Foreslår mulig forenklet vei for ni vitenskapelige høgskoler

Mandag formiddag overleverte Ingvild Marheim Larsen akkrediteringsutvalgets rapport til statsråd Ola Borten Moe. Utvalget foreslår flere lettelser i kravene, samtidig som de opprettholder mange kvalitetskrav.

• Se også: Lese hele rapporten fra utvalget

Utvalget mener blant annet at man må gå bort fra fire doktorgradsprogrammer, og de mener at man bør kunne regne med kandidater som er knyttet til programmer på andre institusjoner, slik reglene var da OsloMet og Universitetet i Sørøst-Norge (USN) ble universiteter i 2018.

universiteter

Utvalg foreslår lettelser. Ikke nødvendig med fire programmer

Enklere vei

I tråd med mandatet har utvalget også vurdert kategorien «vitenskapelig høyskole».

Utvalget anbefaler i sitt sammendrag at gitt at de innfrir akkrediteringskravene, så kan nåværende vitenskapelige høgskoler inngå i universitetskategorien. De vil få unntak for de kvantitative kravene til antall doktorgradsstudenter og kandidatproduksjon, og man har egne tallkrav for disse høgskolene.

I dag er det seks statlige vitenskapelige høgskoler: Høgskolen i Molde, Norges handelshøyskole, Norges idrettshøgskole, Kunsthøgskolen i Oslo, Arkitektur og designhøgskolen i Oslo og Norges musikkhøgskole.

I tillegg er det tre private vitenskapelige høgskoler: BI, VID og MF vitenskapelige høgskole.

Av disse igjen har VID signalisert tydelige at de har en universitetsambisjon. I tillegg har den private høgskolen Høyskolen Kristiania gjort det samme, sammen med de statlige Høgskulen på Vestlandet, Høgskolen i Innlandet og Samisk høgskole.

Vitenskapelige høgskoler er utdanningsinstitusjoner på universitetsnivå, men innen snevrere fagområder, og har samme type ansvar og fullmakter som universiteter.

Utvalget skriver at de vitenskapelige høgskolene må gjennomgå en akkrediteringsprosess for å bli universitet, men det kan vurderes en forenklet prosess. Utvalget understreker at vitenskapelige høgskoler som akkrediteres som universitet, får alle faglige fullmakter.

Samtidig foreslår utvalget at vitenskapelige høgskoler opprettholdes som institusjonskategori, fordi det kan være institusjoner som ønsker å fortsette som vitenskapelig høgskole eller som ikke vil oppfylle universitetskriteriene.

Utvalget foreslår også å opprettholde kategorien høgskole, av samme grunn som over.

Jobber for å bli universitet

Rektor Bård Mæland ved VID vitenskaplige høgskole er optimistisk etter å ha hørt utvalgslederen legge fram sin rapport.

— Her er det mange spennende forslag og en samla løsning der man ønsker både å forenkle og samtidig stille høye krav. Jeg tror dette kan bidra til større mangfold av kvalitetsuniversiteter og at man også unngår den ressurssløsingen som har vært, der målet fort er blitt å bli universitet, mer enn hvilken type kvalitetsuniversitet du skal bli, sier Mæland til Khrono.

— Jeg syns dette samla sett er veldig spennende, og så er det en del ting som er litt uklart. Det blir spennende å se hvilken tolkning man skal gjøre på en del punkter.

— Noe spesielt du tenker på her?

— Både dette kvalitative kriteriet om å gjøre en helhetlig faglig vurdering av institusjonen blir jo spennende å se hvordan man skal forstå. Og så er det en todeling av brede og smale institusjoner. VID ligger litt midt imellom, og jeg er litt spent på hvilken avgrensing som skal gjelde, svarer Mæland.

Han understreker at han liker veldig godt mange av forslagene.

— Det kan tyde på at man har lagd en profil på forslagene som vil gi en ny fase for en rekke nye universiteter i Norge, og så syns jeg det er bra at man fortsatt vil beholde en universitetskategori, men ser for seg et mangfold innenfor den. Jeg tror dette er veldig bra for Norge og vil stimulere til kvalitetsinstitusjoner og gjør at man unngår å sløse mye ressurser på bare å oppfylle en del kvantitative krav, sier Mæland.

Vil ha en selvstendig helhetlig vurdering

Akkrediteringsutvalget mener også at konsekvenser av forslagene for de andre institusjonskategoriene bør utredes.

