skyldes nok først og fremst covid. Det er jo et internasjonalt miljø, og med en gang man får begrensninger på reisevirksomhet og internasjonale prosjekter, så blir stipendiatene veldig hardt rammet, istemmer HiM-rektor Steinar Kristoffersen.

Han sier videre at det er naturlig med svingninger, og at stipendiater kan bli forsinket når de påtar seg ekstraarbeid, for eksempel undervisning.

I 2023 anslår han at de kan få sju disputaser.

— Vi er optimistiske med tanken på framtiden, og vi jobber hele tiden med å finne ekstern finansiering til å øke antallet stipendiater, sier han.

Følger situasjonen

Også KHiO-rektoren tror dette er forbigående.

På spørsmål om de frykter avskilting, svarer Degerman:

— Vi har det som en prioritet, og vi har planlagt det slik at det ikke skal være noe problem å opprettholde den kandidatproduksjonen. Men det er klart at det vi er en relativt liten høgskole, vi har ikke så mange stipendiater inne hvert år.

Og HiM-rektoren:

— Nei, men jeg vil ikke si at vi tar lett på det. Det er en situasjon som vi er oppmerksom på og som vi følger med årvåkenhet. Og vi forsøker å finne kompenserende tiltak når vi ser at gjennomstrømmingen er ujevn, sier Steinar Kristoffersen.

Dette sier Nokut

Det er Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) som har ansvaret for å følge med på om institusjonene overholder kvalitetskravene. Dette gjelder blant annet antall disputaser.

— Ved indikasjoner på at en institusjon ikke oppfyller kravene kan Nokut sette i gang et tilsyn med akkrediteringen til en institusjon. Før vi eventuelt gjør det vil vi innhente informasjon og gå i dialog med institusjonen for å få bedre oversikt over situasjonen, sier tilsynsdirektør Nina Waaler i en skriftlig kommentar.

Når det gjelder situasjonen ved HiM og KHiO, sier hun:

— Dersom vi mener det blir nødvendig vil vi ta kontakt med dem for å få mer informasjon om situasjonen.

Viktig å være vitenskapelig høgskole

Det er viktig for HiM å være en vitenskapelig høgskole.

— Det er klart at det blir lagt merke til både i regionen og nasjonalt at vi er en vitenskapelig høgskole. Det ses nok på som et kvalitetsstempel. Det er en viktig kategori for oss å stå trygt i, sier rektor Steinar Kristoffersen.

I januar foreslo et utvalg at det skulle bli lettere for vitenskapelige høgskoler å ta skrittet opp for å bli universiteter.

Neste neste uke skal styret ved HiM få en orientering fra de to avdelingene deres med doktorprogram om hva de gjør for å bedre gjennomstrømmingen og hjelpe stipendiatene.

— For jeg tror nok generelt i sektoren at vi trenger å følge litt bedre med på stipendiatene, hvordan de trives og hva som skal til for å få dem til å lykkes. Vi må unngå en privatisering og individualisering av ansvaret, sier Steinar Kristoffersen.

khio doktorgrader akkreditering vitenskapelig høgskole nyheter nokut høgskolen i molde
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS