Svein Gundersen med en av sine siste produksjoner, Kristin Lavransdatter, som settes opp av Sel teaterlag, også neste sommer. Men all jobben teller ikke når forskningsaktiviteten til høgskolen skal registreres. Foto: Eva Tønnessen
Svein Gundersen med en av sine siste produksjoner, Kristin Lavransdatter, som settes opp av Sel teaterlag, også neste sommer. Men all jobben teller ikke når forskningsaktiviteten til høgskolen skal registreres. Foto: Eva Tønnessen

Viser fram forskningsbasert teaterkunst uten tellekanter

Ansatte på høgskolen som også er kunstnere får ikke samme uttelling for sin produksjon som andre akademikere. Det vil Svein Gundersen synliggjøre.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Ut denne uka kan du i Pilestredet Park 33 (PP33) se Svein Gundersens utstilling «Uten tellekanter - teater som kunstnerisk forsknings- og utviklingsarbeid.» I de tre rommene i galleriet viser Gundersen fram bilder og gjenstander fra en rekke teaterforestillinger fra de siste 10-15 årene.

— Jeg ønsker med denne utstillingen å vise fram det forskningsarbeidet jeg har gjort, men som høgskolen ikke får uttelling for som tellende forsknings- eller formidlingsaktivitet, forklarer han.

Svein Gundersen er førsteamanuensis på Institutt for estetikk på Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD). Han er lærer på bachelorstudiet i drama og teaterkommunikasjon, og underviser også på masterstudiet der. Han er aktiv utøvende kunstner som regissør, manusforfatter, produsent, scenograf, og en sjelden gang også som skuespiller. Gundersen er medlem av kunsterorganisasjonen Dramatikerforbundet.

Lite som teller

Vi får en guidet tur av Gundersen selv i lokalene. Her er det et eget rom for forestillinger beregnet på barn og unge. Barn og unge er noe de har i fokus på høgskolens teaterutdanning. I de andre rommene finner vi bilder og plakater for Maridalsspillet, Kristin Lavransdatter på Jørundgård, Arbeiderkvinner gjennom 100 år og mye mer.

På et stort firkantet hvitt bord i det ene rommet ligger fire enslige hefter oppslått.

— Her er artiklene jeg, eller det vil si høgskolen, har fått uttelling for. Alt det andre forskningsarbeidet teller ingenting når høgskolens forskningsaktivitet skal måles.

Kunstnere på ulike fakultet

Både på Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) og Institutt for produktdesign som tilhører samme fakultet som Gundersens institutt, TKD, er det andre utøvende kunstnere i samme situasjon som Gundersen.

— Jeg personlig får jo masse uttelling i mitt forskningsbaserte arbeid, og det kommer ikke minst mine studenter til gode. Det som etter mitt syn er synd, er at høgskolen ikke får poeng eller kreditt for dette arbeidet, sier Gundersen.

Må beskrive i etterkant

Kunstnernes poeng er at de mener det kunstverk de har skapt i seg selv burde gi uttelling, på samme måte som det andre faglige ansatte skaper av artikler eller forskningsarbeid på sine fagområder.

— Mitt institutt er blant dem som har forholdsvis lav skår når man skal telle opp publikasjonspoeng eksternt. Intern opptelling viser noe helt annet. Vi forsker minst like mye som andre institutter, men det vi skaper og formidler gir altså ikke uttelling i forhold til departementet, forteller Gundersen.

For å få uttelling for jobben som er gjort, må kunstnere eventuelt beskrive arbeidet sitt i en artikkel i etterkant av at forestillingene er oppført.

—  Men det er jo ikke dette som burde være hovedfokus. Vårt poeng er at våre verk i seg selv burde være tellende, poengterer Gundersen.

Arbeiderkvinner gjennom 100 år

Det er en spennende samling av bilder og forestillinger du får se i PP33. Sel teaterlag er produsent for forestillingen Kristin Lavransdatter på Jørundgård. Gundersen har skrevet manus, basert på trilogien til Sigrid Undset. Han har regissert og produsert forestillingen, som også skal settes opp neste sommer.

På en av veggene ser vi bilder fra en vandrestykke langs Akerselva fra 2002. Det er laget i forbindelse med arbeiderkvinnenes 100-årsjubileum. Mens man vandret langs Akerselva gjennomlevde man de hundre årenes historie tiår for tiår.

En av kontrastene Gundersen viste under vandringen, var politikernes satsing på framveksten av velferdsstaten og den moderne husholdningen, i sterk kontrast til Korea- og Vietnamkrigen. I et hus kalte en kvinne inn publikum for å vise fram sin miksmaster. Utenfor hang klesvasken, her ble kjente og sterke bilder fra Vietnam og Korea vist direkte på vasken. Teaterstykket var altså en mangfoldig og kompleks kunstframførelse, men ga null poeng i kassa til HiOA.

