Takk for tålmodigheten, studenter og ansatte

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I mars stengte vi alle institusjoner for fysisk tilgang, men fra april åpnet vi gradvis mer og mer opp helt til full gjenåpning så fremt smittevernbestemmelsene ble overholdt fra og med juni. Utover høsten har tusenvis av studenter og ansatte allikevel opplevd full nedstenging igjen på grunn av smittesituasjonen lokalt.

Det har vært litt av en-berg-og-dalbane for hele utdanningssektoren. Over natten måtte forelesere heldigitalisere seg selv og studentene sitte hjemme alene og følge forelesninger. Etter hvert måtte flere gå over til hybridløsninger med noe fysisk og noe digitalt, før de måtte gå tilbake igjen til heldigitalt, før de så kunne begynner med hybridløsninger igjen.

For studentene har det blitt alt for mange timer alene på studenthybelen med digitale forelesninger, karantene for noen og lite sosial kontakt. Studietiden som skal by på nye vennskap og spennende faglige aktiviteter har det siste året vært et sololøp for hver enkelt. Det har vært krevende, kanskje særlig for førsteårsstudenten i en ny by uten et sosialt nettverk.

Det har vært imponerende å se alle initiativene som har dukket opp over hele landet. Studentpresten ved Universitetet i Sørøst-Norge oppfordret ansatte og studenter til å invitere en utenlandsstudent hjem til jul. 50 ansatte og 40 studenter kastet seg på.

Ved OsloMet tilbyr de gratis kaffe og et sosialt samlingspunkt i høstmørket hver torsdag.

Velferdstinget i Oslo og Akershus har lagt til rette for at de studentene som av ulike årsaker ikke kan reise hjem til jul kan feire jul sammen.

Universitetet i Tromsø heldigitaliserte karrieredagene sine slik at studenter også i år fikk møte arbeidslivet.

Til tross for korona fikk studenter ved Universitetet i Bergen dratt på utveksling i høst.

Ved NHH utviklet studentene en sosial aktivitetsordning, mens Erik ved OsloMet utviklet en app med tilsvarende mål.

Det har vært krevende å ivareta både det faglig og sosiale. Eksemplene over tyder på at det ikke har manglet på gode ideer flere steder. I tillegg vet jeg at flere har lagt til rette for digitale kollokviegrupper og løsninger for å gjøre undervisningen mer aktiv, selv om den er digital.

Jeg skulle ønske jeg kunne kommet med lovnader om at vi startet på nytt over nyttår med normale tilstander. Mye tyder på at vi må leve med smitteverntiltak en stund til, men med de gode vaksinenyhetene de siste dagene er det lys i enden av tunellen.

Men det betyr at vi må fortsette å ta vare på hverandre inn i det nye året og at institusjonene sørger for at studentene får god undervisning, blir fulgt opp og at samskipnader, studenter og institusjoner sammen finner gode løsninger for å redusere den psykiske belastningen.

Det har krevd mye, og det kommer til å kreve litt til.

Tusen takk for innsatsen så langt. God jul og godt nyttår!