Gutteklubben sykepleie på VID

I kjelleren på en pub i Oslo sentrum sitter en guttegjeng rundt to bord og quizer.

— En lege gir deg tre piller, du skal ta én pille hver halve time. Hvor lang tid tar det? spør quizmasteren.

— Dette er jo medikamentregning, roper noen over bordene.

De andre ler.

Så går spørsmålene videre til Ringenes Herre og fotball, og det kan nesten se ut som en helt vanlig kompisgjeng som pilser og quizer.

Men én ting er allikevel spesielt ved dem; de er alle sykepleiestudenter.

SykepleieGents kaller de seg.

Ville redusere frafallet

Gutteklubben, som denne kvelden har slått seg ved minigolfpuben Oslo Camping, er til daglig studenter ved VID vitenskapelig høgskole.

— Vi har holdt på med SykepleieGents i to år snart, sier Jørgen Monge-Nilsen over quiz-mumlingen.

Jørgen er styremedlem i foreningen, og en av dem som grunnla konseptet.

Som de fleste andre sykepleiestudier i landet har VID en stor overvekt av kvinnelige studenter.

— Vi bestemte oss for å lage denne foreningen for å ta vare på de gutta som starter på studiet, legger Jørgen til.

For frafallet av gutter er stort, spesielt første året, understreker han. Det nikkes i enighet blant de andre gutta rundt bordet.

— Første året er veldig straight sykepleie, innskyter Steffen Fjellet, en annen av styremedlemmene i SykepleieGents.

— Det er mest pleie av eldre, og mange av gutta sier at de aldri vil jobbe med eldre igjen etterpå.

Jørgen ler, og sier at Steffen er den eneste blant dem som fremdeles kunne tenkte seg å jobbe på sykehjem.

— Jeg er unntaket, ja, nikker Steffen, og legger til:

— De fleste gutta ønsker seg mer prosedyre, og å få utføre prosedyren på ekte pasienter og ikke bare dukker, men det får man ikke kjenne noe særlig på før praksis på sykehus i 2. klasse. Så mange faller av etter første året.

Et år uten guttastemning

Det var enighet blant gutta som ble igjen på studiet at frafallet var et problem, og det har også konsekvenser for de som blir igjen.

— På studiet jobber vi mye i grupper, og da er det ofte sånn at gutta blir fordelt utover. Så man får mange grupper med én gutt og fire-fem jenter, sier Steffen.

Da Steffen og Jørgen begynte på studiet var det vanlig at man bare fant en eller to andre kompiser man klikket med, så gutta gikk ofte rundt i par, og hadde ikke særlig kontakt med hverandre.

Mange savnet guttastemningen.

— Så på slutten av første året og så satt vi en gang fem gutter rundt et bord ved semesterstart og prata, forteller Jørgen.

Han peker på seg selv, Steffen, og et par andre av gutta som sitter skvist inn i pubbåsene.

— Så gikk det opp for oss at dette var første gang vi satt fem gutter og prata med hverandre uten at det var noen jenter der.

Han ler litt før han fortsetter.

— Tenk på det. Det gikk et helt år før vi var en liten gjeng med gutter som prata sammen uten jenter tilstede. Så sa plutselig Steffen: «Hei, vi skal ikke bare lage en gutteklubb, da?»

Gutta møttes for første gang sommeren 2016 på Oslo Camping - sammen puben som de er på nå.

— Mange synes det er ålreit å ha et sosialt sted å møtes, og snakke om felles utfordringer, sier Steffen.

Alfa omega

Det ble starten på foreningen SykepleieGents, og gutta er generelt sett enige om at klubben er nyttig.

—Det ser ut som det har virka, for vi har hatt mindre frafallet på vårt trinn, forteller Mathias Lerdal.

Han går trinnet under Steffen og Jørgen, og er også den eneste som representerer andreklasse blant de elleve gutta som har møtt opp.

— Men skolen har også lært litt, virker det som, legger han til.

— De har sluttet å fordele gutta utover når vi har gruppearbeid. I stedet har vi en del rene jentegrupper, og noen grupper med både gutter og jenter.

Mathias påpeker at foreningen også hjelper på trivselen på studiet.

— Det er helt alfa omega. Det er mye drakraft her, gutta hjelper på motivasjonen. Og så er det ålreit å være på nivå med de andre gutta på studiet. Foreningen er helt essensiell.

