Vil sette inn nye tiltak på sykepleierstudiet

Studiebarometeret, studentenes dom over studiekvalitet, har de to foregående år vist store forskjeller mellom studentene i sykepleie på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Studentene på campus Kjeller har vært langt mer fornøyde enn studentene i Pilestredet.

Tallene for 2015 viser at studentene på Kjeller er enda mer fornøyd enn tidligere, og at dommen til studentene med tilhold i Pilestredet viser bedring fra foregående år.

Likevel: Fortsatt ligger tallene for Pilestredet under landssnittet for sykepleieutdanninger på alle indikatorer som er målt av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen).

Slått sammen til et institutt

Siden august ifjor har de to utdanningene hørt inn under samme institutt på høgskolen, og den nye lederen for Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid (SHA), Unni Hembre, begynte i jobben for en måned siden.

— Jeg er glad for å se at utdanningen i Pilestredet gjør det bedre enn i fjor på det meste, mens utdanningen på Kjeller løfter seg enda mer, sier hun.

Resultatene fra Studiebarometeret viser at den største sykepleieutdanningen, som foregår i Pilestredet, har løftet seg fra en helhetsvurdering på 3,2 poeng i 2014 til 3,7 poeng nå. Det er samme score som den nyeste og minste av HiOAs sykepleieutdanninger, som foregår i Sandvika i Bærum. 

Utdanningen på Kjeller stiller i en klasse for seg med langt bedre resultater enn de andre, og også langt over landsgjennomsnittet for sykepleieutdanninger med en helhetsvurdering på 4,6 på en skala som går til 5.

4,0 på landsbasis

Snittet for landets sykepleieutdanninger er 4,0 i helhetsvurdering, det vil si hvor fornøyd studentene «alt i alt» er med studieprogrammet.

Unni Hembre registrerer at undervisning og medvirkning generelt er det studentenes er minst fornøyd med. Spesielt i Pilestredet svarer studentene at de har dårlige muligheter for medvirkning og gir en score på 2,6 på dette punktet. Tilsvarende på Kjeller er 3,3, mens snittet for landets sykepleieutdanninger er 2,9. 

— Der bør det være mulig å gjøre noen enkle grep og sette inn tiltak raskt for å bedre oss på dette. Det at studentene blir sett og hørt og at vi har et studiemiljø som tar studentene på alvor - det skal vi få til, sier hun.

Godt verktøy

Unni Hembre sier at Studiebarometeret, sammen med en evaluering av høgskolens sykepleieutdanninger som ble gjort av Senter for profesjonsstudier ifjor, er gode verktøy når hun skal ta fatt på jobben med å heve kvaliteten, spesielt på utdanningen i Pilestredet.

Les også: Svake resultater for den største sykepleieutdanningen

— Vi skal i gang med å revidere programplanen for sykepleieutdanningen nå, og det ønsker jeg å organisere som et prosjekt der vi jobber bredt og også henter inspirasjon fra arbeidslivet og fra andre studieprogrammer utenfor HiOA. Vi vil også involvere studentene i dette arbeidet, sier hun.

HiOA har to ulike programplaner for sine sykepleieutdanninger, et som gjelder for utdanningene i Pilestredet og Sandvika, og en annen for utdanningen på Kjeller.

Lære av andre

Hembre sier også at det er verdt å se på læringsmetoder som benyttes andre steder, for eksempel se hvordan studentene på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo jobber. De er de mest arbeidssomme av landets studenter og jobber nesten 55 timer i uken med organisert og uorganisert studiearbeid.

Les også: Landets flittigste studenter

— Vi vil se om vi kan lære av andres metoder, for eksempel «peer learning», der studentene hjelper hverandre mer, og dessuten hvordan vi kan bruke praksis bedre som læringsarena, sier hun.

Hembre merker seg også at sykepleiestudentene på Kjeller bruker mye mer tid på organisert studiearbeid enn studentene i Pilestredet. På Kjeller svarer studentene at de har 30,5 timer med organisert studiearbeid per uke, mens tilsvarende i Pilestredet er 20,2 timer. I tillegg kommer uorganisert studiearbeid, som for Kjeller-studentene er 12,2 timer per uke, og for studentene i Pilestredet 13,9 timer.

— Dette er også noe vi må se nærmere på - foreløpig vet jeg ikke hvor stor betydning omfanget av organisert studietid har for studentenes læring, sier hun.

Vil stille krav

Hun understreker at det er både viktig og riktig å stille store krav til studentene.

— Jeg tror vi skal tenke litt på hva slags forventninger studentene har til studiet. Det er hardt arbeid å være student, og skal utdanningen bli bra må de bidra selv. Man kan ikke leke seg gjennom en sykepleieutdanning, og det må vi være tydelige på, sier Hembre og legger til:

— Dette er en akademisk utdanning, og sykepleiere som går ut herfra skal være i stand til å lese, forstå og anvende forskning. Studentene våre skal få forståelsen av hvordan teori kan utvikle praksis.

Toppscore på paramedic

Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid er det største på HiOA med rundt 3000 studenter og 250 ansatte. I tillegg til sykepleieutdanningene, har instituttet blant annet også en bachelor i prehospitalt arbeid - paramedic, som startet høsten 2014.

Den nye utdanningen gjør det svært bra på Studiebarometeret, og får en score på 4,6. Det er første gang utdanningen blir evaluert av studentene, siden det kun er andreårsstudenter som omfattes av barometeret.

— Det er veldig moro og svært godt resultat for en ny utdanning, sier Hembre.