Universitetet i Agder har de mest fornøyde sykepleiestudentene

Studentene er i Studiebarometeret bedt om å vurdere en hel rekke faktorer om sine studier. Ett av spørsmålene er en helhetsvurdering, der studentene blir bedt om å svare på «Alt i alt, hvor fornøyd er jeg med studieprogrammet».

Det er NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) som lager Studiebarometeret hvert år. Khrono har fått NOKUT til å utarbeide en oversikt over helhetskarakterene for sykepleieutdanningene i Norge.

Rangeringen viser at Universitetet i Agder rager i toppen med en helhetskarakter på 4,4. Snittet for alle sykepleieutdanninger er 4,0 og snittet for alle utdanninger ligger på 4,1. Skalaen går fra 1-5 der 5 er best.

Minst fornøyd er de ved UiT Norges arktiske universitet, der studentene gir helhetskarakter på 3,6. Studentene ved Universitetet i Sørøst-Norge og Universitetet i Stavanger gir karakteren 3,7.

— Godt faglig og sosialt miljø

Ved Universitetet i Agder (UiA) er både ansatte og studenter veldig glade for at studentene svarer at de er så fornøyd med utdanningen de går på.

Andreårsstudent på sykepleiestudiet til UiA og leder for linjeforeningen Curatus Grimstad, Benedikte Rydberg, sier at hun er litt overrasket over at Universitetet i Agder er best i landet, men at det er veldig kjekt å høre.

— Hva mener du fungerer bra hos dere?

— Jeg liker måten studiet er lagt opp på. Hvert år har vi teori det første halvåret og praksis det andre halvåret. Vi har også mange flinke forelesere, og jeg liker at vi har case-grupper. Gjennom dem blir vi kjent med andre studenter på tvers av sykepleiekullet og det er lettere å spørre lærerne om ting vi lurer på, sier Rydberg til Khrono.

— Vi har egentlig et veldig godt miljø også. Lærerne er flinke til å finne på sosiale ting. De er og med der. Vi har for eksempel grøtavslutning hver jul, der vi samles etter eksamen og snakker sammen, legger hun til.

Rydberg forteller at de har noe de kaller «klassens time», som fungerer veldig godt. Det går ut på at foreleserne forlater rommet mens de tillitsvalgte får innspill fra de andre studentene hvordan miljøet og det faglige er. Dette tar de tillitsvalgte så videre opp i systemet.

— Opplever du at medstudentene dine er fornøyde med studiet?

— Jeg opplever at det er litt delt, for å være ærlig. Alle har ikke vært like fornøyde med at det bare er en uke mellom hver eksamen, det blir litt tett. Forelesningene kan og bli litt lange. Seks timer i strekk med forelesning er mye, og blir fort veldig tungt, sier Rydberg.

— Praksis fungerer godt. Der har vi mye nytt å lære og vi møtes jevnlig i grupper på syv-åtte studenter og diskuterer opplevelsene våre med praksisveileder. Men det kan også bli slitsomt å være i praksis fire dager i uken, og samtidig ha klinikk og skrive innleveringsoppgaver, legger hun til.

UiS: Mest misfornøyde i 2016, men også i 2018

Da Khrono sjekket tallene i Studiebarometeret for alle sykepleieutdanninger i 2016 fant vi de mest misfornøyde studentene i Stavanger. Også i 2018 befinner Stavanger seg nærme bunnen av rangeringen.

Les også fra 2016: De mest misfornøyde sykepleiestudentene finner du i Stavanger

Kristin Akerjordet er dekan på Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Akerjordet starter med å trekke fram at utdanningen ved UiS er den mest søkte sykepleieutdanningen i Norge.

— Det har vi vært de siste årene og det er vi utrolig stolte av. At vi er den mest søkte sykepleieutdanningen kan være en indikator på at vi er populære, samtidig undrer vi oss over diskrepansen mellom dette store søkertallet og at vi skårer såpass lavt på helheten, sier Akerjordet.

— Hvorfor tror du dere skårer såpass lavt på helhet?

