Landets flittigste studenter

I snitt brukte norske studenter 35,1 timer i uka på studier i 2015, men det er store variasjoner mellom ulike faggrupper. Språk- og sosiologistudenter ligger under 29 timer i uka, mens snittet for arkitektstudenter er over 48 timer.

Det kommer fram av Studiebarometeret for 2015 som ble lagt fram av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) tirsdag 2. februar.

Men studentene ved Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo er enda mer arbeidsomme og sier de bruker 54,9 timer i uka totalt på organisert og uorganisert studiearbeid.

— Krevende studier

— Jeg blir ikke overrasket når jeg hører disse tallene, sier Lena Margrethe Hoen Berge (24). Sammen med medstudenten Hannah Stoveland Blindheim (26) studerer hun tredje året på en master i arkitektur på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

— Vi har hele tiden blitt fortalt at dette studiet krever mange arbeidstimer sammenlignet med andre studier, understreker hun.

Ifølge den ferske undersøkelsen er disse studentene best i landet, og de har rapportert inn at de bruker 48,8 timer i snitt på studiet uka. Tallet er særlig høyt blant arkitektstudentene på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, hvor snittet ligger på over 50 timer i uka. Her slår de både tannlegestudentene (48,5 timer) og politistudentene (43,7), som tar andre- og tredjeplassen. 

Blindheim sier det er flere grunner til at arkitektstudentene er noen av landets flittigste.

— Gjennom skolen har vi fått våre egne plasser, egne tegnesaler, og de legger opp til at man kommer på skolen for å jobbe. Dette fører til at mange av oss bruker mange timer her.

Studiet blir en livsstil

Berge sier at tallet på 48,8 arbeidstimer i uka trolig stemmer bra, men at mengden arbeidstimer også varierer veldig utifra hva som skjer i studiet.

— Det er klart at når vi begynner på et prosjekt er vi færre timer på skolen enn når det er en innspurt. Allikevel det blir fort til at vi er på skolen hele dagen, og av og til også utover kvelden og natten.

Blindheim og Berge sier de begge opplever av mye av deres sosiale liv i stor grad foregår på skolen og i studietiden.

— Etter at jeg begynte å studere arkitektur har jeg sluttet å skille mellom skolen og hjemmet i like stor grad. Hele studiet blir en livsstil, og jeg tror det er derfor det ikke er mange av oss som blir utbrent, selv om vi bruker mange timer på skolen, og det er press på å prestere, sier Blindheim.

— Studiet er lystbetont og det er lagt opp til mye samarbeid, legger Berge til.

Hun sier hun har flere teknikker for å komme seg gjennom lange skoledager.

— Jeg pleier å gjøre det som er teoretisk tungt på morgenen, og de praktiske oppgavene utover kvelden, når jeg ikke er like våken og klar i hodet.

Videre understreker hun at hun ikke hadde klart å studere like mye om hun hadde gått et annet sted.

— Jeg hadde aldri forventet at noen som studerer på en lesesal skulle brukt like mange timer som oss på studiet sitt. Det er noe annet å drive med praktisk arbeid enn bare å lese pensum.

Ikke tid til deltidsjobb

Årets tall fra studiebarometeret viser at studentene bruker flere timer på deltidsjobb nå enn tidligere. Studentene rapporterer nå at de bruker 1,3 timer mer i uken enn det fjorårets rapport viste. Men dette er ikke tilfellet for  verken Berge eller Blindheim. Ingen av dem har deltidsjobb ved siden av studiet, og sier dette er fordi de ønsker mer tid til skolen.

— Det er nok fullt mulig å kombinere studiet med en jobb, men jeg ville heller arbeidet mer med skolen, sier Berge, og legger til:

— Mye av det sosiale skjer på skolen, så det er her jeg vil bruke det meste av tiden.

Men selv om de to studentene ikke jobber deltid, betyr ikke det at det ikke blir arbeid.

— Jeg bruker som regel feriene på å jobbe og tjene penger, slik at jeg har noe å leve av i studiehverdagen. Sånn får jeg brukt mer tid på studiet, sier Blindheim.

Krever ekstra lidenskap

Ifølge Studiebarometeret fra 2015 befinner studenter ved språk-, sosiologi- og pedagogikkstudier seg på den motsatte enden av skalaen, med færrest arbeidstimer i uka. I snitt ligger de omtrent 20 timer bak arkitektstudentene. Dog har Blindheim og Berge forståelse for dette.

— Jeg skjønner at når man sammenligner oss med andre studier kan vi virke ekstreme, understreker Berge.

— Nå er det ikke sånn at vi sitter tolv timer hver dag på en lesesal heller, og det er nok derfor vi klarer det.

Blindheim mener også at en annen grunn til de høye arbeidstimene er kravene som stilles for å komme inn på studiet, og at de som først begynner å gå der er folk som brenner for faget.

— Vi har strenge opptaksprøver i forkant, og flere tar til og med forberedende studier for å komme inn her. Det er klart at når det da begynner 60 elever i en klasse, er det 60 elever som har lyst til, og er motiverte for å bruke mye tid på skolen, sier hun.