Hemmelige styreseminarer

Å vedta en blankofullmakt til hemmelighold på forhånd, uansett hva temaet på kommende seminarer skal være, vil mildt sagt være å gi et svært uheldig signal til offentligheten fra en offentlig høgskole, skriver Khronoredaktør Tove Lie.

Publisert Oppdatert

Det er lett å ha forståelse for at høgskolestyret innimellom har behov for å snakke sammen og diskutere saker uten at pressen og dermed «alle andre» kan høre. Det er også lett å forstå at man kan bli fristet til å unnta, og stenge dørene for, de vanskelige, krevende og ubehagelige sakene som skal diskuteres - og etterhvert vedtas, selv om det ikke er akseptabelt hvis man gjør nettopp det. Men det er ikke lett å ha forståelse for at hver gang styret møtes og kaller møtet seminar, så skal det som foregår der være hemmelig. 

Det ligger i en avis’ og redaktørs natur å arbeide for mest mulig åpenhet og offentlighet. Å gi folk innsikt og informasjon om hva som skjer i sentrale  beslutningsorganer er en viktig del av pressens rolle, og et viktig demokratisk prinsipp. På en statlig høgskole både skal og bør ledelsen bestrebe seg på det samme - mest mulig åpenhet. Det står faktisk to steder i universitets- og høyskoleloven: I §§8.1.3 og 9.2.6: «Det skal være mest mulig åpenhet om styrets arbeid».

Og det er verdt å merke seg at det står «styrets arbeid» - og ikke kun «styremøter» - her.  Høgskolens administrasjon har foreslått at alle styrets seminarer per definisjon - og av prinsipp - skal foregå bak lukkede dører heretter. Forslaget og saken skal diskuteres - og vedtas - på et åpent styremøte i morgen, tirsdag 17.juni.

Bakgrunnen for at saken kommer opp er at Khrono ba om å være tilstede på styreseminaret i mai der evalueringsrapporten om styring og ledelse ble tatt opp og diskutert, før det ble gjort et formelt vedtak i saken på åpent styremøte i etterkant. Det var seminar før lunsj og styremøte etter lunsj. Seminaret var ifølge rektor og styreleder Kari Toverud Jensen, lukket og kun for inviterte gjester. Khrono anket og ba om vurdering av merinnsyn, men fikk fortsatt avslag. Da flere av de som var tilstede ved seminarstart tok til orde for at seminaret burde være åpent, ble det etter det Khrono kjenner til, bestemt at saken skulle tas opp på neste styremøte. Det var en for viktig prinsipiell sak å bare ta rett over bordet, orienterte rektor og styreleder om i det påfølgende møtet. Og i morgen kommer saken opp.

Høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedø foreslår i sin innstilling til styret at styreseminarene skal være lukket for andre enn inviterte deltakere. Hun legger til i vedtaksforslaget at det «i hovedsak» ikke skal komme fram informasjon i seminarene som ikke ligger i sakspapirene og at styremedlemmene har lov til å referere fra seminarene i påfølgende styremøter. 

Jeg velger å tro at det er helt tilfeldig at det har vært holdt relativt hyppige lukkede styreseminarer etter at Khrono ble lansert.

Tove Lie

Khrono har ennå til gode å bli invitert på ett eneste seminar. Og etter at vi kom på lufta har det vært styreseminar i forkant av annethvert styremøte cirka. Det har vært avholdt sju åpne styremøter og ett styremøte per epost. I forkant av fire av møtene har det vært holdt styreseminarer. 

Åpne eller lukkede styreseminarer bør ikke være en vanskelig prinsipiell sak å ta stilling til. Det er offentlighet og åpenhet som gjelder, noe som det også er signaler om fra departement og myndigheter som aller øverste organ i universitets- og høgskolesektoren.

