Vil ikke lenger være dårligst i landet

Studentene på Universitet i Oslo (UiO) faller oftere fra sine studieprogram enn andre studenter på Norges universiteter. De bruker også lengre tid hvis de fullfører sin utdanning.

Det er Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2016 som viser at UiO har lavest gjennomsnitt på avlagte studiepoeng blant universitetene i Norge. Det er Det humanistiske fakultet og Det teologiske fakultet på UiO som er dårligst i klassen innad på Universitetet i Oslo.

Også økonomiske konsekvenser

«Studiesuksess ved UiO – status og tiltak» er en av flere saker på styremøtet for Universitet i Oslo (UiO) tirsdag 7. februar.

Frafall og treg gjennomføringsgrad for studentene får også økonomiske konsekvenser for institusjonene, da noe av bevilgningen til universiteter og høgskoler utløses først når studentene har fullført.

Det er det store frafallet og dette økonomiske momentet som igjen gjør at institusjonene overbooker, det vil si tar inn langt flere studenter enn de egentlig har plass til.

Bytter fra samfunnsfag og humaniora

Blant bachelorstudentene som begynte på en treårig utdanning i 2012, viser Tilstandsrapporten for høyere utdanning lagt fram i mai 2016 at fullføringsprosenten tre år senere var høyest hos Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB) med 83,5 prosent. Lavest gjennomføringsgrad hadde den private Høgskolen for Ledelse og Teologi (HLT) med 10,1 prosent.

Blant universitetene hadde Universitetet i Agder (UiA) høyest gjennomføringsgrad med 46,8 prosent, mens Universitetet i Oslo hadde lavest med 29,8 prosent.

Departementet skriver at på nasjonalt nivå skjer det meste av frafallet i de to første semestrene. Imidlertid er det et ikke ubetydelig antall som faller fra også i senere semestre. Av de studentene som startet i 2012 viser tallene at nesten 750 av 9800 frafalte bachelorstudenter sluttet i 3.-5. semester.

Mest omvalg på humaniora og samfunnsfag

Bortsett fra de to første semestrene skjer det største frafallet etter to år, altså etter 4. semester.

Av nasjonale tall i tilstandsrapporten går det også fram at for endel av de studentene som bruker lenger tid på sine bachelorstudenter, så er dette planlagt gjennom en utdanningsplan.

Når det gjelder frafall og omvalg, så er det slik at 40 prosent av de som slutter i sine studier, velger seg nye studier. De faller altså ikke fra høyere utdanning, men søker seg til andre fagområder. 

Det var mest omvalg fra humanistiske og samfunnsvitenskapelige studier. Henholdsvis 24 prosent og 23 prosent av kandidatene som begynte på bachelorutdanning innenfor disse fagområdene i 2010, avla graden på et annet fagområde innen 2015.

Egen rapport på humanistisk fakultet

På UiO er det de to fakultetene Det humanistiske fakultet om Det teologiske fakultet som sliter med dårlig produksjon av studiepoeng.

På Det humanistiske fakultet har de utarbeidet en egen rapport rundt frafall og gjennosmtrømming og kommet opp med egne tiltak.

Uniforum skriver at rapporten tilbakeviser myten om studenten som shopper studieprogram. De fleste av de studentene som slutter på HF, slutter helt på UiO.

— Noen studenter har ambisjoner og ønsker om å avlegge en grad, og noen har det kanskje ikke, og vil ikke avlegge en grad selv om man setter inn tiltak. Det kan nok være et element av at studenter som ikke ønsker å avlegge en bachelorgrad, likevel søker seg hit, sier sier studiedekan på fakultetet, Eirik Welo, til Uniforum.

— Ikke alle som bytter emne slutter å studere

Bror Tandberg (20), Jens Koning (21), David Nese (20) og Jon Eskil Ramsrud Kindberg (19) går alle på første år internasjonale studier på Universitetet i Oslo, og er dermed studenter på det fakultetet på UiO som er blant de flinkeste til å få studentene gjennom studiene sine, nemlig Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

De synes ikke det er så rart at man sliter med frafall og studenter som bytter emner på UiO.

