Hurra for språkstrid

Tegnspråk. Vi som jobber ved seksjon for tegnspråk og tolking er kjempefornøyd med det nye tegnet, og har gledet oss til å bruke det, skriver Vibeke Bø og Hilde Haualand ved OsloMet.

Publisert

OsloMet har nå, i tillegg til navn på norsk, engelsk og samisk også fått navn på norsk tegnspråk.

Vi som jobber ved seksjon for tegnspråk og tolking er kjempefornøyd med det nye tegnet, og har gledet oss til å bruke det. Selv om juryen strevde med å komme til enighet, har det vært enstemmighet blant oss i det tegnspråklige fagmiljøet på OsloMet. Vi er også veldig stolte over at vår arbeidsplass tar norsk tegnspråk på alvor. Navnet på norsk tegnspråk er offisielt vedtatt og begrunnet fra OsloMets ledelse; en begrunnelse som er bygget på tilråding fra et tegnspråkfaglig miljø.

Det nye tegnet har imidlertid ikke bare fått en positiv mottakelse i døvemiljøet. På Facebook har noen uttrykt stor skepsis, og andre har også sagt at dette er et tegn de ikke kommer til å bruke, det passer ikke inn i norsk tegnspråk.

Nytt tegn for OsloMet og tilhørende språkstrid er for oss godt nytt!
Hilde Haualand og Vibeke Bø
Tegnspråk-seksjonen, OsloMet

Denne situasjonen kunne kanskje lagt en demper på gleden over det nye tegnet som har rådet her på seksjonen, men for oss er dette nok en grunn til å være litt ekstra glad om dagen. Språkstrid er ikke et ukjent fenomen verken her til lands eller andre steder i verden, og vi trenger ikke gå lenger tilbake enn til prosessen rundt det nye universitetets navn før vi finner et heftig og opphetet ordskifte som kunne følges her i Khrono. Vi mener at disse diskusjonene er et uttrykk for både et sterkt forhold til eget språk, og en opplevd frihet til å uttrykke det man mener, og derfor må sees som sunnhetstegn.

I minoritetsspråklige miljøer er det ikke en selvfølge at det oppleves som akseptert å komme med offentlig kritikk uten at man oppleves som utakknemlig, surmaget og lettkrenket, som for eksempel samene ofte har kjent på kroppen.

Derfor er vi opptatt av at vi skal ønske debatten velkommen, som et tegn på at det både eksisterer en sterk eierskapsfølelse til tegnspråk blant unge døve, og at det foreløpig oppleves som trygt å kritisere noe som kommer fra akademia i (visse deler av) døvemiljøet, og begge deler er språkpolitisk og -ideologisk gode tegn på et sterkt og godt språkmiljø slik vi ser det.

Med utdanningsloven som brytes hver dag og barn og unge som må kjempe for sine lovfestede rettigheter til språk har vi som jobber med tegnspråk på daglig basis nok av bekymringer å ta tak i. Men det er også viktig å ta med seg gledene: Nytt tegn for OsloMet og tilhørende språkstrid er for oss godt nytt!