Sykepleiestudentene er blant landets flittige, her gjennomfører 6 av 10 studiet på normert tid, mens totalt gjennomsnitt på landet er 4 av 10. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Sykepleiestudentene er blant landets flittige, her gjennomfører 6 av 10 studiet på normert tid, mens totalt gjennomsnitt på landet er 4 av 10. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Svikter på gjennomføring

Høgskolestudenter gjør seg raskere ferdig med bachelorgrad enn universitetsstudentene. På masternivå er det motsatt.

Publisert   Sist oppdatert

Totalt har bare drøyt 40 prosent av bachelorstudentene i Norge som begynte høsten 2010 fullført utdanningen sin på tre år, viser Tilstandsrapport i høyere utdanning. Lav gjennomføring og høyt frafall både på bachelor- og masternivå er ifølge rapporten et gjennomgående problem blant norske universiteter og høgskoler.

Det er stor variasjon mellom de ulike institusjonene, men selv for de som gjør det best, burde det være potensial for forbedring, står det i rapporten.

Det er flere måter å måle frafall på, men uansett hvilken metode som brukes så mener kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at lav gjennomstrømning peker seg ut som en utfordring for hele sektoren.

— Det er mye som tyder på at vi kaster bort verdifulle ressurser og krever for lite av studentene, sa han da rapporten ble lagt fram onsdag formiddag.

Les også:

Flere målemetoder

En måte å måle gjennomstrømning på er å sjekke hvor mange av studentene som begynte studiene høsten 2010 som fullførte graden, hvor mange som fortsatt er studenter og hvor mange som har falt fra. Tallene i Tilstandsrapporten viser at for hele sektoren hadde 17,8 prosent av studentene som begynte høsten 2010 falt fra, 39 prosent var ikke ferdige med studiene, mens 43,1 prosent hadde fullført graden.

Tilsvarende målinger for kullene som startet høsten 2009 og høsten 2008 viste omtrent samme andeler for gjennomføring og frafall.

En annen metode er å måle hvor stor andel av studentene som oppnådde graden som hadde gjennomført studiet på normert tid. Blant bachelorstudentene på statlige høgskoler er denne andelen betydelig høyere enn på universitetene. På de statlige høgskolene gikk andelen bachelorstudenter som fullførte på normert tid opp fra 51,99 prosent i 2012 til 52,35 prosent i 2013.

På universitetene var det bare 32,65 prosent av bachelorstudentene som fullførte på normert tid i 2012, sammenlignet med 32,06 prosent i 2012.

Flinke sykepleiere

Profesjonsutdanningene skiller seg ut med bedre tall. For eksempel gjennomførte 60 prosent av sykepleierstudentene på normert tid, mens drøyt halvparten av studentene på barnehagelærerutdanningene ble ferdige på normert tid. Blant allmenlærerne blir cirka halvparten ferdige til normert tid, mens andelen er litt lavere blant ingeniørstudentene.

— Det er også store variasjoner i fullføring mellom fagområdene, og fagsammensetning er derfor trolig en bedre forklaring enn institusjon. Det er likevel forskjeller mellom institusjoner som er verdt å påpeke. Mens høyskolene jevnt over har best gjennomstrømming på bachelornivå, har universitetene best på master, men på begge nivåene er gjennomføring på normert tid lav. Kunsthøyskolene skiller seg positivt ut med høy gjennomføring, mens private vitenskapelige høyskoler ligger særlig lavt, står det i Tilstandsrapporten.

En tredje måte å måle gjennomstrømning på er å se på hvor mange studenter som fullfører i henhold til den utdanningsplanen de selv har lagt. Her er andelen mye høyere, i snitt oppnår 85,8 prosent de studiepoengene de selv har sagt de skal ta. Det var nesten akkurat samme andel som året før, og det er heller ikke så store variasjoner mellom institusjonene. På universitetene er andelen 83 prosent og ved statlige høgskoler 88,7 prosent.

Forsatt stor frafall på HiOA

På Høgskolen i Oslo og Akershus hadde 27,4 prosent av bachelorstudentene som begynte høsten 2010 falt fra våren 2013. Det er en litt lavere andel enn fjorårets tilstandsrapport viste, da frafallet var på 28,5 prosent.

Blant bachelorstudenter som hadde oppnådd graden våren 2013, hadde 52,13 fullført på normert tid, og det er noe lavere enn året før. Andelen studenter som følger sin egen utdanningsplan, det vil si tar så mange studiepoeng som de har sagt meldt seg opp til, er nokså stabil på tett oppunder 90 prosent.

Blant masterstudentene på HiOA er det bare en tredjedel som gjennomfører på normert tid, men det var likevel en svak økning fra året før.

Studiedirektør Marianne Brattland ved HiOA sier at indikatormålinger som de tilstandsrapporten inneholder er nyttige og viktige, og gir et bilde over tid.

— At enkeltmålinger varierer noe opp eller ned skal vi ikke tillegge for stor vekt. Det er mange forhold som spiller inn her, sier hun.

Hun sier at HiOA jobber for å få opp andelen som gjennomfører på normal tid.

— Vi jobber med å øke andelen som gjennomfører på normert tid både på master- og bachelorutdanningene, blant annet med tettere oppfølging av studentene og med særlig fokus på masteroppgaven, som vi ser er utfordrende for mange av våre studenter. At gjennomføring på normert tid på masterutdanningene har økt er derfor gledelig. At frafallet har gått ned er jeg selvsagt også glad for. Her har det blant annet vært jobbet mye med å gi god informasjon om de ulike utdanningene slik at studentene har god kjennskap til studiene før de takker ja til studieplassen. Ulike former for veiledning av studentene er områder vi jobber med for øke studiekvaliteten og resultatene, sier hun.

Mye kan gjøres

Ifølge en  rapport fra det danske forskningsinstituttet Clearinghouse Educational Research, som er sitert i Tilstandsrapporten, er det mye institusjonene kan gjøre for å minske frafallet blant studentene.

Forskerne har gjort en samlet kunnskapsstudie over forskning som finnes på feltet og trekker fram følgende faktorer: Ikke ha for mange studenter per lærer, bruk mye penger per student/lærer og ha høy forskningsaktivitet blant personalet. Forhold ved læringsmiljøet og studienes innhold kan også påvirke frafallet, ifølge de danske forskerne.

«Forskningen viser at institusjonene kan hindre frafall ved å forbedre studentenes faglige integrering i form av akademiske prestasjoner og framgang, øke studentenes indre motivasjon for å studere, og legge  til rette for større innsats. En spansk studie har vist at en undervisningsform som krever aktive studenter og som benytter studentenes forkunnskaper, er gunstig for å motivere studentene og dermed forhindre frafall. Noen studier har dessuten påvist en sammenheng mellom studentenes tilfredshet med undervisningen og gjennomføring», står det.

Les også:

(De uavhengige universitets- og høgskoleavisene Khrono, På Høyden i Bergen, Universitetsavisa i Trondheim, Uniforum ved Universitetet i Oslo og Panorama ved Høgskolen i Molde samarbeider om dekningen av Tilstandsrapporten i høyere utdanning og Forskningsbarometeret. Det kommer flere saker i løpet av dagen.)