UiO-Ottersens testamente

The  21st Century University: How to Build a Ladder to the Stars er overskriften når UiOs rektor Ole Petter Ottersen i dag kaller sammen til seminar for å takke for seg etter snart åtte år som rektor ved landets eldste universitet. 

1. august har han sittet i to rektorperioder og kan ikke gjenvelges. Høyst sannsynlig blir den 61 år gamle medisinprofessoren fra Universitetet i Oslo ny rektor ved det medisinske prestisjeuniversitetet Karolinska Institutet i Stockholm fra høsten, hvis den svenske regjeringen gjør som Karolinskas styre har bedt dem om; ansetter Ottersen som ny rektor for de neste seks årene. 

Les også: Karolinska ber regjeringen ansette UiO-Ottersen

Tittelen How to Build a Ladder to the Stars, spiller på Bob Dylans tekst i sangen Forever young, og på rapporten fra topptunge rådgivere i UiOs Strategic Advisory Board (SAB) som Ottersen opprettet i 2012. 

Livsfarlig å være fornøyd

— Og hva er så rektor Ottersen mest fornøyd med etter sine åtte år i klatring mot stjernene? 

— Det er veldig viktig, særlig for akademiske ledere, at man aldri blir fornøyd. Vi søker stjernene og vi skal aldri komme fram. Det er livsfarlig å være fornøyd, sier Ole Petter Ottersen til Khrono.

Da Universitetet i Oslo feiret sitt 200 års-jubileum i 2011, var mottoet nettopp Et nos petimus astra. Den latinske setningen som betyr «også vi søker stjernene»,  står risset inn i sølvplaten på grunnsteinen til Det astronomiske observatorium i Oslo, lagt ned i 1831. Og Ottersen mener at det er selve poenget: Man må strekke seg etter stjernene, men aldri nå dem. 

— Ambisjonene er det usynlige reisverket i ethvert universitet, og ambisjonene til lederteamet ved Universitetet i Oslo har vært mye høyere enn de vi har klart å realisere, sier han, og legger til: 

— Det er slik det skal være i et moderne universitet.

Strategic Advisory Board

Når det er sagt, legger han likevel ikke skjul på at han er ganske så fornøyd med grepet om å opprette et rådgivende panel bestående av internasjonalt anerkjente ledere og akademikere, Strategic Advisory Board, ledet av Finlands tidligere president, Esko Aho.

Og rapporten den avtroppende rektoren ved UiO legger fram i dag Trinn for trinn har nettopp undertittelen Strategic Advisory Board (SAB). Strategiske tiltak og prioriterte utviklingsprosesser ved UiO (2009-2017).

Da rapporten fra de internasjonale rådgiverne ble overlevert i 2014 fikk Ottersen og universitetet ros på lederplass i Dagens Næringsliv, blant annet for at utvalget rådet UiO til å innføre skolepenger for å hindre frafall på studiene, og anbefalte en elitesatsing. 

«Det er en inspirerende tanke at i alle fall én av institusjonene kaster noe egalitært sosialdemokratisk tankegods over bord, og legger til rette for dyrking av det ypperste. UiO har sagt det vil dit stjernene er. Å bestille en internasjonal ekspertrapport er et bra første skritt på veien fra luftslott til virkelighet. Selv om rapporten neppe sitter på hele sannheten, peker den på endel smertefulle og antagelig nødvendige grep. Det gjenstår å se om UiO er villig til å ta dem.», heter det i DNs leder fra den gangen. Men det har ikke blitt noen studieavgift, universitetets ledelse har valgt å stå på gratisprinsippet.

Ba om kritikk

For ekspertpanelets mandat var kort og enkelt: Å foreta en kritisk gjennomgang av av UiOs posisjon sett i forhold til innholdet og innretningen i Strategi 2020, og deretter vurdere om igangsatte tiltak og arbeidsprosesser for å realisere strategien, var riktig prioritert og hadde tilstrekkelig kraft. 

Og i Ottersens testamente, som han legger fram i dag, mandag 13.mars, innrømmes det at det ikke er mange konkrete spor, eller tiltak etter ekspertpanelets anbefalinger. Det understrekes at endringsprosesser tar tid og at framtiden vil vise om utviklingstrekk kan spores tilbake til ekspertpanelets forslag. 

I kapitlet hvor de 11 enhetene på «nivå 2» ved universitetet selv oppsummerer sine høyest prioriterte utviklingsområder de senere årene, er det få av utviklingstiltakene som omtales som er igangsatt som følge av SAB-prosessen, heter det. 

— Har Strategic Advisory Board vært for preget av overordnede visjoner og tiltak som ikke har blitt forankret eller nådd ned til fakultets- og instituttnivå?

— Det er ingen gitt å si hvor mye som er direkte konsekvens av SAB-rapporten. Man må skille mellom to ting, nemlig de konkrete rådene som SAB-gruppene har kommet med, og det faktum at rapporten har inspirert til debatt og bevissthet rundt de utfordringene og mulighetene vi har, sier Ottersen og mener at ekspertpanelets arbeid først og fremst har inspirert til en mangfoldig debatt på universitetet, der mange har vært involvert. 

Ottersens testamente?

— Rapporten du legger fram i dag er et slags «Ottersens testamente» etter åtte år på UiO?