Jentefritt

— Jeg håper alle er klare for minigolf, roper quizmasteren, Ole Guren, over bordene, og slår henda sammen.

Glass klirrer og stoler skraper idet flokken reiser seg og traver over til andre enden av publokalet, hvor en rekke minigolfbaner står klare.

— Vi har skapt et slags gjennombrudd på studiet, sier han, idet bordene er tømt for folk, og alt som står igjen er tomme glass og quizpapirer.

Ole er styreleder for SykepleieGents. I tillegg til quizmaster.

— Det er faktisk et par andre studentforeninger som har blitt stiftet etter oss. Forrige måned hadde vi den første torsdagsquizen på studiet, i alle fall så lenge vi har gått her.

Han understreker at studentmiljøet nå er tipptopp.

— Noen av jentene har faktisk sagt de er sjalu på oss, som har denne gutteklubben, skyter Jørgen inn, og legger til:

— Men de er veldig positive til oss.

Mange av jentene har ved flere anledninger spurt om de kan være med på en av guttekveldene, avslører Steffen.

— De kommer og sier ting som «kan ikke bare jeg få være med, da?»

Men kveldens oppmøte er i alle fall fullstendig jentefritt.

Manne-dates med kino og middag

Også skolen har vært positive til stiftelsen av klubben, og bistår blant annet økonomisk.

— Skolen har vært en enorm støtte, og vært veldig engasjert i saken, forteller Steffen.

Jørgen legger til at det er særlig studentpresten og - diakonen som har hjulpet dem, ettersom det er de som er ansvarlige for velferden ved studiet.

Totalt er det omtrent 50 medlemmer i foreningen, som utgjør omtrent alle gutta på hele studiet.

— Vi forsøker å plukke opp de nye som begynner så tidlig i studiestart som mulig, så annonserer vi gjennom sosiale medier når vi skal møtes, sier Jørgen.

Gutta møtes en gang i måneden, og finner på alt fra bowling til manne-dates.

— Altså middag og kino, forklarer Jørgen, og noen bak han stønner «beste kvelden ever!»

Steffen påpeker at klubben er en slags forlengelse av fadderuka.

— Takket være klubben ser vi at folk snakker sammen på tvers av trinnene, sier han.

Nødvendig for trivselen

Og ikke alle som har flokket seg rundt minigolfbanene har vært med siden starten.

Nils Petter Edwinson og Sondre Mølsæter er begge førsteklassinger, og sier de først og fremst ble med i klubben på grunn av tredjeklassingenes ivrige rekruttering.

— Jeg synes allikevel at dette er en bra greie, sier Sondre, og legger til:

— Vi visste da vi begynte på studiet at gutta kom til å være i mindretall, men det er fint å ha et sted hvor man kan komme og ikke føle seg så alene.

Nils synes det er bra at skolen har valgt å prioritere foreningen, og han sier det holder på de gutta som er på studiet.

— Mange på vårt trinn falt av alt, og jeg tror det er fordi mange kommer rett fra videregående, og tenker ikke helt på hva slags studium sykepleie egentlig er.

De mener begge SykepleieGents er nødvendig for å vedlikeholde et godt miljø.

— Det er ikke alltid man ser hverandre på skolen, så det er fint å ha et sted hvor man kan møtes i ny og ne, sier Sondre, og legger til:

— Det er veldig gøy her, vi trenger litt guttastemning.

Like barn leker best

Minigolfen fortsetter, og de elleve gutta har fordelt seg på tre lag.

Jørgen, Ole og Steffen, som representerer styret, er lagkapteiner.

— Vi får se hvem vinner blir, men dette kommer garantert opp på neste styremøte, sier Jørgen.

Han bruker to slag på å få ballen i hullet. Lagkameratene klapper.

— Jeg tror kanskje det jeg kommer til å savne mest med studiet er studentmiljøet, legger han til.

Når semesteret er over er samtlige av styremedlemmene ferdig å studere, og det gjenstår å finne noen som kan overta.

— Det er viktig at SykepleieGents fortsetter, så kan vi fortsette å motivere hverandre, sier Jørgen.

Steffen, med sine lagkamerater, nikker bekreftende.

— Man er mye rundt jenter til vanlig på studiet, så det er greit å ha et sted å komme til hvor det er litt guttastemning, understreker Steffen, og avslutter:

— Jeg tror ikke ordtaket «like barn leker best» passer noe bedre sted enn hos gutta på sykepleiestudiet.