Den nye dekanen ved Fakultet for helsefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Gro Jamtvedt, havnet rett ut i en heftig debatt om kvaliteten på den største utdanningen på fakultetet - sykepleieutdanningen i Pilestredet.
Den nye dekanen ved Fakultet for helsefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Gro Jamtvedt, havnet rett ut i en heftig debatt om kvaliteten på den største utdanningen på fakultetet - sykepleieutdanningen i Pilestredet.

Studenter i sykepleie må lære mer enn å sette sprøyter

Det holder ikke å kunne sette sprøyter, studentene må ha god og pålitelig kunnskap om hvorfor prosedyrene er som de er, mener helsedekan Gro Jamtvedt på Høgskolen i Oslo og Akershus.

Publisert   Sist oppdatert

Den nye dekanen ved Fakultet for helsefag på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) begynte i sin nye jobb dagen før Studiebarometeret ble lagt fram og debatten om kvaliteten på den største utdanningen på fakultetet - sykepleieutdanningen i Pilestredet - blusset opp igjen.

Også lederen for sykepleieinstituttet, Unni Hembre, var fersk i jobben med bare fire ukers fartstid.

Rett ut i krigen

De to måtte ut «i krigen» sammen for å forklare at det er viktig at studentene får et solid kunnskapsgrunnlag for ferdighetene de tilegner seg i studiet.

— Det er helt klart at en sykepleier må ha trent på praktiske prosedyrer. Vi må ha mye oppmerksomhet på hvordan studentene skal utføre prosedyrer, men de må også forstå hvorfor, sier Jamtvedt og legger til:

— Studentene må kunne begrunne bruk av prosedyrer, råd og andre tiltak ved blant annet å vise til klinikknær forskning. Det er helt avgjørende i møter med pasienter og kolleger i et yrkesliv der det også vil komme nye prosedyrer og metoder som de må ta stilling til. De må kunne endre seg i takt med utviklingen og ta velinformerte beslutninger. Alle våre studenter må forholde seg til dagens kunnskap og til ny kunnskap som kommer.

Gro Jamtvedt synes det blir litt vel mye oppmerksomhet om sykepleieutdanningene og understreker at hun er dekan for hele fakultetet, som blant annet består av 15 bachelorutdanninger.

— Min rolle som dekan er først og fremst å støtte Unni Hembre i arbeidet med å forbedre kvaliteten på utdanningene. Det gjelder også de andre instituttledere, sier hun.

På utrygg grunn

Flere av utdanningene på helsefakultetet har mye praksis, ikke minst sykepleieutdanningen, og studentene kommer tidlig ut i praksis. Når det kommer kritikk fra sykepleiestudenter om manglende sammenheng mellom teori og praksis, tror Jamtvedt det blant annet kan sammenheng med at studentene kan føle seg som utrygge «ferskinger» i sine første praksisperioder.

— Det gjelder enten du studerer sykepleie, bioingeniørfag eller medisin. Kanskje vi må snakke mer om denne utryggheten, og forberede studentene bedre på hvordan det blir å komme ut på et sykehus eller i kommunehelsetjenesten, der det forventes at de for eksempel skal kunne sette en sprøyte, sier hun.

Hun understreker også at resultatene fra Studiebarometeret er et av flere kvalitetskriterier for utdanningene.

— Det er viktig å ha fornøyde studenter, men det aller viktigste er at vi utdanner dyktige profesjonsutøvere som samfunnet trenger, sier hun.

Lære av de beste

Ifølge både Studiebarometeret og flere andre undersøkelser får sykepleieutdanningen på Kjeller bedre tilbakemeldinger enn Pilestredet. Er det noe å lære av Kjeller?

— Som dekan er jeg mest opptatt av at vi skal lære av de beste, når det gjelder alle programmer. Jeg spør mange nå - forskere, lærere og studenter - om hvem vi kan strekke oss etter, nasjonalt og internasjonalt, og hva vi kan lære av dem. Vi skal jobbe med forbedring jevnt og trutt, sier Jamtvedt.

Hun minner også om at utdanningen i Pilestredet hadde en generell bedring på Studiebarometeret i år.

— Generelt synes jeg at vi må løfte blikket utover oss selv og finne gode rollemodeller og samarbeidspartnere, sier hun.

Vil ha doktorgrader

Rektor på Høgskolen i Oslo og Akershus, Curt Rice, gjentar i ulike sammenhenger at alle som ansettes i faglige stillinger på høgskolen skal ha førstekompetanse, det vil si doktorgrad eller tilsvarende. Bare unntaksvis skal denne regelen kunne fravikes.

