Sykepleiere som er utdannet i utlandet sliter med å få godkjent utdanningen. Nå oppretter HiOA et nytt studium som skal kvalifisere dem. Foto: HiOA
Sykepleiere som er utdannet i utlandet sliter med å få godkjent utdanningen. Nå oppretter HiOA et nytt studium som skal kvalifisere dem. Foto: HiOA

Hjelper utenlandske sykepleiere med jobb

Sykepleiere med utdanning fra utlandet skal få hjelp av Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) til å få godkjent utdanningen.

Publisert   Sist oppdatert

Norge har et enormt behov for sykepleiere fram mot 2030, men likevel er det problematisk for sykepleiere med utdanning fra land utenfor EU og EØS å få godkjent utdanningen sin.

Tirsdag vedtok styret ved Fakultet for helsefag ved HiOA å tilby et hovedemne innen sykepleieutdanningen som et eget studium, rettet mot personer som har fått avslag på søknaden om norsk autorisasjon. Navnet på studiet er «Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag» og er på 33 studiepoeng. 

Dette er et hovedemne i sykepleieutdanningen som normalt er splittet opp i delemner gjennom hele utdanningsløpet, og det har derfor vært vanskelig for personer med utenlandsk utdanning å få tatt emnet.

Planen er å sette i gang undervisningen fra januar 2015, og det skal rekrutteres 30 studenter årlig. Studiet er nett- og samlingsbasert og foregår på deltid over to semestre. Helsedirektoratet har bevilget 235.000 kroner til utviklingen av det nye studiet.

Mange får avslag

Siden 2008 har 2.400 sykepleiere som ville jobbe i Norge fått avslag, viser tall som Aftenposten nylig bragte. Bare ifjor fikk 623 sykepleiere avslag på søknad om autorisasjon i Norge. Samtidig er det stort behov for sykepleiere her i landet. Statistisk sentralbyrå anslo i fjor at vi i 2030 vil ha et underskudd på 40.000 sykepleiere.

Les også: Ingeniører bør heller bli lærere

Noen må starte på nytt

Sykepleiere med utdanning fra land utenfor EU og EØS må søke Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) om å få norsk autorisasjon. Mens noen får beskjed om å ta ekstra emner, får andre beskjed om at de må ta hele utdanningen på nytt og deretter søke om å få godskrevet enkelte emner.

HiOA har gjennom mange år på oppdrag fra Helsedirektoratet arrangert kurs i nasjonale fag for sykepleiere som er utdannet i utlandet. Erfaringen er at de fleste som ikke få godkjent utdanningen, får krav om å ta nettopp hovedemnet «Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag». 

Instituttleder Dag Karterud ved Institutt for sykepleie sier at HiOA veldig gjerne vil være med og bidra til at sykepleiere med utdanning fra andre land kan bli autorisert i Norge. Han er likevel litt usikker på hvor mange som kommer til å søke opptak på det nye studiet. Det er skreddersydd for sykepleieutdannede som får beskjed om at de må ta dette hovedemnet, mens det som i realiteten skjer nå er at de fleste får beskjed fra SAK om at de må starte på nytt, søke ordinært opptak og deretter søke om å få godskrevet deler av utdanningen. 

— Det er en ulempe for oss at de må søke ordinært opptak, fordi disse studentene tar opp en studieplass hver, selv om de får godskrevet opptil to tredjedeler av utdanningen, sier han.

Glade for nytt studium

Ved Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) får Khrono opplyst at det er for tidlig å si om etableringen av det nye studiet på HiOA vil føre til at SAK endrer praksis igjen, slik at færre slipper å starte helt på nytt når de kommer med en utenlandsk sykepleieutdanning.

— Vi i SAK er glade for at de som får vedtak fra oss, og som har de vesentligste manglene innenfor den fagkombinasjonen som tilbys i studiet, nå vil kunne få en mulighet til å komplementere dette. Det er per i dag for tidlig å uttale noe om hvilke følger det vil ha for vår saksbehandling, da tilbudet er helt nytt. SAK vil selvfølgelig ta dette til etterretning, sier kommunikasjonsrådgiver Anette Wiig Bryn, etter å ha konsultert fagavdelingen i SAK.

Stort behov

Fakultet for helsefag har gjennomført en undersøkelse blant personer med utenlandsk sykepleieutdanning som har tatt kurs i nasjonale fag ved HiOA de to siste årene. 20-30 av disse har meldt tilbake at de trenger å ta hovedemnet for å bli godkjent. De aller fleste av disse jobber nå som helsefagarbeidere i kommunene. Ifølge saksdokumentene er behovet antagelig større enn dette, fordi kursene i nasjonale fag har vært holdt flere steder i landet.

«Vi mener at det vil være et kontinuerlig behov for dette emnet fram til det blir en ny ordning for godkjenning av helsepersonell utdannet utenfor EU/EØS», står det.