Svensk rektor til angrep på karakter­inflasjon. Vurderer egne opptakstester

— Det er en karakterinflasjon ved svenske videregående skoler. Vi kan ikke lenger stole på at studenter som kommer inn på de mest ettertraktede programmene har den nødvendige kompetansen, skriver rektor ved Handelshøyskolen i Stockholm, Lars Strannegård, i en innlegg på høgskolens hjemmeside.

I et debattinnlegg i Dagens Nyheter (bak betalingsmur) går rektoren hardt ut mot oppjusterte karakterer på videregående skoler, og forteller at han vurderer å forlate det nasjonale opptakssystemet.

Årsaken er det svenskene kaller «glädjebetyg», som direkte oversatt til norsk betyr «gledeskarakterer». Begrepet har blitt brukt i en årrekke for å beskrive flere fenomener fra karaktersettingen på skoler som tilbyr elevene en garantert karakter, til rektorer som presser sine ansatte til å sette en høy karakter eller gjør det bak deres rygg.

For karaktersnittet ved skolen er et betydelig konkurransefortrinn i Sverige — dersom det er høyt.

forskning og utvikling

Sverige er på topp og Norge på bunn av denne statistikken. Og gapet øker

— Store avvik

Problemet ligger i forskjellen mellom resultatene fra de nasjonale prøvene og karakteren i faget på vitnemålet.

Siden 2018 har resultatene på nasjonale prøver vært spesielt viktige for karaktersettingen i Sverige, skriver SVT.

Men undersøkelser viser at mange elever får en høyere karakter på vitnemålet enn resultatene på de nasjonale prøvene skulle tilsi.

— Store avvik over lengre tid kan indikere at karaktersettingen ikke er rettferdig eller likeverdig, sier prosjektleder i tilsynsorganet Statens skolinspektion, Ingrid Jacobson til SVT.

Statens skolinspektion har ansvaret for hele skolesektoren i Sverige.

De har nylig gjennomført en undersøkelse av 30 rektorer på svenske videregående skoler og deres arbeid for å motvirke forhøyede karakterer. Samtlige får stryk, skriver SVT.

opptak

Hun var frisør i 13 år. Så tok hun en opptaksprøve og kom inn på medisin

Vurderer egne tester

Resultatet av undersøkelsen fikk rektoren ved Handelshøyskolen til å sette seg bak tastaturet.

— Sverige er et land hvor meritokratiske prinsipper står høyt. Vår samfunnskontrakt bygger på ideen om at talent og flid skal belønnes, og at penger og forbindelser ikke skal ha noen betydning for hvilke utdanninger noen får tilgang til, skriver Strannegård i innlegget, og fortsetter:

— Universiteter og høyskoler er helt avhengige av at det svenske karaktersystemet er rettferdig, og at karakterene er begrunnet. Grunnlaget for tilliten er at de videregående skolene gjør korrekte vurderinger og at opptak skjer etter strenge meritokratiske prinsipper.

Han kan avsløre at de vurderer å forlate det nasjonale opptakssystemet og innføre et eget system. Et av grepene de vurderer er å teste elever fra skoler som Skolinspektionen mener bruker «glädjebetyg». Et annet grep de vurderer er å utelukke enkelte skoler og utforme egne opptakseksamener for elever fra disse skolene.

Støtte fra statsråd

Strannegård avslutter innlegget med å skrive at han bruker helst det nasjonale opptakssystemet, men at det forutsetter at han systemet er rettferdig.

— Grunnskolenes karaktersetting har ført til et tap av tillit, som neppe er en liten sak. Det kan repareres, men det må gjøres raskt. Uten tillit til samfunnets institusjoner er meritokratiet truet, og dermed tilliten til demokratiet, skriver Strannegård.

Kunnskapsminister Mats Persson (Liberalerna) støtter rektors reaksjon og understreker at det er et reelt problem.

— Det er unikt når et universitet går ut på denne måten. Jeg ønsker det velkommen. Vi har store problemer i Sverige med karakterinflasjon. Det er forbløffende at det ikke er gjort noe med dette før, sier Mats Persson til SvD.

Statsråden uttaler til avisen at regjeringen må sette inn en rekke tiltak for å motvirke urettferdig karaktersetting, som at nasjonal eksamen må inngå tydeligere i karaktersettingen.

utdanningskvalitet

Roper varsku om svenske universiteter: — Mitt inntrykk er at Norge lider av det samme