Takker for regjeringens førjulsgave

Reaksjonene på at regjeringen vil gi Forskningsrådet en engangsbevilgning på 1,64 milliarder kroner på 2022-budsjettet er preget av overrasket glede.

Styreleder Sunniva Whittaker i Universitets- og høgskolerådet (UHR) sier at bevilgningen er et svært viktig bidrag til norsk forskning i tiden som kommer og vil bidra til mer stabilitet og forutsigbarhet.

Hun sier at UHR vil takke regjeringen for å lytte til signalene fra en samlet sektor om å satse på forskning, også i krisetider.

— Vi er glade for det signalet regjeringen gir med denne bevilgningen. Verden står overfor en rekke utfordringer. Kunnskap er den viktigste løsningen på dagens og morgendagens kriser. Da er forskningsbasert kunnskap og en utdannet befolkning en avgjørende del av den nasjonale totalberedskapen, sier hun i en kommentar.

Rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen sier det er en gledens dag.

— Et tungt år er over. Det er veldig bra at regjeringen fant rom for denne store summen, og særlig gledelig for de unge forskerne, sier hun.

forskning

Har funnet 1,6 milliarder. — Unngår katastrofe for norsk forskning

— Jula kom tidlig i år

Leder av Forskerforbundet Guro Lind er i København da vi ringer for å høre hva hun synes om dagens nyhet på forskningsfronten.

— En gledens dag, jubler hun.

— Hadde jeg ikke vært i København, hadde jeg stukket innom Stortinget i dag med både kaker og blomster. Jula kommer tidlig i år.

Lind karakteriserer nyheten som et stort gjennomslag for Forskerforbundet og for forskere. Nå finnes det midler for unge forskere å søke på i 2023, noe hun hevder er viktig for all norsk forskning.

— Dette er ros til SV som virkelig har stått på i budsjettforhandlingene, og til Arbeiderpartiet og Senterpartiet som har lyttet til sektoren. Dette betyr veldig mye for rekruttering til norsk forskning. Vi er veldig fornøyde.

SV er enig med regjeringen om engangsbevilgningen til Forskningsrådet.

— Vi har ikke trengt mye tid på å bli enige om dette. At vi får forhindret at vi må stoppe opp midt i prosjekter og at stipendiater mister jobben, er et godt grep som SV støtter helhjertet, sier SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes til Aftenposten.

— En lettelse

Forskerforbundet var en av fire organisasjoner som i oktober samlet seg om en felles appell til Stortinget. Kravet var å få 200 millioner kroner til en begrenset utlysning av Fripro i 2023.

I tillegg til Forskerforbundet, deltok Universitets- og høgskolerådet, Akademikerne og Akademiet for yngre forskere på det felles utspillet.

Leder i Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg er også veldig fornøyd denne fredagen.

— Det er en god nyhet og noe vi har jobbet hardt for. Vi er veldig glade for at regjeringen har lyttet til alle aktørene i sektoren og at de likevel kommer med midler til Fripro. Disse forskningsmidlene er viktige fordi de finansierer grunnleggende og fri forskning, som senere ofte danner grunnlaget for innovasjoner i tjenester og produkter, sier hun i en pressemelding.

Randeberg peker på at Fripro-midler ofte er inngangsporten for mange unge forskere til en forskerkarriere.

— Derfor er det en lettelse at regjeringen likevel setter av penger til dette neste år fordi det gir oss en større forutsigbarhet for unge forskere. Uten fripro-midler risikerer vi å miste mange forskertalenter.

— Får nattesøvnen tilbake

Kari-Anne Jønnes, Høyres medlem i forsknings- og utdanningskomitéen på Stortinget, er også glad i dag:

— Jeg er veldig glad for at Forskningsrådet og norsk forskningssektor nå får muligheten til å se framover.

Ifølge Jønnes har regjeringen skapt mye usikkerhet og uro om veien videre for Forskningsrådet dette året og virket lite løsningsorienterte.

— Men heldigvis har de funnet midler i justeringen av 2022-budsjettet til å gi forskningssektoren nattesøvnen tilbake.

Høyre-politikeren sier det kommer viktige forskningspolitiske debatter framover, hvor vi må ha høye ambisjoner for forskningens rolle i å løse de store samfunnsutfordringene.

— Jeg er spent på om vi vil oppleve en regjering med vilje til å satse på forskningen over tid og sikre forutsigbarhet, eller om dette blir et engangstilfelle, sier Kari-Anne Jønnes.

Viktig for yngre forskere

Akademiet for yngre forskere (AYF) er også svært fornøyde.

— I AYF er vi lettet og glade for at protestene og tilbakemeldingene har vunnet fram og at regjeringen her tar ansvar for å ha gode og forutsigelige vilkår for yngre forskere i Norge, sier AYF-leder Nils H. Korsvoll.

De er spesielt fornøyd med at prosjektstøtten for unge forskertalenter videreføres.

— Fripro er dobbelt viktig, både for ny, banebrytende og tverrfaglig forsking, og for å gi unge forskartalenter rom og anledning til å forske, sier han.

— Dette har vært et nærmest unisont krav fra sektoren, så vi håper at Forskingsrådet følger det opp. Om du sikrer deg et Fripro-prosjekt, har du god sjanse til å klare deg videre i akademia, sier han.

AYF håper også at Forskingsrådet vil benytte det nye handlingsrommet til å videreføre konkurransen Unge forskere i 2023.

Håper på studentløft også

Norsk studentorganisasjon håper at regjeringen også vil gi studentene et løft i 2023.

— Det er viktig for oss som studenter at forskning har stabile og forutsigbare rammer fordi det bidrar til bedre undervisningskvalitet. At regjeringen nå prioritere høyere utdanning er bra, og vi håper nå å se at det i statsbudsjett for 2023 kommer et minst like stort løft for studentene, sier NSO-leder Maika Godal Dam.

Artikkelen ble oppdatert 15.45 med kommentar fra Kari-Anne Jønnes.