I dag er det slik at universiteter gjennom lov om universiteter og høyskoler har fullmakt til å opprette studietilbud på alle nivåer innenfor alle fagområder, med noen unntak begrunnet i gradsforskriften.

Utvalget trekker fram at begrunnelsen til andre institusjoner for å søke universitetsakkreditering, blant annet har vært ut et ønske om å få disse fullmaktene.

For å sikre at søkerinstitusjonen kan bære alle faglige fullmakter, mener utvalget at det er nødvendig med en helhetlig vurdering av institusjonen, og at en helhetlig vurdering er et selvstendig kriterium.

«Det betyr en bredere vurdering av det som ligger i de øvrige universitetskriteriene. Eksempelvis innebærer det en vurdering av om institusjonen og kvalitetsarbeidet kan håndtere utvidede selvakkrediteringsrettigheter, og om institusjonens resultater over tid er robuste.», skriver utvalget i sitt sammendrag.

Spent på oppfølgingen

— Det blir spennende å følge med hvordan debatten blir, og hvordan dette blir tatt videre i Kunnskapsdepartementet og det politiske systemet, sier utvalgsleder Ingvild Marheim Larsen til Khrono.

— Hva tenker du er mest oppsiktsvekkende med det dere har foreslår?

— Jeg vil jo tro dette med antall doktorgrader som vi ikke er så opptatt av, men at det skal være dekkende for institusjonen, og så er det likevel disse kvantitative kravene. Det er ikke så mange som står igjen, men de som gjør det, henger veldig høyt. Det kan jo bli diskusjoner her, sier Larsen.

— Hva med forslaget om at Nokut skal ha siste ord og ikke Kongen i statsråd som i dag?

— Så lenge vi er medlem av disse internasjonale avtalene, så betyr jo det at et negativt vedtak hos Nokut ikke kan overprøves av politikerne. Det gjør jo at det allerede er mange slik bindinger, mener Larsen.

Høyre: Kvalitet og tilgjengelighet

Det var Solberg-regjeringen som i sin tid satte de moderne stopperne for å bli universitet, først i 2013 da de frøs muligheten for å endre status til situasjonen var nærmere utredet. I 2015 vedtok de strengere krav, men gjorde unntak for to som allerede var i prosess, Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og OsloMet.

Begge to har nettopp ytret ønske om nettopp de lettelsene som utvalget nå foreslår.

Universiteter

Ferske universiteter anbefaler lettelser for de som kommer etter

Kari-Anne Jønnes (H) i utdanningskomiteen på Stortinget sier at de ikke har rukket å se på detaljene i utvalgets forslag ennå.

— Vi skal bruke tid både på utvalgets arbeid og på høringsinnspillene når de kommer, og vil konkludere etter hvert. For Høyre er kvalitet og tilgjengelighet avgjørende viktig. Systemer som sikrer kvalitet i høyere utdanning er viktig for oss og det er viktig for utviklingen av kunnskapsnasjonen Norge framover, svarer Jønnes.

Fortsatt høye krav

Rektor for Høgskulen på Vestlandet (HVL), Gunnar Yttri, er glad for at høye kvalitetskrav fremdeles ligger til grunn for å bli akkreditert som universitet.

— Det viktigste er at de nye kriteriene som er foreslått ikke senker kravene om høy kvalitet i utdanning og forskning. Det vil ikke bli lettere å bli universitet om noen tror det, mener Yttri.

— Tvert imot blir kvalitetskravene styrket og modernisert, og vi legger vekk noen av de særnorske kravene. Det er bra for hele sektoren at vi legger oss på en internasjonal standard.

— Vi bygger det nye Universitetet på Vestlandet på grunnlag av gjeldende kriterium. Dersom kravene blir endret i tråd med det ekspertutvalget har foreslått, så vil vårt universitet stå ekstra støtt, sier Yttri i en nyhetsmelding på hvl.no.

Han sier også at utvalget hadde i oppdrag å se på og har diskutert, om man burde ha en eller flere kategorier for universiteter, eksempelvis profesjons-, regions- eller forskingsuniversitet.

Utvalget har konkludert med at man ikke bør låse universitetene til en profil. Yttri sier til dette at han skjønner at det kan være vanskelig å få til gode kriterier rundt en slik oppdeling.

— Samtidig er det viktig med en mangfoldig sektor. Vi fyller ulike roller og har ulike faglige profiler, og jeg tror vi vil se mer slik variasjon, trekker Yttri fram, som av denne grunn minner om at de nye reglene bør vurderes opp mot det pågående arbeidet med endringer i finansieringssystemet.