Gro Jamtvedt er enig med Rice i at de faglig ansatte som høgskolen rekrutterer bør ha førstekompetanse i størst mulig grad.

— På noen av helseutdanningene, der utbyggingen av karriereveier nettopp har startet, er det likevel vanskelig å finne folk med slik kompetanse i Norge.

Les også: Søker etter folk som ikke finnes

— Vi må likevel prøve, og det er ikke noe i veien for å rekruttere utenlands. Det kan være berikende, mener hun.

Hun understreker likevel at ansatte ikke for enhver pris må ha førstekompetanse.

— Vi skal ha ansatte som er gode undervisere, og det er ingen automatikk i at du blir en god foreleser selv om du har en doktorgrad. I den fasen vi er nå, der vi søker universitetsstatus, er det likevel viktig å bygge opp kompetansen, sier hun.

For førstelektorer

Jamtvedt sier også at førstelektorløpet, der man ikke trenger en doktorgrad for å få den ettertraktede førstekompetansen, også er en helt farbar vei når høgskolen skal kvalifisere seg for å bli universitet.

— Jeg er for at flere skal utnytte muligheten til å gå løpet som førstelektor og eventuelt videre til dosent. Jeg ønsker å legge til rette for det. Det heier jeg på, og hvis det er barrierer mot dette, så må jeg få vite det, sier hun.

Må se helheten

Gro Jamtvedt er helt klar på at hun vil ha gode forelesere som kan gi studentene et helhetlig bilde av kunnskapsstatus på feltet. Hun er ikke ute etter forskere som bare er opptatt av sin egen forskning i undervisningen.

— Jeg forventer at du som lærer har oversikt over kunnskapsstatusen på feltet. Det innebærer også at man kan stille spørsmål ved egen forskning, og formidle hvordan den bidrar inn i det store bildet av andres forskning. Som lærer for bachelorstudenter skal du vise fram bredden, og da vil det hjelpe å ha egen forskningskompetanse, men man behøver ikke nødvendigvis det, sier hun.

— Lærerne skal «opp på plattformen» og se feltet de underviser i helhetlig. Den rollen må de ta, selv om de selvsagt skal få snakke om sin egen forskning også. Mange forskere er på sin egen tue, men våre forelesere skal også kunne vise fram alternativene og formidle usikkerhet eller uenighet dersom det eksisterer. Studentene bør forstå at forskningen sjelden gir oss en sannhet med to streker under, og at de også trenger klinisk erfaring og brukermedvirkning for å utøve kunnskapsbasert praksis, sier hun.

Tror på kombinasjon

Hun har stor tro på forskere som også er gode klinikere.

— I medisin er det ofte slik at de beste forskerne også er de beste klinikerne. Jeg har stor tro på den vekselvirkningen der, og det er noe vi kan oppnå ved å ha flere kombinerte stillinger. Det er noe jeg virkelig vil slå et slag for. Det kan være 50/50-stillinger mellom høgskolen og kanskje særlig kommunehelsetjenesten. Det ville være en stor fordel for begge parter, mener hun.

Gro Jamtvedt kommer fra jobben som avdelingsdirektør ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, der hun ledet arbeidet med forskningsoppsummeringer. Hun er utdannet fysioterapeut, har master i public health og doktorgrad i kvalitetsmåling.

Ser du på deg selv først og fremst som fagperson eller som leder?

— Jeg har hatt lederstillinger i mange år, men det har vært mye fag også. Jeg tenker at det henger tett sammen, sier hun.

Sammen med to prodekaner, fakultetsdirektør og fem instituttledere skal hun videreutvikle ledergruppen på fakultetet. I tillegg sitter hun og de tre andre dekanene i rektors ledergruppe.

— Jeg har en god følelse for oss fire dekanene, og tror at vi kommer til å jobbe godt sammen. Jeg har også jobbet noe med kunnskap i de andre velferdsfagene - ikke bare helse - og kommer til å ta med meg disse erfaringene inn i den gruppen, sier hun.

Vil ha mer deling

I evalueringen som Senter for profesjonsstudier har gjort av sykepleieutdanningene kom det fram at det var svak kultur for kollegial støtte og deling , og dette er noe Jamtvedt sier at hun vil ta tak i.

Les også: Svake resultater for den største sykepleieutdanningen

— Det virker som om vi har litt å gå på når det gjelder å dele, for eksempel undervisningsmateriell, eller å være med på en kollegas undervisning som en «kritisk venn». Det handler om å skape trygghet, om raushet, og å legge litt humør inn i arbeidet og ikke ta seg selv for alvorlig. Dette håper jeg å skape en bedre kultur for, sier hun.