Debatt

Tid for å dele våre digitale læringsressurser nasjonalt

Deling gir nettverk og tilgang på ressurser, fremmer kvalitet og kommer studentene til gode. Vi trenger gode tekniske løsninger, sterkere delingskultur og et felles løft for å ta dugnadsånden videre.

Avdelingsdirektør i Diku, Kristin Solheim og medforfatter Margrete Søvik, seniorrådgiver i Diku mener det trengs et felles løft for å ta dugnadsånden videre.
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

En viktig debatt om deling av digitale læringsressurser har kommet opp i kjølvannet av omleggingen til digital undervisning og vurdering i høyere utdanning de siste ukene. Mange i sektoren var godt forberedt på denne omleggingen, men for andre har læringskurven vært bratt.

Digitale ressurser og undervisningsopplegg har vært delt i stort omfang innenfor faglige nettverk og i åpne diskusjonsfora, blant annet på Facebook, men mye forblir også utilgjengelig. Det lagres lokalt, i lukkede Canvas-rom eller bak passordbeskyttelse i skyen.

Vi trenger å få på plass en nasjonal løsning for åpen deling av læringsressurser og god praksis. Samfunnsøkonomisk er det lite hensiktsmessig at undervisningsressurser som kunne vært delt, utvikles parallelt i ulike miljøer. I en tid der utdanning av høy kvalitet skal tilbys et økende antall studenter, og høyere utdanningsinstitusjoner skal bidra med fleksibel og arbeidsmarkedsrelevant etter- og videreutdanning, er deling uunngåelig. Ikke minst er deling nødvendig for å utvikle kvaliteten og sette høyere utdanning i stand til å bidra effektivt i arbeidet med å løse store, komplekse samfunnsutfordringer i vår tid.

Institusjonene må ha en policy som støtter opp om deling og ha retningslinjer for lagring av læringsressurser. Det må være et krav at produksjoner som mottar støtte, deles.

Kristin Solheim og Margrete Søvik, avdelingsdirektør og seniorrådgiver i Diku

Spørsmålene aktualiseres nå, men digitalisering, deling og samarbeid om utvikling av læringsressurser har lenge vært et politisk mål. Unit og Diku har i samarbeid med utdanningsinstitusjonene utredet nasjonale løsninger for tilgang til åpne læringsressurser. Rapporten, som ble overlevert departementet i fjor, pekte på tjenesten Digitale Læringsressurser (DLR) som en mulig teknisk løsning. Tjenesten er utviklet i sektoren og forvaltet av Unit. Blant forutsetningene for å lykkes med plattformen, pekte rapporten blant annet på behovet for å utvikle en delingskultur i høyere utdanning og for å bygge kompetanse om opphavsrettslige forhold.

Unit får nå finansiering fra Kunnskapsdepartementet for å etablere en nasjonal løsning for deling av læringsressurser med utgangspunkt i tjenesten DLR. Dagens løsning skal videreutvikles og integreres med flere aktuelle videoplattformer. Videre skal det utvikles en metodikk for å støtte innføringen ved institusjoner som ønsker å ta i bruk løsningen.

Som en veiledningstjeneste om opphavsrett og bruk og deling av digitale læringsressurser, er nettstedet Delrett.no etablert. Det drives av Diku og Udir. Her finner man svar på juridiske spørsmål om deling og gjenbruk i undervisningen, og man kan spørre jurist om hjelp ved behov.

Arbeidet med å bygge en delingskultur vil pågå over mange år. Det viktigste arbeidet må foregå lokalt på utdanningsinstitusjonene, men det trengs også nasjonale tiltak. Institusjonene må ha en policy som støtter opp om deling og ha retningslinjer for lagring av læringsressurser. Det må være et krav at produksjoner som mottar støtte, deles. Undervisere må oppmuntres til å dele, og dette arbeidet må gis anerkjennelse og merittering. Det må også være enkelt å dele ressurser.

Dikus programmer er viktige nasjonale insentiver. Alle prosjekter som støttes, skal åpent dele resultater og ressurser som er utviklet i prosjektene. Diku vil fremover arbeide mer systematisk med tilrettelegging for deling og veilede prosjektene i deres arbeid med deling. Prosjektene lærer oss også mye om hva som skal til for å skape en god delingskultur. Tillit og fellesskap er viktig. Når enkelte vegrer seg for å dele, kan det bunne i frykt for at det en har laget ikke er godt nok, eller i et ønske om ha et konkurransefortrinn. Relevans og kvalitet er også viktig: man må vite hva som kan og bør deles, hvor og hvordan. Derfor trengs retningslinjer. Det må settes av tilstrekkelig tid og ressurser ved institusjonene til å utvikle og dele læringsressurser. Ikke minst må institusjonene kommunisere tydelig hvorfor deling er viktig.

Viktige motiver for å dele, slik vi ser det, er at deling gir nettverk og tilgang på ressurser, deling fremmer kvalitet og kommer studentene til gode, og deling er den eneste måten vi kan håndtere det enorme informasjons- og kompetansetrykket vi møter, som er for omfattende for den enkelte alene. I en krevende tid som fordrer at vi står sammen, er deling egentlig en forpliktelse.

Lærebøker risikerer i dag å være utdaterte før de når studentene. Høy kvalitet beror nå på at vi klarer å ta i bruk ny teknologi på måter som sikrer oss gode og oppdaterte læringsressurser, i det minste som supplement. Plattformen vi ønsker oss, vil være et felles arkiv som tilgjengeliggjør ressursene som utvikles. Dette arbeidet krever tid, men vi er i gang, og vi ønsker sektoren med på laget. Alt ligger til rette for at norsk høyere utdanning kan løftes i fellesskap. Norge er et land med høy digital kompetanse. Men vi har også en kultur preget av flate strukturer, høy grad av tillit og, som de siste ukene har vist, en sterk dugnadsånd og opplevelse av å være ett lag. Alt dette er viktige forutsetninger for å skape en delingskultur.

Powered by Labrador CMS