— Det er ledelsens testamente i den forstand at det handler om en lang prosess, som startet i 2011/2012. Vi har invitert til et kritisk blikk utenfra for å bli et enda bedre universitet, og det har vært veldig inspirerende og ført til en rekke debatter over lang tid. Det kan gjøre vondt å få kritikk, men vi må se på kritikk som kvalitetsfremmende og ikke som noe negativt, sier Ottersen. 

Universitetet i Oslo har i sine strategier lagt opp til å være et forskningsuniversitet. SAB-rapporten mener at UiO ikke fullt ut har tatt innover seg den strategiske viktige dimensjonen som utdanningskvalitet er for et universitet som vil være internasjonalt fremragende. 

Fortsatt stort frafall

— Jeg hadde håpet å få ned frafallet blant studentene før vi sluttet, men den koden har vi ikke knekt, det må jeg bare innrømme, sier rektoren, når vi utfordrer han til å komme med to områder hvor han gjerne skulle ha fått til mer. 

Les også: UiO sliter med frafall, men vil ikke lenger være dårligst i landet

— En annen ting er gode rekrutteringsstrategier, der er vi heller ikke helt i mål, sier han og legger til at det er viktig at de beste som uteksamineres også vil se på universitetet som en attraktiv arbeidsplass. 

I den siste delen av Ottersens rektorperiode har det skjedd mye i universitets- og høgskolesektoren. Institusjonslandskapet har endret seg, det er blitt færre og større institusjoner som følge av fusjoner og sammenslåinger, men Universitetet i Oslo har ikke vært en del av den store stukturendringen i sektoren.

Ifølge dagens rapport er den eneste lille endringen på UiO, som følge av strukturreformen så langt, at Universitetssenteret på Kjeller (UNIK) overføres til Det matematisk-naturvitenskapelige universitet ved UiO. 

Samme fakulteter i 20 år

I Ottersens rapport kommer det også fram at fakultetsstrukturen ved universitetet har vært den samme i 20 år.

— Vi har ikke sett noen hensikt i å endre fakultetsstrukturen, fakultetene ligger der de ligger. Men det har jo skjedd mye endringer innenfor de enkelte fakultetene, sier Ottersen.

— NTNU er blitt Norges største universitet og det skjer store endringer overalt i sektoren, men ikke på UiO? Blir dere forbigått nå?

— Størrelse er ikke noe parameter på kvalitet, og UiO er fortsatt landets høyest rangerte universitet, sier Ottersen og legger til at de har vurdert grundig og vel om man skulle fusjonere eller bli en del av strukturprosessen på annet vis, men har så langt funnet ut at det ikke ville være noen opplagt kvalitetsgevinst i dette, for universitetet. 

Omdømme

— Dere hadde en omstridt omdømmeundersøkelse i 2008, og siden har det ikke vært noen. Vet dere hvordan UiO blir oppfattet av omverdenen? 

— McKinseyrapporten i 2008 var før min tid, og vi har i min tid vurdert det slik at vi ikke trenger eksterne konsulentselskaper til å lage slike omdømmeundersøkelser. Vi får ganske mange tilbakemeldinger på en rekke andre områder, både når det gjelder rangeringer, kandidatundersøkelser, arbeidsgiverundersøkelser og  faglige vurderinger slik som den som kom for noen få dager siden (QS), sier Ottersen, som også blogget om den siste rangeringen. 

— Men utover Strategic Advisory Board, hva er du mest fornøyd med etter det?

— Her er jeg jo så inhabil som det bare går an, men jeg tror at historiens dom blir ganske klar på at vi i lys av våre prosesser har blitt et mye mer åpent og inkluderende universitet. Det er enormt mye som har skjedd her som både en direkte og indirekte følge av SAB, sier han, som også passer på å legge til at han er ganske fornøyd med at teamet hans har hatt mye fokus på innovasjon og livsvitenskapssatsingen spesielt, samt at ledelsen har jobbet mye for humaniora og samfunnsvitenskapen, som han mener fort blir en salderingspost i offentlige budsjetter.

Over 650 blogginnlegg

— …og vi kan lese at du har publisert over 650 blogginnlegg siden 2010, det skulle bli 2-3 i uka? 

— Tallet kjenner jeg ikke, det var nytt for meg. Men i det siste har det blitt mer enn tre i uka også. Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle bli en blogger, men å bevege seg inn i de sosiale mediene har vært en spennende læreprosess og jeg får mange gode og nyttige tilbakemeldinger, sier han. 

— Til slutt, når du til sommeren skal endelig takke for deg og sannsynligvis begynne i en rektorjobb på et enda høyere rangert universitet i Stockholm - hva tar du med deg fra UiO til Karolinska Institutet? 

— Å være en universitetsleder er en eneste lang læringsprosess, og det er jeg veldig ydmyk overfor, sier Ottersen. 

I sitt oppsummerende sluttkapittel i rapporten skriver han ganske så greit hva han mener det hele handler om:  

«I en tid der elite og ekspertise møtes med skepsis og mistillit, er det krevende å forsvare akademisk frihet. Slik burde det ikke være, for den akademiske friheten er ikke et privilegium for de få, men et gode for de mange. Det å kommunisere dette, er en av de viktigste og vanskeligste oppgavene for en universitetsleder anno 2017», skriver Ole Petter Ottersen. 

Her kan du lese hele «Ottersens testamente».