Loven gir likevel høgskolestyret anledning til å lukke deler av styremøtene, og behandling av enkeltsaker som handler om personalsaker bl.a. Men det skal være styret selv som skal vedta lukking der og da, og det skal være begrunnet utifra formelle paragrafer i offentlighetsloven. Det samme prinsippet burde også gjelde styreseminarene. Å vedta en «blankofullmakt» til hemmelighold på forhånd, uansett hva temaet på kommende seminarer skal være, vil mildt sagt være å gi et svært uheldig signal ut til offentligheten fra en offentlig høgskole, og et langt skritt bort fra åpenhet. 

Høgskolen i Oslo og Akershus er ikke alene om å praktisere lukkede styreseminarer. Det viste en sak som Khrono skrev om rett før helga, der enkelte, sånn som Universitetet i Oslo, til og med la styreseminarene sine - og påfølgende møter - langt utenfor Blindern, som i St.Petersburg bl.a. Dette gjør det selvfølgelig ekstra vanskelig for alle som vil følge med på vurderinger og debatter som styret tar. Og dette gjelder ikke bare universitets- og høgskoleavisene og annen presse som sådan, men alle ansatte, studenter og andre som også kan ha interesse av å være til stede på behandlingen av enkelte saker. Og dessuten så er jo pressen tilstede på vegne av offentligheten.

LES OGSÅ: Alle styreseminarer bak lukkede dører

Jeg velger å tro at det er helt tilfeldig at det har vært holdt relativt hyppige styreseminarer etter at Khrono ble lansert i slutten av april i fjor.  Hver år holder styret for eksempel seminar om langtidsplan og langtidsbudsjett i forkant av budsjettbehandlingen i styret. I begynnelsen av desember i fjor var det styreseminar, og ifølge møteboka fra det påfølgende styremøtet heter det: «Tirsdag 3. desember ble det holdt seminar for styret, rektoratet, ledelse i fakulteter og sentre, samt den administrative ledelsen om langtidsplan og langtidsbudsjett for perioden 2014-2016, med utgangspunkt i HiOAs strategi og økonomiske rammer. Sentrale tema: Plan for konsolidering og videreutvikling av studieporteføljen, forskningstematiske satsninger, strategisk campusutvikling, resultatmål, risikovurderinger og tiltak.» Et tilsvarende seminar er planlagt i oktober i år. Alt dette ble altså diskutert bak lukkede dører, og så kommer saken opp som første sak på åpent styremøte 4.desember til vedtak - uten nevneverdig debatt. Høgskolen forvalter nesten to milliarder kroner av offentlige midler og det er selvfølgelig av stor interesse hvordan skolens øverste ledelse og styre tenker, vurderer og prioriterer bruken av disse midlene. I det formelle og åpne styremøtet etter seminaret var det minimal debatt om dette, fordi man var ferdig snakka på seminaret dagen før. 

Høgskolen har en ambisjon om å bli universitet, kan hende burde man legge til ambisjonen at man ønsker bli et åpent universitet, det vil si at man går foran som et godt eksempel når det gjelder åpenhet, innsyn og kommunikasjon utad. Det vil også være positivt for høgskolens omdømme som det også kommer til å bli mer snakk om etterhvert. HiOA huser også landets største journalist- og medie-utdanning, og skal snart også tilby medielederutdanning. På journalistikkutdanningen lærer man nettopp hva slags rettigheter og krav man har til innsyn og åpenhet i det offentlige. Et vedtak i tråd med innstillingen fra administrasjonen i tirsdagens styremøte vil være et langt skritt i feil retning. 

Førsteamanuensis Erik Døving ved HiOA skriver i en kommentar til Khronos sak om de lukkede styreseminarene at: «Saker som blir behandla i ope styremøte bør også kunne drøftast i ope styreseminar». Det er veldig enkelt og presist formulert, og et prinsipp det er verdt å få et styrevedtak på. Jeg ville bare bytta ut bør, med skal.  

 

 

 

 

 

 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!