Høgskolen i Oslo og Akershus på Kjeller har Norges største miljø for yrkesfaglærerutdanning, her fra yrkesfagdagen i desember 2015. Rektor Curt Rice ber nå om midler for å kunne trappe opp tilbudet nasjonalt. Foto: Eva Tønnessen
Høgskolen i Oslo og Akershus på Kjeller har Norges største miljø for yrkesfaglærerutdanning, her fra yrkesfagdagen i desember 2015. Rektor Curt Rice ber nå om midler for å kunne trappe opp tilbudet nasjonalt. Foto: Eva Tønnessen

Ønsker 300 mill ekstra til satsing på yrkesfag og digitalisering

Rektor Curt Rice ved Høgskolen i Oslo og Akershus ber om nær 300 millioner kroner i ekstra midler fram mot 2020.

Publisert   Sist oppdatert

Alle universiteter og høgskoler er bedt om å komme med innspill til statsbudsjettet for 2018 og årene fram mot 2020 innen 1. november. Her får de komme med ønsker utover det som dekkes av den ordinære rammebevilgningen fra Kunnskapsdepartementet.

Rektor Curt Rice (bildet under) på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har laget en ønskeliste som høgskolestyret skal behandle på møtet 4. november. Der står blant annet penger til en stor nasjonal satsing på yrkesfag, som Rice håper å få drøyt 90 millioner kroner til  i løpet av de tre årene.

Han vil også ha penger til å digitalisere høgskolen og til å pusse opp høgskolens bygninger i Oslo sentrum, tilsammen nesten 300 millioner kroner på tre år.

(Foto: Øyvind Aukrust)

Vi foreslår en betraktelig satsing og gir dermed regjeringen en mulighet av dimensjoner for å få løftet yrkesfag-lærer-utdanningene.

Curt Rice
Rektor, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

En mulighet av dimensjoner

— Vi foreslår en betraktelig satsing og gir dermed regjeringen en mulighet av dimensjoner for å få løftet yrkesfaglærerutdanningene. Det hadde vært utrolig bra for utdanningene nasjonalt. Og dette er en satsing vi ikke kan få til hvis vi ikke får midler utenom den ordinære rammebevilgningen, sier Rice.

— Det er rundt halvparten av elevene i videregående utdanning som velger yrkesfag og utdanning av yrkesfaglærere bør prioriteres høyere. Regjeringen har vært opptatt av dette, og vi stiller opp, sier han.

UiO-ønsker: Ber om mer til bygg

Universitetet i Oslo (UiO), ber i sitt innspill til bevilgninger utenfor rammen i 2018 først og fremst om penger til å dekke etterslep på vedlikehold av bygg. Universitetet har beregnet etterslepet til å beløpe seg til rundt 8,6 milliarder kroner og UiO søker fra 2018 om en årlig tildeling på 860 mill. kroner, fordelt med 280 mill. kroner til tekniske oppgraderinger og 580 mill. kroner til funksjonell oppgradering

Disse pengene ber UiO om å få utenom den ordinære rammebevilgningen, fordi dette er dette er noe som er umulig å få gjennomført uten at det får store konsekvenser for det universitetet egentlig skal drive med; utdanning, forskning, formidling og innovasjon, går det fram av UiOs innspill til Kunnskapsdepartementet.

«Hvis skulle ha tatt igjen alt nødvendig vedlikehold og oppgradering i løpet av en tiårsperiode, ville det krevd hele 40 prosent av universitetets bevilgning», heter det.

Se også: UiOs vedtak om budsjettinnspill utenfor rammen

Landets største

Høgskolen i Oslo og Akershus har landets største miljø for yrkesfaglærerutdanning og yrkespedagogikk. Her tilbys treårige lærerutdanninger for sju av de åtte yrkesfagene som tilbys i videregående skole, og i tillegg praktisk/pedagogisk utdanning for yrkesfag, master i yrkespedagogikk og videreutdanninger og oppdragsvirksomhet.

I brevet til Kunnskapsdepartementet peker Rice på at økt innsats på yrkesfag ikke er politisk omstridt. Snarere tvertimot, påpeker han, og mener det er rimelig å vente varig økt oppmerksomhet og ressursinnsats på dette feltet. Han viser til at regjeringen vil satse på yrkesfagene, og at Arbeiderpartiet har programforslag som bare avviker i nyanser.

Versjon 1.0

På HiOAs ønskeliste står også 100 millioner kroner til det som kalles «Digital høgskole, versjon 1.0»., fordelt på årene 2018, 2019 og 2020. Pengene skal sikre ekstra kraft i arbeidet med å digitalisere høgskolen og som det står: «…sikre at HiOA skal kunne ta en tydelig rolle i sektoren i digitaliseringsarbeidet».

— Dette er også en veldig viktig satsing for oss, sier Rice.

— Men er ikke det lite ambisiøst å kalle det versjon 1.0?

— Nei, fordi vi befinner oss nærmere versjon 0.5 i dag, sier Rice, som foreslår 25 millioner ekstra i 2018, 40 millioner i 2019 og 35 millioner i 2020 til å digitalisere alle oppgaver som kan digitaliseres.

«En ny type student stiller krav til en ny type utdanning», står det, og dermed må relevant informasjon presenteres på nye måter, tilpasset den enkelte students behov.

I digital høgskole, versjon 1.0, skal HiOA posisjonere seg som en «moderne og brukerorientert utdannings- og forskningsinstitusjon for kunnskapsutvikling og som aktiv tilrettelegger for læring gjennom bruk av teknologi», som det står.

(Foto: Nicklas Knudsen)

Penger til oppussing

Også på ønskelisten står 30 millioner ekstra per år til infrastruktur i høgskolens bygninger i Oslo sentrum. Rice viser til at byggene på høgskolen i økende grad er utidsmessige og lite tilpasset nye læringsformer. I alt leier høgskolen 170.000 kvadratmeter til sin virksomhet, og 85 prosent av dette er i Oslo sentrum.

«Studentene stiller andre krav til arealbruk og lokaler enn tidligere og undervisningen må reflektere nye arbeidsmåter. Det er derfor behov for å oppgradere store deler av bygningsmassen de kommende årene», står det i brevet, der det anslås at oppgraderinger av 2500-3000 kvadratmeter per år vil være nødvendig. Kostnaden for dette er beregnet til 25-30 millioner kroner per år.

«Dette kan vi ikke dekke innenfor egen ramme uten å redusere bevilgningen til utdanning og forskning», skriver Rice.