Utdanner avanserte kliniske sykepleiere i Innlandet

Publisert
Kunnskapen om at dyktigere sykepleiere sikrer bedre helseomsorg i kommunene bør tas på alvor, skriver Sevald Høye. Illustrasjonsfoto: HiOA

Kunnskapen om at dyktigere sykepleiere sikrer bedre helseomsorg i kommunene bør tas på alvor, skriver Sevald Høye. Illustrasjonsfoto: HiOA

Sykepleie. Flere kommuner må lage planer og tilbud for sykepleiere, og øvrige helsearbeidere, for å styrke kompetansen, slik at det samlede helsetilbudet til innbyggerne sikres i tida som kommer, skriver professor Sevald Høye ved Høgskolen i Innlandet.

Høsten 2017 startet erfarne sykepleiere på det nye masterstudiet i Avansert klinisk sykepleie i kommunehelsetjenesten ved Campus Elverum Høgskolen i Innlandet.

Våren 2019 vil de bli kandidater i Avansert klinisk sykepleie (AKS) eller Advanced Practice Nurse / Nurse Practitioner, som det heter internasjonalt. En avansert klinisk sykepleier er ifølge Det internasjonale sykepleierforbund (ICN) en autorisert sykepleier som har kunnskaper på ekspertnivå, som har ferdigheter til å ta komplekse beslutninger og klinisk kompetanse til en utvidet funksjon.

Deres innsats og stressende arbeid blir i liten grad verdsatt av arbeidsgivere og i media, men blir ofte lovprist av dem som mottar omsorgen.
Sevald Høye
Professor, Høgskulen i Innlandet

Kandidater i AKS vil kvalifisere for nye, selvstendige og avanserte kliniske funksjoner innen kommunehelsetjenesten. De skal møte pasienters og familiers akutte og langvarige helsebehov, de skal utføre systematisk omfattende kliniske undersøkelser og utrede pasientens helsehistorie.

Med utgangspunkt i kliniske helsevurderinger skal de gjennomføre sykepleie- og behandlingstiltak til pasienter med eksempelvis puste- og sirkulasjonsvansker, nevrologiske sykdommer, kognitiv svikt, falltendens, endrede ernæringsbehov, kroniske smerter, tapsopplevelser m.v. AKS-ene skal samhandle nært med lege, fysioterapeut, ergoterapeut o.a. I påvente av nasjonale retningslinjer kan AKS-ere ikke foreløpig ordinere laboratorieprøver, røntgenundersøkelser og medisinering, henvise og skrive pasienter inn/ut, men de skal koordinere en helhetlig pleie, omsorg og behandling til beste for pasienter og deres familier.

Utøvelsen skal bygge på forskningsbasert kunnskap, erfarings- og pasientkunnskap. Hjemmesykepleiere, kreftsykepleiere og - koordinatorer, psykiatriske sykepleiere, helsesøstre, jordmødre og andre sykepleiere med spesialkompetanse utfører daglig viktige omsorgsoppgaver i kommunene sammen med et stort antall omsorgsarbeidere, hjelpepleiere og andre. Deres innsats og stressende arbeid blir i liten grad verdsatt av arbeidsgivere og i media, men blir ofte lovprist av dem som mottar omsorgen.

Ressursene i kommunene er knappe, både økonomisk og personellmessig. For å kunne hevde at omsorgen er tilstrekkelig og av beste merke bør kvaliteten styrkes. Hvordan skal kommunene styrke pasientomsorgen etter at Samhandlingsreformen ble innført 1. januar 2012? Reformen sikter mot å bedre samhandlingen mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten for å få koordinerte tjenester av god kvalitet.

Dagens realitet med stadig kortere liggetid på sykehus for pasienter med krevende og sammensatte medisinske, psykiske og psykososiale behov har ført til at pasienter som overføres til kommunene trenger sykepleiere med avansert klinisk kompetanse. Dette understrekes også i Meld. St. 26 Fremtidens primærhelsetjeneste (2014-2015), som beskriver nye brukergrupper, samt helsearbeidere som må ha kompetanse innen samhandling og koordinering, velferdsteknologi, endring og fagutvikling.

Samtidig avslører foreløpige evalueringer av samhandlingsreformen (Haukelien m.fl. 2015) at det har blitt økt arbeidsmengde i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, som skyldes flere og sykere pasienter, større gjennomstrømming av pasienter, samt økte krav til administrering og dokumentasjon.

Mange kommuner har kommet meget kort med å bygge opp kompetanse for sine ansatte etter reformen. Hvordan vil flere avanserte kliniske sykepleiere kunne styrke befolkningens helsetilbud? Flere sammenstilte, internasjonale studier viser at kompetanse i form av avansert klinisk sykepleie blant sykepleiere i kommunene vil føre til bedre tilgang på primærhelsetjenester, god kvalitet på tjenestene og færre sykehusinnleggelser fra sykehjem.

Annen forskning viser at når sykepleiere koordinerer og planlegger overføringer fra sykehus til primærhelsetjenesten vil det føre til økt pasienttilfredshet, redusert dødelighet, mindre sykelighet, færre reinnleggelser og kortere liggetid på sykehus.

Videre underbygger nyere trender innen personsentrert sykepleie at når pasienter blir møtt som unike personer, med sine særskilte behov og vaner, vil tilliten og troverdigheten til sykepleiere forsterkes. Pasientsentrert tilnærming betyr at sykepleiere søker å finne ut hva som er viktig for pasienten, viser respekt for pasientens syn, samtidig som sykepleiere inkluderer sitt eget faglige perspektiv når det skal tas valg som angår pasientens helse og sykdom.

Kunnskapen om at dyktigere sykepleiere sikrer bedre helseomsorg i kommunene bør tas på alvor og være et argument for å tilby omtalt utdanning for kommunenes sykepleiere. Helsedirektoratet tilbyr lønnstilskudd til kommuner, som satser på at sykepleiere tar utdanning i avansert klinisk sykepleie på mastergradsnivå.

Fristen for å søke på neste års studieopptak i Avansert klinisk sykepleie ved Campus Elverum er 15.04. Flere kommuner må med andre ord lage planer og tilbud for sykepleiere, og øvrige helsearbeidere, for å styrke kompetansen, slik at det samlede helsetilbudet til innbyggerne sikres i tida som kommer. Det haster.

Innlegget er først publisert i Østlendingen.

debatt

Har du noe på hjertet?

Send oss et debattinnlegg, en kronikk eller en meningsytring. Alle innlegg signeres med fullt navn og tittel.

Kunstfag. 25 års arbeid for å bygge et helhetlig kunstfaglig fagmiljø står i fare for i stor grad å nulles ut, skriver ansatte, studenter og medlemmer av fakultetsstyret ved kunstfakultetet på UiT.