To heldige blant 984 søkere

Masteropptaket er klart ved de fleste utdanningsinstitusjoner i Norge.

Khrono har snakket med to studenter som kom inn på akkurat det masterstudiet de ønsket — Det tverrfaglige masterprogrammet «Organisasjon, ledelse og arbeid» ved Det Samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO).

Line Stig Alexandersen kommer til dette studiet fra bachelorstudiet i sosiologi ved NTNU, mens Tobias Aardal har tatt en bachelor i innovasjon og forretningsutvikling ved Høyskolen Kristiania.

Line Stig Alexandersen sier koronasituasjonen påvirket hennes mastervalg.

— Jeg var usikker på om jeg skulle ta et pauseår etter bachelor eller ikke. Men da jeg måtte dra vekk på grunn av korona, merket jeg at jeg savnet campuslivet. Jeg skjønte at jeg måtte tilbake til det, sier hun.

Så hvorfor velger Alexandersen og Aardal å begynne på Universitetet i Oslo?

Les også

Kunnskapsdepartementet ber IB rydde opp i karakterrot

For Alexandersen er det rent faglige grunner.

— Den spesialiseringen jeg var interessert i fantes ikke ennå ved NTNU. Jeg hadde også hørt ekstremt mye bra om den masteren på UiO, og at UiO tar samfunnsvitenskapelige studenter på alvor, sier hun til Khrono.

Aardal har hele tiden visst at han ville ta en master, men han var usikker på hvilken retning han ønsket å gå i.

— Jeg fant ut om denne linjen, og leste meg opp. Det så ut som noe å prøve, og så var det fint at det fantes muligheter som ikke kostet 200.000 kroner. Jeg er fornøyd med å komme inn, sier han til Khrono.

Populært med tverrfaglige mastere

Universitetet i Oslo har meldt at de tverrfaglige masterprogrammene var særlig populære hos dem i år. Masteren i Organisasjon, ledelse og arbeid har hatt en jevn vekst i antall søkere de siste fem årene fra 794 søkere i 2016 til 984 søkere i år. De tok inn 60 studenter i år.

Alexandersen og Aardal kommer fra ganske forskjellige bachelorstudier. Hvorfor valgte de begge dette masterstudiet?

— Jeg var på Berkeley i California et semester og tok noen sosiologirettede fag der. Jeg hadde også et fag på Høyskolen Kristiania som het organisasjon og ledelse. Jeg brukte noen teorier fra det faget i bacheloroppgaven min, og syntes det var interessant, sier Aardal.

Alexandersen på sin side har alltid tenkt at hun vil jobbe med mennesker.

— Da jeg startet på sosiologi trodde jeg at jeg skulle bli lærer. Jeg har funnet ut at det ikke er helt rett for meg, men det finnes heldigvis mange andre muligheter. Og denne masteren åpner opp mange dører, og er midt i blinken med tanke på den interessen jeg fant i organisasjonssosiologien, sier hun.

— Masteren har både et menneskelig aspekt og gir et interessant teoretisk innblikk, legger hun til.

Trives godt i rollen som student

Line Stig Alexandersen forteller at hun begynte å studere rett etter videregående.

— Det var en omveltning. Det tok meg litt tid å bli student, men det hjelper å komme inn i en rutine. Jeg flyttet til en helt ny by, og kjente ingen. Da handler det om å bygge relasjoner og lære seg nye måter å lære på, sier hun.

Hun har tenkt at en bachelor i sosiologi ikke gir henne trygghet nok på arbeidsmarkedet.

— Jeg måtte ha noe mer. Da korona inntraff dro jeg hjem til familie i Bærum. Det var rart å ikke være i studentbyen min med venner. Da merket jeg hvor mye jeg liker å være student, så jeg ble overlykkelig da jeg kom inn på denne masteren. Nå blir jeg nesten stressa av å tenke på at jeg skal være ferdig å studere om to år, sier hun.

Drømmer om å starte opp noe selv

Tobias Aardal har hele tiden vært klar på at han måtte ta en master.

— Man hører mye om hvor vanskelig det er å få jobb uten master. Det er mye konkurranse, så man må prøve å skille seg ut på så mange måter som mulig. Jeg prøver å gripe alle muligheter til utveksling, master og jobber ved siden av, sier han.

— Jeg trives veldig godt som student, sier Aardal.

Alexandersen liker at masteren i organisasjon, ledelse og arbeid ikke er knyttet spesifikt til noen sektor eller yrke.

— Det er mange muligheter. Jeg er interessert i hvordan organisasjoner er bygget opp — det å forstå dem er svært interessant. Det er mange yrker som kan håndtere slike elementer. Jeg tror jeg kunne fått bruk for min kunnskap blant annet innenfor HR og ulike konsulentjobber. Kunnskap jeg forhåpentligvis får etter denne masteren, sier hun.

Aardal kan godt tenke seg å starte opp noe selv.

— Jeg har alltid vært interessert i det, siden jeg har vokst opp i en familiebedrift. Det virker motiverende å jobbe for seg selv, heller enn andre. Hvis jeg ikke gjør det, er det mye forskjellig man kan gjøre, med en slik bred utdannelse, så man kan jo velge hvor man vil jobbe seg opp. Han tenker høyt:

— I et plateselskap eller et IT-selskap?

Ny, og klar for å bli kjent med folk

Line Stig Alexandersen gleder seg til å være litt tettere på medstudentene enn man får på et massestudium som sosiologi på bachelornivå.

— Jeg gleder meg til å bli kjent med foreleserne. Kanskje blir det mulighet for teamarbeid, spør hun.

Hun vet at i hvertfall i ett av emnene hun skal ha til høsten vil undervisningen skje digitalt, men hun håper det vil være mulig med en del fysiske møter.

— Jeg er helt ny på UiO. Jeg kjenner foreløpig ikke så mange, så jeg ser fram til å bli kjent med mine nye medstudenter både av og på campus, sier hun.

Tobias Aardal sier at all undervisning den siste tiden hans på bachelorstudiet foregikk på nett.

— Man måtte jobbe mer selvstendig. Jeg har alltid likt å dra på skolen og jobbe, og være hjemme og gjøre andre ting. Og det har vært fint å jobbe med andre, så det var litt utfordrende, sier han.

Han regner med at korona vil påvirke hans første semester som masterstudent og.

— Men vi er en liten klasse, og mange av restriksjonene er lettet på nå. Jeg ser for meg at vi kan være en del på universitetet. Jeg håper det skal gå bra, sier han.