— Det er jo et av landets største universitetet, så det er ikke så rart, sier de fire guttene til Khrono.

— Universitet er jo ikke som en høgskolen. Mange studenter tar de poengene og de emnene de trenger for å fylle opp sin studiekvote. Av og til finner studentene ut vil bytte studieprogrammer, eller finner ut at de vil studere andre ting. Hvis de da bryter ut av et emne, så går jo prosentandelen som fullfører ned, men det er jo ikke slik at alle som slutter på et emne nødvendigvis slutter å studere på universitetet, mener de fire guttene, og legger til:

– Det er jo mye mindre oppfølgning her enn på høgskole, så det er nok en del som finner ut at universitetet  ikke passer for dem.

Har selv nok studiepoeng

Våre fire studenter forteller at de godt ute i andre semester er ajour med egen produksjon av studiepoeng.

— Jeg har 40 studiepoeng i år, sier Jon Eskil Ramsrud Kindberg.

Og de tre andre legger til at de også tar det de skal, og består de eksamen til våren er de godt i rute.

— Er det mye oppfølgning?

— Nei, det er ganske lite vil jeg si: Det er sånn «Møt opp på eksamen». I alle fall på enkelte emner, sier Koning og Tandberg fortsetter:

— På de emnene vi har nå er det en del obligatorisk, og jeg det høres jo fornuftig ut at det er større andel som består når det er obligatoriske oppgaver og/eller udnervisning. Da blir du blir losa gjennom det. På enkelte studier er det også blitt en del flere seminararbeid.

De fire guttene understreker at de tror tettere oppfølgning og seminararbeid er måten å gjøre det på, og de ønsker at lærerne setter  i gang kollokviegrupper. De synes også emnekontakter er viktig, slik at man lettere kan gi tilbakemeldinger.

De trekker også fram at de mener at ikke alt skal være obligatorisk og lagt til rette.

— Dette er tross alt et universitet, sier de samstemt og avslutter med:

— Vi tror også det kunne vært lurt om ikke hele semesteret avhenger av en enkelt eksamen, alle kan jo ha en dårlig dag. Det kunne vært en ide å spre innleveringer litt utover semesteret.

Trekker fram suksesskriterier

— Med studiesuksess mener vi studentenes evne til å fullføre sine studier, dvs. raskere gjennomføring og redusert frafall, skriver universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe universitetsdirektør og avdelingsdirektør Hanna Ekeli i styrets sakspapirer, og de fortsetter:

— Det finnes et betydelig datagrunnlag og undersøkelser knyttet til saksfeltet, men vi vet i liten grad hvilke tiltak som har størst effekt for studiesuksessen. Gjennomgangen peker imidlertid på noen suksesskriterier som går igjen i flere undersøkelser:

• At studentene selv er sikre i valg av studieprogram
• At studentene bruker mye tid på studiene og studiestedet
• At studieløpet har en samordnet, faglig progresjon
• At studiestedet har mekanismer for å integrere studentene faglig og sosialt

Se også: Her er styrepapirer om studiesuksess

Bare NTNU har høyere opptaksnivå

I notatet som behandler frafall og studiesuksess tar UiO også opp inntakskvaliteten på sine studenter.

I notatet heter det at UiO mener kvaliteten på studentene som starter på universitet er god, og at opptakskvaliteten stadig blir bedre.

UiO ligger over snittet, og det er kun NTNU-studentene som har bedre gjennomsnittlig opptakspoeng fram til 2016.

I 2016 tar UiO over plassen som det universitetet med høyest gjennomsnittlig opptakspoeng i Norge. Forklaringen til endringen i 2016 er fusjoner, men viser også at UiO over tid har fått inn gode studenter.

Og de konkluderer i notatet at de ikke er kvaliteten på studentene når de starter på universitetet som kan forklare det store frafallet.

Styremøtet som skal behandle blant annet studiesuksess ved Universitetet i Oslo starter kl. 10.00 tirsdag.