Debatt Kent Hansen

Til utdannings­institusjonene – en beklagelse, en takk og en bønn

I kampens hete blir vi selvsentrerte, selvopptatte og egoistiske. Vi mener ingenting vondt ved det, vi er bare bekymret for utdanninga og fremtiden vår, skriver studentlederen i Sykepleierforbundet.

I kampens hete blir vi selvsentrerte, selvopptatte og egoistiske. Vi mener ingenting vondt ved det, vi er bare bekymret for utdanninga og fremtiden vår, skriver kronikkforfatteren.
I kampens hete blir vi selvsentrerte, selvopptatte og egoistiske. Vi mener ingenting vondt ved det, vi er bare bekymret for utdanninga og fremtiden vår, skriver kronikkforfatteren.
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Koronapandemien har vært hard mot oss alle. Hverdagen slik vi er vant til fikk en brå slutt når landet stengte ned i mars. De trygge livene våre ble plutselig truet av frykt, usikkerhet, uvitenhet og endring. Fra å leve fritt den ene dagen, til at landet stengte ned den neste. Noen er hardere rammet enn andre, men alle er vi påvirket av «koronaåret 2020».

At studentene er blant de som er rammet har vi nok alle fått med oss, gjennom gjentatte medieinnlegg, facebookposter og uttalelser fra politikere som Henrik Asheim, Mathilde Tybring- Gjedde, Bent Høie og sikkert flere. Som studentnestleder i NSF Student (Norsk Sykepleierforbund), er jeg en av to som på fulltid representerer over 14 300 sykepleierstudenter. Siden pandemien kom til Norge, har vi fått mange henvendelser fra studenter som har fått studiehverdagene sine endret som følge av pandemien. Og jeg skal ikke lyve, mange er misfornøyde med utdanningsinstitusjonene, og hvordan dere håndterer situasjonen. Og til utdanningsinstitusjonene vil si:

Beklager

Beklager. Jeg vil at dere skal vite at vi ser dere. De siste månedene har vært tøffe, også for dere. Jeg beklager på vegne av studentene at vi kan være litt irritable, litt kravstore, litt sinte, og litt mye. Den ene tingen jeg håper dere har i bakhodet er at dette er snakk om livet vårt. Dere har en sikker jobb, men for oss er det ingenting som er sikkert lenger. De valgene dere tar påvirker hele livene våre. Vi har fått flere henvendelser fra studenter som risikerer å måtte sette utdanningen på vent som følge av at praksis ikke kan tilrettelegges og gjennomføres. Studenter som må i karantene som følge av covid, og som dermed får mer fravær enn tillatt. Det sinne, irritasjonen og kravstorheten er et resultat av at vår trygghet og vår framtid trues.

Dere fortjener en takk for den innsatsen dere har lagt ned for å sikre studentene en god studiehverdag. Jeg forstår at situasjonen også har, og fortsatt er usikker for dere.

Kent Hansen

I kampens hete blir vi selvsentrerte, selvopptatte og egoistiske. Vi mener ingenting vondt ved det, vi er bare bekymret for utdanninga og fremtiden vår. Det å stå i fare for å måtte utsette studiet sitt ett år oppleves ganske dramatisk, og det ér dramatisk. Dette betyr ikke at jeg ikke mener at vi som studenter har rett til å reagere slik vi gjør! For jeg mener absolutt at studentene skal reagere når vår trygghet trues! Jeg ønsker bare at dere skal forstå hvorfor vi reagerer. Jeg ønsker bare å si beklager for at vi av og til kan bli litt vel revet med.

Takk

Kjære utdanningsinstitusjon, takk! Pandemien har vært tøff for dere også. Campusene måtte stenge ned. Undervisningene måtte legges om til digitale undervisninger, kanskje til og med uten at dere har fått noe ekstra opplæring i digitale hjelpemidler. Også deres arbeidshverdag ble snudd på hodet. Jeg har vært så heldig at jeg har fått reist rundt på noen utdanningsinstitusjoner, mens smittetrykket enda var nokså lavt tidlig i høst. På den ene skolen jeg besøkte gikk foreleser – etter hver klasse – og vasket av alle seter og bordplater med overflatesprit. Dette er nok bare et lite, på mangel eksempler på at pandemien har ført til at også dere må trå litt ekstra til. Dere fortjener en takk for den innsatsen dere har lagt ned for å sikre studentene en god studiehverdag. Jeg forstår at situasjonen også har, og fortsatt er usikker for dere.

Sykepleierstudiet består av rundt halvparten praksisstudier. Dermed kommer jeg ikke unna å snakke om praksis. Kanskje den største bekymringen og frustrasjonen blant studentene er knyttet til praksisstudiene. Her ligger kanskje også den største utfordringen for dere? De forskjellige utdanningsinstitusjonene har løst utfordringene med praksis og korona på mange måter. Jeg vil takke dere for de tilretteleggingene dere har gjort for oss, studentene. Det er kanskje også her dere har fått mest kritikk fra studentene. Takk for at dere står i det, og fortsetter å prøve å tilrettelegge for oss.

Bønn

Jeg har også en bønn til dere. Vær så snill og informer oss. Vi opplever at mye av de henvendelsene vi får kunne vært unngått dersom studentene hadde fått nok informasjon. Og det kan være at dere kjenner på at studentene er godt informert, men så oppleves det ikke slik for studentene. Ta dere tid til å snakk med oss, og lytt til oss. Dersom dere heller ikke har svarene så er det greit. Men fortell oss det. Fortell oss at «dette har vi ikke svaret på akkurat nå, men vi gjør det vi kan for å sikre deres utdanning». En åpen dialog skaper tillitt, og trygghet. Og det er det vi studenter egentlig trenger nå, trygghet.

Lytt til oss, spør oss om råd. Det kan være vi sitter på svarene. Vi ønsker å komme oss igjennom denne pandemien sammen med dere. Dere er ikke alene.

Takk.

Powered by Labrador CMS