Til minne om Ragnar Evensen jr

Det er lett å ta det for gitt at norske utenlandsstudenter har en studentsamskipnad, at vi som studenter har landslag, lokallag og utvalg som har mulighet til å danne et nettverk der vi studerer i utlandet. Vi tar det som en selvfølge at vi skal høres av politikere og tas seriøst når vi forkynner, men glemmer kanskje hvordan det ble slik og hvorfor vi har denne muligheten.

Svaret på dette er at det har vært veldig mange før oss som har kjempet for at det har blitt slik. En av disse var Ragnar Evensen jr. Han var ANSAs første formann og gikk dessverre nylig bort. Han var første formann i perioden 1956 – 1957, og er en av pionerene i vår flotte forening. Vi lyser fred over hans minne, og takker for innsatsen i ANSA.

Ragnar Evensen jr flyttet til Sveits høsten 1952 for å begynne sine ingeniørstudier ved ETH. På denne tiden lå store deler av Europa i ruiner, men oppbygningen var begynt. Midt på 50-tallet var det allerede omlag 30 prosent av alle norske studenter som studerte ute. Store grupper, i hovedsak på lærestedene i Tyskland, Østerrike, Sveits og Storbritannia. Flere studenter kom direkte fra militærtjeneste som okkupasjonstropper i Tysklands-brigaden, til studier ved ulike universiteter rundt om i Europa.

I sin tale i forbindelse med ANSAs 60-års jubileum i 2016 sa Ragnar Evensen jr følgende om denne perioden: «Når vi ser gamle filmer fra den tiden, virker det hele håpløst gammeldags. Men jeg kan forsikre dere om at vi følte at vi tok del i en moderne verden i stor utvikling. Vi som dro ut i den store verden i 50-årene hadde som barn og ungdom opplevd krig og okkupasjon, og var merket av det på godt og vondt. Vi levde i et spenningsfelt mellom voldsom optimisme i gjenoppbyggingsfasen hjemme i Norge, samtidig som den kalde krigen, med alle sine trusler, var en realitet, som nådde høydepunkt akkurat i disse årene.»

I denne perioden, i løpet av sin studietid, var Ragnar Evensen jr en av studentene som tok del i etableringen av ANSA. I 1956 ble han valgt til foreningens første formann, og ledet interrimstyret under oppstarten. Med helt blanke ark, uten medlemmer, økonomi eller apparat av noe slag skulle de stable organisasjonen på beina i løpet av 6 – 8 uker, før høstsemesteret startet ute i Europa. I løpet av kort tid fikk han og styret sikret midler til et årsbudsjett, lånt kontorrom hos Norsk Studentsamband (senere NSO), sikret en skrivemaskin med støtte fra Ingeniørforeningen, Lægeforeningen og Industriforbundet, ansatt en kontordame og en midlertidig generalsekretær på halvdags utlån fra Kunnskapsdepartementet. En handlekraftig ung mann.

«Spennende og lærerikt for oss som fikk være med på begynnelsen, og til tider dramatisk i en brytningstid der forholdet til de politiske myndigheter og mellom studentorganisasjonene innbyrdes skapte en god del strid og problemer den første tiden, til systemet fant sin plass», som han selv beskrev det.

Det første året som formann ble også begivenhetsrikt for Ragnar Evensen jr. Høsten bød på dramatisk tider i Europa, med oppstand i Ungarn som ble slått hardt ned av russerne, og en kortvarig krig i Egypt om kontroll over Suezkanalen. Denne høsten fikk Evensen og ANSA-styret mye jobb med å få frigjort norske studenter som ble arrestert etter å ha jobbet som grenseloser på ungarsk-østerriksk grense. Og Evensen samarbeidet med Norges ambassadør i Sveits i planleggingen av evakuering av norske studenter ved en eventuell storkonflikt.

Etter sin egen studietid har Ragnar Evensen jr fremdeles holdt kontakt med organisasjonen han selv var med å stifte. Det har uten tvil betydd mye for flere generasjoner med norske utenlandsstudenter og tillitsvalgte. Han var en samfunnsengasjert, imøtekommende og kvikk mann. Han var oppdatert på verden og samfunnet rundt seg og hans engasjement smittet enkelt til de han møtte. Jeg tør hevde at ingen av dagens utenlandsstudenter og organisasjonens tillitsvalgte som møtte Ragnar, var uberørt av hans inspirerende fremtoning.

Vi lyser fred over Ragnars minne.

Hanna Flood, president i ANSA