De mest misfornøyde sykepleiestudentene finner du i Stavanger

De siste ukene har den store sykepleieutdanningen i Pilestredet på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) fått mye kjeft fra egne studenter.

Denne utdanningen skårer dårligere enn snittet i alle kategorier, mens HiOAs andre sykepleieutdanning på Kjeller alt i alt er nest beste utdanning for sykepleie, ifølge studentenes svar i Studiebarometeret.

Privat best - Stavanger dårligst

Best resultat får den private høgskolen Betanien i Bergen, som nå er en del av VID høgskole, mens Høgskulen i Sogn og Fjordane deler andreplassen med Kjeller-utdanningen.

I den andre enden av skalaen befinner sykepleieutdanningen i Stavanger seg helt på bunnen. Utdanningen som Høgskolen i Oslo og Akershus har i Pilestredet i Oslo sentrum havner på 29. plass, og har dermed 11 utdanninger bak seg på rangeringen.

43 utdanninger

Khrono har gått gjennom studiebarometeret til NOKUT og sett på svar fra alle sykepleiestudenter. Totalt 43 utdanninger har svart, hvorav 3 har så få studenter og svar at de ikke er presentert enkeltvis.

Studentene er i Studiebarometeret bedt om å vurdere en hel rekke faktorer om sine studier. De svarer også på hvor stor innsats de legger ned.

Et av spørsmålene er en helhetsvurdering, der studentene blir bedt om å svare på «Alt i alt, hvor fornøyd er jeg med studieprogrammet». Khrono har rangert utdanningene etter denne karakteren, og for de som har lik karakter på helhet har vi også sett på karakter for læringsmiljø og medvirkning, som er to av syv andre parametre det har vært mye oppmerksomhet om.

Av de 40 utdanningene har 21 dårligere helhetskarakter enn snittet.

Se også: Khronos gjennomgang av sykepleieutdanningene i Studiebarometeret

Sykepleie mer misfornøyde enn andre utdanninger

I fire av syv delkategorier er sykepleiestudentene mer misfornøyd enn snittet for landets studenter. Det gjelder også helhetskarakter. På sykepleie er den 4,0, for alle landets studenter 4,1.

Sykepleiestudentene er på den andre siden langt mer fornøyd enn snittet med yrkesrelevans i studiet, mens de er litt mer fornøyd på eksamen og læringsutbytte.

I kategoriene Læringsmiljø, Medvirkning, Engasjement og Undervisning er sykepleiestudentene litt mer misfornøyd enn snittet for alle. Det er særlig på medvirkning det skiller noe mellom sykepleierne og snittet ellers. Forskjellene ellers er ikke store.

Jobber mye

Tidligere Høgskolen Betanien fusjonerte 1. januar med Diakonhjemmet høgskole, Haraldsplass diakonale høgskole, og Misjonshøgskolen til VID vitenskapelige høgskole. 

— Betanien skårer 4,8 av 5 mulige, noe som er hele 0,8 over det nasjonale gjennomsnittet, sier stedlig leder Anneline Røssland. Hun fortsetter:

— Denne indikatoren gir etter vår mening et svært godt bilde av studiekvaliteten ved tidligere Høgskolen Betanien, nå studiested Betanien, VID vitenskapelige høgskole; fornøyde studenter som ser stor yrkesrelevans av sitt valgte studieprogram,og som har valgt en høgskole de vurderer kvalitativt i toppen.

Røssland sier de er stolte av årets resultater.

— Det er uten tvil en styrke for VID at Betaniens fornøyde studenter er med på å skape VID vitenskapelige høgskole, sier hun. 

Årets studiebarometer viser at studentene ved Høgskolen Betanien bruker mye tid på sitt studium. I gjennomsnitt rapporterer de at de bruker 29,7 timer per uke på læringsaktiviteter organisert av høgskolen, i tillegg til 17,9 timer per uke på egenstudier. Til sammen 47,4 timer i gjennomsnitt per uke på studierelatert innsats. Dette er nesten 13 timer mer per uke enn det nasjonale gjennomsnittet.

Betanien hadde  høyeste svarprosent av alle landets universiteter og høgskoler med sine 91 prosent, mens snittet for hele landet var på 47 prosent.

Tas på fullt alvor

Prorektor Dag Husebø ved Universitetet i Stavanger (UiS) sier at tallene fra Studiebarometeret tas på fullt alvor og er delt på møter i organisasjonen på alle nivåer. Han sier at det gjøres konkrete grep for å bedre resultatene.

— Flere fysiske møter mellom faglig og administrativ ledelse er en av de tingene som er satt i gang. Ledelsen har understreket veldig tydelig for studentene at de kjører en «åpen dør-politikk». Dette er initiativer som vi håper vil være med på å snu en negativ trend, sier han.

Husebø sier at bachelorutdanningen i sykepleie «står i en form for krysspress» fordi det tas opp store kull på 300 studenter for å imøtekomme behov i sektoren for arbeidskraft.

— Så store kull medfører spesielle utfordringer for lærekreftene og praksisopplæring. Dette gjelder spesielt når det kommer til læringsmiljø og medvirkning, som scorer dårlig, sier han.

Lav svarprosent

UiS har en lav svarprosent på Studiebarometeret med 32 prosent. Husebø sier at det jobbes med å få opp svarprosenten, ved at det settes av tid til å kunne svare i forbindelse med undervisning.

— Studentenes tilbakemeldinger er helt avgjørende for vår jobb med å utvikle kvaliteten i våre utdanninger. Vi håper at dette er noe flere studenter vil innse enda tydeligere etter hvert som barometeret får større fotfeste i akademia og i kvalitetsarbeidet som foregår i sektoren, sier han.

Forvirrende debatt

Kristin Heggen er sykepleier, professor og studiedekan på Det medisinske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO). Heggen sier til Sykepleien at hun blir litt forvirret av debatten. 

— Så langt jeg har oversikt over studiebarometeret, kommer sykepleierutdanningen relativt godt ut på landsbasis, sier Heggen.

Hun viser til at blant annet skårer studentene høyt når de vurderer utdanningens relevans for yrkeslivet.

— Så jeg lurer på hvor mange Krøger snakker for? Samtidig gir hennes kritikk gjenklang i student-kritikk jeg også hører om, sier Heggen.