— Selvfølgelig skulle vi ønsket at vi hadde høyere skår på «helhetskarakteren», men vi skal studere studiebarometeret nøye. Det er viktig at vi ikke bare ser på det ene området som dreier seg om «overordnet tilfredshet», men også ser på de andre områdene. Her har vi områder som eksempelvis «medvirkning» som vi har hatt fin fremgang på fra tidligere år og som vi skårer likt som det nasjonale gjennomsnittet, trekker Akerjordet fram og legger til:

— Slik skal vi gå gjennom hovedområde for hovedområde for å studere hva vi kan forbedre. Vi skal også diskuterer resultatet fra Studiebarometeret med studentene og på alle nivå i organisasjonen for å få en bredere forståelse av resultatene.

Satser på særegne tema hvert år

Akerjordet forteller at de ved UiS stadig jobber for å forbedre seg og at de hvert år peker ut områder som de ønsker å fokusere på.

— Sist år hadde vi blant annet fokus på internasjonalisering og iverksatte tiltak for å øke andelen utreisende studenter. Dette har ført til at vi i år vil få cirka 40 prosent økning i utreisende studenter. Det synes vi er et flott resultat. Vi har store kull, 295 i opptakstall, og vi kjenner til at det kan oppleves vanskelig å bli sett som enkeltstudent, sier Akerjordet og hun legger til:

— I år kommer vi også til å peke ut områder hvor vi satser på forbedring. For å sikre at våre studenter blant annet får god tilbakemelding gjennom studiet vil vi gjøre grep her ved blant annet å dele studentene opp i mindre grupper, noe som vi håper kan gi seg utslag neste år. I tillegg har vi på trappene et forskningsprosjekt: Helse, Utvikling og Samhold som har til hensikt å fremme studentenes psykososiale læringsmiljø.

— Hva tror du selv er grunnen til at studentene gir såpass lav helhetsskår til UiS?

— Det er vanskelig å si noe eksakt da det kan være mange underliggende faktorer som kan påvirke slike resultater. Forhold som tidspunkt for når undersøkelsen ble lagt ut og hva studentene opplever der og da kan være med å påvirke resultatet. Samtidig ønsker vi ikke å bortforklare tendensene i materialet, understreker Akerjordet.

Hun trekker fram at de er opptatt av studiekvalitet og har kontinuerlig fokus på dette.

— Studiebarometeret er nettopp blitt klart så nå skal vi i gang med å granske tallene for å danne oss et godt helhetsbilde slik at vi kan iverksette aktuelle tiltak basert på gode analyser. Vi tar Studiebarometeret på største alvor, vi har jobbet systematisk for å få en høy svarprosent, 76,2 prosent i år, og vi har jevnlige møter mellom studieprogramledelsen, emneansvarlige og studentenes tillitsvalgte for å tilrettelegge og styrke et godt læringsmiljø for våre studenter, legger Akerjordet til.

UiA: — Viktig å lytte til studentene

Instituttleder for Helse- og sykepleievitenskap på Universitetet i Agder (UiA), Kari Hansen Berg, sier den viktigste grunnen til at de skårer så bra er at de har jevnlige møter med studentene. Berg sier de prøver å være lydhøre, ta med studentenes innspill og eventuelt endre måten de gjør ting på.

— Men dette er jo sammensatt. Vi prøver å følge studentene tett opp. Vi har for eksempel laget noe vi kaller «Natvit-kafé», der studentene kan treffe lærerne og diskutere fag i en uformell setting, sier Berg.

Berg forteller også at de bruker mange ulike læremetoder, som simuleringspedagogikk, for å gi studentene innsikt på flere plan. De har også fokus på studentene som har norsk som førstespråk og arrangerer egne språkkurs.

— Vi kan jo alltid bli bedre her også, men vi prøver å variere undervisningen så godt vi kan, sier Berg.

— En grunn til at vi får gode resultater kan være at vi for noen år siden endret en del av undervisning fra klasseromsundervisning til gruppeundervisning hvor lærer er til stede som diskusjonspartner. Lærer jobber da tett med studentene og diskuterer ulike caser. Nærhet til lærer er nok viktig, sier Berg.

UiT både på topp og i bunn

På UiT Norges arktiske universitet har de svært sprikende resultater for sykepleie.

