Sykepleiere går rett inn i jobb, ingeniører sliter mer

OsloMet har siden 2017 tilbudt tilleggsutdanning for sykepleiere, lærere og ingeniører med høyere utdanning fra land utenfor EU/EØS. Dette gir flyktninger og innvandrere mulighet til å bygge på sin utdanning fra hjemlandet slik at den kan brukes i Norge.

Så langt har 320 studenter fått opptak på de kompletterende utdanningene, flest innen sykepleie. Høsten 2022 startet OsloMet også kompletterende utdanning for bioingeniører.

Lett for sykepleiere å få jobb

Nå har forskere ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) ved OsloMet evaluert ordningen for sykepleiere, lærere og ingeniører.

Resultatene deres viser at kandidatene er godt fornøyde med utdanningstilbudet, og at flertallet av kandidatene er i jobb eller i etter- og videreutdanning. Det er likevel forskjeller på hvor enkelt det er å få seg jobb etter endt kompletterende utdanning.

Forsker Ida Drange ved forskningsinstituttet AFI sier at det viktigste funnet er at kompletterende utdanning har gitt en mer forutsigbar vei inn i det norske arbeidsmarkedet.

— Dette gjelder spesielt sykepleiere. For dem fungerer dette som en nøkkel som låser opp arbeidsmarkedet og nesten alle får autorisasjon. Det er blitt en forutsigbar rute til sykepleierjobb i Norge, sier hun.

I rapporten kalles kompletterende utdanning for sykepleiere for en «quick-fix» fordi de står så nært arbeidsmarkedet i utgangspunktet.

— Vi finner ikke noe som tyder på at studentene i kompletterende sykepleierutdanning utgjør noe B-lag, verken i øynene til arbeidsgivere eller studentene selv, heter det.

Vanskeligere for ingeniører

For ingeniørene har det vist seg vanskeligere å få seg jobb etterpå. Flere av dem har søkt mange stillinger og møtt på ulike utfordringer, for eksempel knyttet til å finne relevant nivå og relevant arbeidsgiver, heter det i rapporten.

— Ingeniørene har en praksisperiode under tilleggsutdanningen, som kan gi dem en vei inn i yrket. Selv de som ikke får jobb etterpå får de med seg erfaring og referanser fra praksisperioden som kan være nyttige, påpeker Drange.

Lærerne har sine egne utfordringer på veien inn i det norske arbeidsmarkedet.

— En utfordring er å bli tilstrekkelig gode i norsk til å kunne fungere i lærerhverdagen. I tillegg må de tilegne seg kunnskaper om hvordan klasseledelse gjøres i Norge og som kan være ganske annerledes i landene de kommer fra. Slik sett må de tilegne seg en ny profesjonsrolle, sier hun.

tilleggsutdanning

31 sykepleiere på skolebenken for å bli godkjent i Norge

Både sykepleiere og lærere kan ha en del kjennskap til det norske arbeidslivet fra før, særlig sykepleiere som i stor grad har vært helsefagarbeidere før de begynte på kompletterende utdanning. En del av lærerne har jobbet som assistenter i skolen eller på skolefritidsordningen.

— For ingeniørene er dette annerledes. De har i liten grad erfaring fra dette feltet fra før, og må lære seg det landspesifikke ved yrkesutøvelsen. Det kan dreie seg om lover og regler, hvordan arbeidet organiseres, og de kan for eksempel trenge kompetanse i programmering eller prosjektledelse, sier hun.

Mens sykepleiere og lærere må ha autorisasjon eller faglig godkjent lærerutdanning for å utøve yrkene sine, er det ikke slike lovkrav til ingeniøryrket. Likevel trenger ingeniørene kunnskap om norske standarder og lovverk for å kunne jobbe her, og på den kompletterende utdanningen får de kunnskap som skal gjøre det lettere for dem å komme seg i relevant jobb.

Anbefalinger fra forskerne

Forskerne kommer med flere anbefalinger til OsloMet, blant annet å styrke kommunikasjonen med arbeidslivet for å bedre kjennskapen til ordningen.

En annen anbefaling er å styrke studiefinansieringen for disse studentene. Fra 2022 har alle med permanent oppholdstillatelse rett på studielån, og i tillegg kan man få studielån på en del andre spesielle vilkår. Ifølge evalueringen bør man se på ytterligere styrking, siden mange av disse studentene kan ha en mer sårbar økonomisk situasjon enn andre voksne studenter.

Videre anbefaler forskerne å vurdere engelskkravet ved opptak til disse utdanningene, og eventuelt supplere med engelskkurs til studenter som mangler nødvendige engelskkunnskaper.

Godt grunnlag for videre utvikling

Rektor Christen Krogh ved OsloMet sier at evalueringsrapporten gir et godt grunnlag for å utvikle programmene videre og tak i det som ikke fungerer optimalt i dag.

– De kompletterende utdanningene er et viktig integreringstiltak for den enkelte, men også en god mulighet for samfunnet til å dra nytte av kompetansen til flyktninger og innvandrere med høyere utdanning fra hjemlandet, sa han da rapporten ble lagt fram på et seminar på OsloMet denne uken.

Les hele evalueringsrapporten

tilleggsutdanning

Flere innvandrere kan få fullføre utdanningen sin i Norge