To høgskoler uteksaminerte for få doktorer: — Vi tar ikke lett på det

Vitenskapelige høgskoler må kunne vise til at de har uteksaminert et visst antall doktorer de siste årene. Kravet, som er fastsatt i forskrift, gjelder både dem som vil bli vitenskapelig høgskole og dem som allerede er det.

Forrige uke kom nye doktorgradstall. De viser at to av de ni vitenskapelige høgskolene i Norge ikke har klart doktorkravet. Dette er Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) og Høgskolen i Molde - vitenskapelig høgskole i logistikk (HiM).

Konkret er kravet at de vitenskapelige høgskolene skal ha uteskaminert i snitt fem kandidater hvert år de siste tre årene. Begge havner på 4-tallet. Det er særlig 2021 som trekker ned, da disputerte bare to kandidater ved HiM og kun én ved KHiO.

Vitenskapelige høgskoler er ett nivå over vanlige høgskoler på rangstigen. De har fullmakt til å akkreditere studier innenfor områder der de kan tildele doktorgrad.

Doktorgrader

Nedgang i antall avlagte doktorgrader

— Pandemien ligger bak

Begge høgskolene skylder på pandemien.

— Det er er helt og holdent pandemien som ligger bak. Den gjorde at de fleste, ja jeg tror alle våre doktorander, fikk sine prosjekter kraftig forsinket, sier KHiO-rektor Markus Degerman.

Han viser til at kandidatene hadde samarbeidsprosjekter med eksterne aktører, for eksempel teatre, som måtte holde stengt.

— I 2021 hadde vi ingen disputaser på logistikk, og det skyldes nok først og fremst covid. Det er jo et internasjonalt miljø, og med en gang man får begrensninger på reisevirksomhet og internasjonale prosjekter, så blir stipendiatene veldig hardt rammet, istemmer HiM-rektor Steinar Kristoffersen.

Han sier videre at det er naturlig med svingninger, og at stipendiater kan bli forsinket når de påtar seg ekstraarbeid, for eksempel undervisning.

I 2023 anslår han at de kan få sju disputaser.

— Vi er optimistiske med tanken på framtiden, og vi jobber hele tiden med å finne ekstern finansiering til å øke antallet stipendiater, sier han.

Følger situasjonen

Også KHiO-rektoren tror dette er forbigående.

På spørsmål om de frykter avskilting, svarer Degerman:

— Vi har det som en prioritet, og vi har planlagt det slik at det ikke skal være noe problem å opprettholde den kandidatproduksjonen. Men det er klart at det vi er en relativt liten høgskole, vi har ikke så mange stipendiater inne hvert år.

Og HiM-rektoren:

— Nei, men jeg vil ikke si at vi tar lett på det. Det er en situasjon som vi er oppmerksom på og som vi følger med årvåkenhet. Og vi forsøker å finne kompenserende tiltak når vi ser at gjennomstrømmingen er ujevn, sier Steinar Kristoffersen.

Dette sier Nokut

Det er Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) som har ansvaret for å følge med på om institusjonene overholder kvalitetskravene. Dette gjelder blant annet antall disputaser.

— Ved indikasjoner på at en institusjon ikke oppfyller kravene kan Nokut sette i gang et tilsyn med akkrediteringen til en institusjon. Før vi eventuelt gjør det vil vi innhente informasjon og gå i dialog med institusjonen for å få bedre oversikt over situasjonen, sier tilsynsdirektør Nina Waaler i en skriftlig kommentar.

Når det gjelder situasjonen ved HiM og KHiO, sier hun:

— Dersom vi mener det blir nødvendig vil vi ta kontakt med dem for å få mer informasjon om situasjonen.

Viktig å være vitenskapelig høgskole

Det er viktig for HiM å være en vitenskapelig høgskole.

— Det er klart at det blir lagt merke til både i regionen og nasjonalt at vi er en vitenskapelig høgskole. Det ses nok på som et kvalitetsstempel. Det er en viktig kategori for oss å stå trygt i, sier rektor Steinar Kristoffersen.

I januar foreslo et utvalg at det skulle bli lettere for vitenskapelige høgskoler å ta skrittet opp for å bli universiteter.

Neste neste uke skal styret ved HiM få en orientering fra de to avdelingene deres med doktorprogram om hva de gjør for å bedre gjennomstrømmingen og hjelpe stipendiatene.

— For jeg tror nok generelt i sektoren at vi trenger å følge litt bedre med på stipendiatene, hvordan de trives og hva som skal til for å få dem til å lykkes. Vi må unngå en privatisering og individualisering av ansvaret, sier Steinar Kristoffersen.

Økonomi

Bruker av reserve­potten for å redde økonomien: — Vi tømmer det vi har i skuffer og skap