Totalskåren for hele utdanningen er på 3,6 og er dårligst i hele landet. Et lyspunkt er at universitetets masterprogram i sykepleie er 1 av de 9 studieprogram som høster full skår, altså 5,0 i helhetskarakter. Det er 1800 studieprogram som har fått karakter totalt.

Instituttleder for helse- og omsorgsfag på UiT, Nina Emaus, sier til Khrono at det er første gang det blir gjort en slik evaluering av akkurat dette masterprogrammet og at hun er veldig, veldig glad for resultatene.

— Hvorfor tror du dette masterprogrammet får en såpass god score?

— På dette masterprogrammet har vi flinke lærere og det er en liten, dedikerte gruppe studenter som er inne på et veldig fokusert studie. Disse studentene er voksne og har praksiserfaring fra før av. Siden de er såpass få, har vi stor anledning til å gi dem veldig tett læreroppfølging. Man kan si dette er en vinn vinn-situasjon, sier Emaus.

Sykepleieutdanning på flere steder

På UiT kan man studere sykepleie blant annet i Harstad, Hammerfest, Narvik og Tromsø.

Emaus sier det er svært ulike utfordringer på de ulike stedene, og at det derfor er vanskelig å gi et enkelt svar på hvorfor bachelorutdanningen i sykepleie kommer såpass dårlig ut i Studiebarometeret.

— Utfordringen i Tromsø er at det er veldig store studentgrupper på over 130 studenter per kull. Selv med en dedikert lærerstab klarer vi aldri å gi så tett oppfølging som på masterprogrammet, sier Emaus.

— I Tromsø krever vi høye karakterer, og det er venteliste for å komme inn på studiet. I Hammerfest har de helt andre utfordringer igjen. Der er det mye lavere karakterkrav, studentene på gruppenivå har større utfordringer og vi opplever at det er et større trivselsproblem der, legger Emaus til.

USN: — Fusjoner kan ha påvirket resultatene

Også på Universitetet i Sørøst-Norge (USN) sliter de med dårlig helhetskarakter fra sine sykepleiestudenter.

Lise Gladhus er leder på Institutt for sykepleie- og helsevitenskap ved USN.

Gladhus trekker fram at USN har studenter i sykepleie på tre ulike lokasjoner og at resultatene er litt forskjellige på de tre stedene.

— Studentene har gitt oss tilbakemelding om at første året er spesielt krevende. Vi har hatt flere fusjoner de siste årene, det kan også ha påvirket resultatene, sier Gladhus til Khrono.

— Har dere noen planer om hvordan dere skal bedre utdanningen?

— Ansatte som bidrar inn i bachelor skal møte studenttillitsvalgte snarlig for å snakke om Studiebarometeret. Vi ønsker å gjøre noen endringer i førsteåret gjeldende fra høsten 2019. I forbindelse med utarbeiding av ny studieplan gjeldende fra 2020, er vi særlig opptatt av hvordan førsteåret skal organiseres slik at det bidrar til et godt læringsmiljø og til god motivasjon, svarer Gladhus.

Også studentene på master i intensivsykepleie på USN gir utdanningen lav helhetsskår sammenlignet med de andre programmene.

— Når det gjelder master i intensivsykepleie så kom dette overraskende på oss, vi har ikke fått noen signaler underveis, svarer Gladhus.

Ingen endring på OsloMet

Siden Studiebarometeret ble introdusert første gang i 2014, med svar fra høsten 2013, har det vært et tydelig skille mellom sykepleiestudentene på de to ulike studiestedene Kjeller og Pilestredet, på daværende Høgskolen i Oslo og Akershus, nå OsloMet.

Helhetskarakteren som OsloMet for 2018 er 3,9.

Les også: OsloMet: Fra vondt til verre på sykepleieutdanningen

Studentene ved studiested Kjeller har alltid vært veldig fornøyde og blant de mest fornøyde i landet, mens studentene i Pilestredet har vært langt mer misfornøyde og med helhetsskår helt i bunnen sammenlignet med resten av landet.

Og sånn er det også i 2018.

Kjeller-studentene gir en helhetskarakter på 4,3, mens studentene i Pilestredet gir 3,7. I 2016 ga studentene i Pilestredet 3,8, mens tallet var nede i 3,6 i 2017.