Sitter i nasjonalt fagråd

Kristin Bergaust er professor på Institutt for estetiske fag på TKD. På fakultet har de etablert en egen arbeidsgruppe med fokus på kunstnerisk forskning og utviklingsarbeid. Ett av resultatene så langt er at fakultet har fått en represnatnt inn Universitets- og høgskolerådets fagråd på dette området: Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsarbeid (NRKU). Det er Bergaust som sitter der nå.

— Dette er et langt lerret å bleke, og det jobbes på mange ulike arenaer parallelt, forteller Bergaust.

Det er i gang et arbeid som ser på kriterier og kategorier i Cristin-systemet for å bedre registrering av kunstnerisk forskning der.

— Internasjonalt snakker man nå om «artistic research». En kjepphest for meg er at vi må jobbe med begrepene våre. Snarere enn kunstnerisk utviklingsarbeid, hadde det vært bedre å kalle det kunstnerisk forskning, hvilket det jo faktisk er, mener Bergaust.

Bergaust tror det er viktig å jobbe nasjonalt for å få enhetlige retningslinjer.

Profesjonelt visningssted

Bergaust peker på at det på noen området gjelder å jobbe nasjonalt, men at institusjonene også kan bidra for å øke likestillingen mellom akademisk og kunstnerisk forskning.

— Jeg synes eksempelvis det hadde vært en god ide hvis HiOA etablerte et profesjonelt visningssted for kunst. Det må være både for kunst og design, og et visningssted som er profesjonelt drevet og fagfellevurdert på kunstneriske premisser, sier Bergaust.

Hun påpeker at de ulike institusjonene selv kan jobbe med eget bevissthetsnivå på det kunstfaglige arbeidet som utøves, og at man kan jobbe med hvordan man behandler og utvikler de ansattes kompetanse.

Likt i loven - ulikt i praksis

Professor Cathrine Hansen (bildet under) leder FoU-fellesskapet Kunst og kultur ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI). Hansen påpeker at i Universitets- og høgskoleloven vurderes forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid som likeverdige. 

— Men denne likeverdigheten gjenspeiles ikke i rapporteringssystemet og i vektingen, verken eksternt eller internt, sier Hansen.

All FoU-virksomhet, enten den er eksternt poenggivende eller ei, skal dokumenteres.

— På lik linje med å få antatt en forskningsartikkel i et tidsskrift på høyt nivå med fagfellevurdering, bør juryerte, inviterte og fagfellevurderte resultater av kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt nivå likestilles, og få like mange tellende publikasjonspoeng, sier Hansen. 

Hun mener det er problematisk at kunstnerisk utviklingsarbeid ved høgskolen ikke genererer publiseringspoeng.

Fagfellevurdering

— En viktig fellesnevner for vurdering av både forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid er kravet til fagfellevurdering og kravet om tilnærmet samme nivåfastsettelse på begge områdene, sier Hansen, og fortsetter:

— Fagfellevurdering i for eksempel Kunst og håndverk, vil på lik linje med teoretisk fagfellevurdering, være om det i forkant av en utstilling har vært en fagfellevurdering av en jury, en kurator eller et kunstnerisk råd som har vurdert de visuelle eller materielle produktene som skal stilles ut. Poengberegningen vil variere etter utstillingens type, hvorvidt det er en kollektiv-, gruppe- eller separatutstilling.

Se til Høgskolen i Telemark

Hansen forteller at ved Høgskolen i Telemark er det utviklet et internt kriteriesett med en slik parallellitetstanke. Her får deltagelse på en juryert eller fagfellevurdert utstilling like mange tellende poeng som en forskningsartikkel på nivå 1.

— Vi i FoU-felleskapet Kunst og kultur ønsker derfor at høgskolen vår ser til Høgskolen i Telemark og vurderer å innføre en parallellitet knyttet til vurdering av FoU og som gjenspeiler likeverdigheten mellom forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid, sier Hansen.

Blir borte i Cristin

Rapporteringssystemet Cristin har nyanserte kategorier for forskning, men er lite egnet for å rapportere kunstnerisk utviklingsarbeid.

— Det mangler relevante kategorier og nyanserte kriterier for dokumentasjon, sier Hansen.

— Resultatet er at kunstnerisk utviklingsarbeid kun blir delvis og mangelfullt dokumentert. For de institusjonene som har store innslag av estetiske fag resulterer dette i at både de berørte institutter og institusjonen framstår med en svekket FoU-profil. Rapporteringssystemet må tilpasse seg slik at det synliggjør all den FoU som gjøres ved landets ulike høgskoler og universiteter, sier Hansen.

(Intervjuet med Cathrine Hansen er først publisert på hioa.no)

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS