Nord universitet
Tidligere rektor stiller til styreverv: — Uproblematisk
Bjørn Olsen gikk på dagen som rektor ved Nord universitet. Nå ønsker han å representere de ansatte i styret ved universitetet.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Over to år har gått siden Bjørn Olsen gikk av som rektor ved Nord universitet.
Olsen gikk av på dagen i januar 2019 som følge av et visst press og blant annet samarbeidsutfordringer med deler av styret. Avgangen skjedde midt under den tøffeste striden om nedlegging av flere studiesteder ved Nord. En sak der også Kunnskapsdepartementet spilte en viktig rolle.
Olsen fikk med seg en sluttpakke ut døren. Rektoren beholdt lønns- og arbeidsvilkårene som rektorstillingen innebærer ut åremålsperioden, til 31. desember 2020, og fikk forskningstermin uten undervisningsplikt i samme periode.
Olsen er nå tilbake i vanlig jobb som professor ved Handelshøgskolen ved Nord universitet, og ønsker igjen å ta på seg et tillitsverv.
Nord universitet skal denne våren velge nye styremedlemmer for perioden 2021-2025, og de fleste av de sittende styremedlemmene kan bli byttet ut.
Den tidligere rektoren bekrefter at han stiller til valg etter å ha blitt spurt.
— Nord universitet er en mangfoldig organisasjon som jeg kjenner godt etter 30 år som ansatt. Som tidligere rektor har jeg også god innsikt i organisasjonen, og jeg mener tidligere rektorer kan bidra med mye kunnskap i et styre.
Han mener langt flere tidligere toppledere burde stille seg disponible som styremedlemmer.
— Dette gjelder både tidligere rektorer og dekaner. Å utøve rollen som styremedlem til beste for universitetet krever et helhetsblikk, kunnskap, erfaring, samt teft til å fange opp hva som rører seg i sektoren og internt. Som tidligere dekan og rektor har jeg svært god innsikt ikke bare i ledelsen av et fakultet, men også helheten i universitetet.
— God forståelse
Nord universitet har lagt en seks år langt turbulent styreperiode bak seg og har vært på den storpolitiske dagsorden når det gjelder studiestedstruktur og også rundt diskusjon om doktorgradsprogram blant annet. Før dette handlet debatten om om daværende Universitetet i Nordland skulle fusjonere med Høgskolen i Nord-Trøndelag og Nesna.
Kunnskapsdepartementet forlenget i desember 2018 styreperioden for det sittende styret med to år, noe som betyr at de eksterne representantene og styreleder har seks år bak seg.
(LES VIDERE ETTER AnnonseN)
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
Da Khrono tok en rundspørring i desember, ble det klart at minst en plass i styret ble ledig. Roar Audun Tromsdal blir pensjonist og bekreftet at han ikke stiller til gjenvalg.
Olsen stiller til valg for en plass i styret som medlem fra undervisnings- og forskningspersonalet for fast ansatte.
— Er det problematisk for en tidligere toppleder å sitte i et styre?
— Det er mulig at noen har meninger om det. For meg er det uproblematisk. Dette er en annen rolle. Jeg har en god forståelse av styrets rolle, formål og rammene for virksomheten, sier Olsen.
Mener det kan være en fordel
— Vi har ikke reflektert mye over dette, men rent prinsipielt mener jeg det er ok, sier leder av Forskerforbundet ved Nord universitet, Robin Munkvold.
Han er enig med Olsen i at det kan være en fordel for et styre å ha den erfaringen som en tidligere toppleder har.
— En tidligere rektor kjenner organisasjonen veldig godt. Dessuten er et styre sammensatt av personer med ulike roller og perspektiver. Det høres fornuftig ut å ha med en tidligere rektor, sier Munkvold, som poengterer at det er en demokratisk prosess som ligger bak et eventuelt valg av Olsen.
Dette ønsker han å ha fokus på
Blir Olsen valgt inn i styret for den neste fireårsperioden peker han på flere saker som vil bli viktige. Olsen trekker fram å få ned bruken av midlertidige stillinger ved Nord universitetet, øke relevansen på studietilbudet for næringslivet, verne om den akademiske friheten og sørge for en reell medbestemmelse for ansatte.
— Å sikre en reell medbestemmelse er et viktig grunnleggende prinsipp som må gjelde på alle nivåer. Organisasjonen bør være gjennomsyra av demokratiske prosesser som gir en reell mulighet til medvirkning. For det handler om å skape engasjement og kollegialitet blant de ansatte - både faglig og politisk engasjement, sier Olsen.
Resten av søkerlista
I styrevalget som arrangeres i begynnelsen av mai skal fem medlemmer velges: Tre medlemmer i gruppen fast ansatte i undervisnings- og forskerstilling for hele fireårsperioden, ett medlem i gruppen midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstilling for ett år og ett medlem i gruppen teknisk- og administrativt ansatte for fire år.
Dette er de nominerte kandidatene:
Nominerte kandidater i gruppen fast ansatte i undervisnings- og forskerstilling:
- Bjørn Olsen, professor, HHN
- Anne Mette Bjørnvik Rosø, universitetslektor, FLU
- Hanne Thommessen, professor, FSV
- Oddbjørn Johansen, dosent, FSH
- Elisabeth Suzen, førsteamanuensis, HHN
- Astrid Marie Holand, førsteamanuensis, FSV
- Eivind Junker, førsteamanuensis, FSV
- Morten Edvardsen, studieleder,FLU
- Ellen Sæthre-McGuirk, professor, FLU
Nominerte kandidater i gruppen midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstilling:
- Tone Elisabeth Berg, stipendiat, FSV
- Marta Lindvert, postdoktor, HHN
- Fredrik Weisethaunet, stipendiat, FSV
Nominerte kandidater i gruppen teknisk- og administrativt ansatte:
- Nina Kjeøy, seniorrådgiver, FLU
- Sissel Marit Jensen, seniorrådgiver, forskningsadm. og innovasjonsstøtte
- Torill Beate Risøy, seniorrådgiver, FLU
- Winnie Christiansen, rådgiver, eksamen, timeplan og vitnemål
- Karin Anette Indbryn, rådgiver, studieavd. m/ stab
- Anne Sofie Andaas Elgseter, seniorrådgiver, studieavd. m/ stab
