Uenighet i Bergen om valgt rektor må være professor

Universitetsdirektør Kjell Bernstrøm fremmer to alternative forslag for styret ved Universitetet i Bergen. Alternativ 1 går ut på at man må ha professorkompetanse for å være valgbar som rektor, mens i alternativ 2 er ikke dette et krav.

I begge alternativer står det at både egne ansatte og eksterne er valgbare som rektor.

Direkte fra styremøtet ved UiB del 2 (del 1 nederst i saken):

Ønsker professorkompetanse

Selv om han fremmer to alternative forslag er Bernstrøm klar på at han selv fortrekker at rektor er professor.

«Universitetsdirektøren mener at er viktig at rektor, som øverste leder for universitetets samlede faglige virksomhet og dekanenes nærmeste overordnede, har nødvendig faglig tyngde i utøvelsen av vervet. Også i et eksternt perspektiv er faglig tyngde avgjørende», skriver han i sakspapirene til møtet torsdag.

Bernstrøm viser dessuten til at ved Universitetet i Oslo og UiT Norges arktiske universitet er det krav om at rektor må ha professorkompetanse.

Ved Universitetet i Agder holder det å være på førstestillingsnivå for å være valgbar.

— Hvorfor kommer saken opp på nytt igjen nå?

— Det ble en uryddig behandling i styret sist, så nå har vi gått gjennom streamen fra møtet og tatt høyde for de alternative forslagene som kom opp der, sier han.

— Du er selv helt klar på at du mener at man må ha rektorkompetanse for å være valgbar som rektor?

— Ja, det mener jeg, men det er opp til styret å bestemme, sier Bernstrøm.

Uenighet i styret

På styremøtet 30. august kom det fram ulike synspunkter på om rektor bør ha professorkompetanse eller ikke.

Studentrepresentantene Marita Storkjønnli-Solvang og Erlend S. Grønvold sa begge at de ikke ønsker noe professorkrav.

— Jeg mener at alle som jobber på UiB burde kunne stille, sa Storkjønnli-Storvang og Grønvold ba om at professorkravet blir fjernet.

Jørgen Melve, som representerer teknisk-administrativt ansatte, sa på møtet at han er skeptisk til professor som kvalifikasjonskrav.

— Hvis du klarer å bli valgt til rektor uten å være professor, da har du legitimitet altså, da bør du klare deg i jobben, sa han.

— Professorkravet er et helt unødvendig stengsel. Dette er jo et valg, og vi får stole på at folk velger den beste kandidaten, sier Melve til Khrono.

Eksternt styremedlem Hanne Foss Hansen, som ellers er professor ved Københavns universitet, argumenterte for professorkravet.

— Det er viktig med professorkompetanse for vedkommendes legitimitet. Det vil jeg stå på, og det er ikke minst viktig internasjonalt, sa hun.

Har vært på høring

En arbeidsgruppe ledet av prorektor Margareth Hagen leverte en utredning både om valgreglementet og regler for styringsorganene ved universitetet. Rapporten fra arbeidsgruppen var på høring med frist 1. juli.

I høringen gikk studentparlamentet sterkt i mot professorkravet. I et intervju med Khrono i sommer kalte daværende studentleder ved UiB, nå leder av Norsk studentorganisasjon, Håkon Randgaard Mikalsen det et hyklersk angrep på demokratiske prinsipper å kun la professorer være valgbare som rektor.

• Les også: UiB-studentene om nytt valgreglement:Hyklerisk angrep på demokratiske prinsipper

«I et demokrati er det elektoratet som bestemmer hvem som skal lede og representere dem. Vi må stole på at elektoratet velger den de mener er best egnet til å styre organisasjonen og representere alle gruppene ved UiB. Det er infantiliserende dersom ledelsen skal bestemme hvem elektoratet skal ha muligheten til å stemme på», skriver studentparlamentet i høringsuttalelsen.

Mener førstekompetanse bør holde

Forskerforbundet gikk også mot professorkravet og mente det burde holde at man er førsteamanuensis.

Leder av Forskerforbundet ved Universitetet i Bergen, Steinar Vagstad, sier til Khrono at han mener det er naturlig at rektor har tung faglig kompetanse.

— I de fleste tilfeller vil det være naturlig at rektor er professor, men det er ikke noe prinsipielt i veien for at en person med førstekompetanse blir valgt. Faglig tyngde må veies mot andre ting, som lederegenskaper, menneskelige kvalifikasjoner og hva man står for, sier Vagstad.

I høringsuttalelsen fra Forskerforbundet står det også at forbundet i utgangspunktet ikke ser noen grunn til å avgrense førsteamanuenser fra å stille til valg.

Valgte institiuttledere

Styret skal også behandle regler for styringsorganene ved universitetet i en annen sak på møtet torsdag.

Et av punktene gjelder om det fortsatt skal være anledning til å velge instituttledere. Også her kommer universitetsdirektør Kjell Bernstrøm med to alternative forslag til vedtak. Alternativ A er at instituttlederne skal ansettes, mens alternativ B er at instituttledere kan rekrutteres ved valg eller ansettelse, som i dagens reglement.

Bernstrøm er også her helt klar på hva han mener, og det er å fjerne dagens adgang til å velge instituttledere.

Uenighet om dette også

Men fordi det kom fram ulike synspunkter på dette i styremøtet 30, august legger han likevel fram to alternative forslag til vedtak som styret kan stemme over.

Blant annet sa Jørgen Melve at han mener det er en unødvendig innstramming å ta bort adgangen til å velge instituttledere. Også Sofie Marhaug, som representerer midlertidige faglig ansatte, sa at det er ganske stor motstand mot å fjerne adgangen til å velge instituttledere.

— Når jeg leser høringsuttalelsene og sakspapirene ellers, så opplever jeg at det er ganske stor motstand mot dette. Og hvis flertallet av de det rammer er mot det, så er det en forferdelig dårlig ide og kan bety at vi beveger oss mot en mer udemokratisk styringsform, sa hun.

Bekymret for lokal råderett

Leder av Forskerforbundet, Steinar Vagstad reagerer også på denne innstrammingen Han viser til at nesten alle fakulteter ansetter instituttledere, unntatt det samfunnsvitenskapelige og i tillegg har dekanatet på Det psykologiske fakultetet gått til valg på at det skal være valgte instituttledere. I høringsuttalelsen sier Forskerforbundet at å fjerne adgangen til å velge instituttledere representerer enda et steg bort fra universitetsdemokrati, og de viser også til at det finnes lite sikker empiri om hva som har fungert best av valgte og ansatte instituttledere.

— Hvis alternativ A blir vedtatt, så blir det to fakulteter som ikke lenger får lov til å ha valgte instituttledere, og det vil gå utover den lokale råderetten, sier Vagstad.

Les også: Flere saker i Khrono om ansatt eller valgt rektor

Del 1 styremøtet ved UiB: