Styreleder var ikke fornøyd med kuttplanene

Universitetet i Stavanger må omstille seg og kutte cirka 200 millioner kroner innen 2028. Hvis universitetet når budsjettet som ble vedtatt i styret torsdag vil rundt 40 prosent av omstillingen være gjennomført i 2024, det vil si at det kuttes 80 millioner kroner neste år. Det opplyste direktør for virksomhetsstyring og utvikling, John Viflot på styremøtet.

I administrasjonen er det hittil identifisert 19 årsverk som kan spares inn, til sammen rundt 25-30 millioner kroner i mulige kutt, noen i 2024 og noen senere.

Fakultetene og museene må kutte 3,9 prosent i 2024, ifølge budsjettet, men de har ennå ikke har presentert sine kuttplaner.

Vil ha konkrete kutt på bordet

Styreleder Anne Marit Panengstuen føler seg ikke trygg nok på at budsjettet for 2024 faktisk kommer til å bli nådd.

— Vi er i desember og hvordan kan fakultetene ha en reell mulighet til å få til disse kuttene, sa hun på styremøtet.

Panengstuen innkaller derfor til et ekstraordinært styremøte i slutten av januar for at styret skal få oversikt over de konkrete kuttene fakultetene og divisjonene planlegger og over prognosene for året. 

I mellomtiden skal rektor Klaus Mohn rundt til fakultetene i januar for å forsikre seg om at de forstår alvoret i situasjonen og er på rett spor, som han sa.

— Mitt inntrykk er at det jobbes godt med dette, men den store testen kommer først når tiltakene skal implementeres. Enkelte ting kommer til å gjøre vondt, sa Mohn.

I alt fire arbeidsgrupper er dessuten nedsatt for å komme med tiltak til innsparinger. To av dem har levert, men de to som ser på områdene der det er størst muligheter for kutt, arbeidsgruppene for arealutnyttelse og studieportefølje, har frist 31. desember.

økonomi

— Riset bak speilet er at vi blir satt under administrasjon

Halv kopp til hver

Styremedlem Ketil Fred Hansen, som er professor i historie og underviser på lærerutdanningen, sa at omstillingen går på arbeidsmiljøet løs.

— Signalet er at alt er trangt, det skal spares på alt og alt går på dunken. Det er ikke penger til å kjøpe mer enn en halv kaffekopp på hver og det skal reduseres og reduseres. Hvis vi skal nå målet med dette omstillingsarbeidet, er det viktig med noen gulrøtter også, noe som gjør at vi ikke mister motet. Stemningen er i hvert fall ganske laber på instituttet og fakultetet der jeg jobber, sa han.

Han var svært kritisk til måten omstillingsarbeidet kommuniseres på.

— Med den måte omstillingsarbeidet kommuniseres på til oss vitenskapelig ansatte på, så får vi følelsen av at vi helst skal sitte så stille som mulig i en båt som holder på å synke. Da blir det mange som tenker på om de skal gjøre noe annet, og det tjener universitetet ikke på, sa han.

Kamp om skolesamarbeid

Mye av budsjettdebatten gikk med til å diskutere et foreslått kutt 3,5 millioner kroner i samarbeidet som Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora har med universitetsskoler og barnehager i fire kommuner i Rogaland, blant annet om praksis for studenter og samarbeid om forskningsprosjekter.

Rektor Klaus Mohn forsvarte kuttet og sa at prosjektet i stedet kan søke midler fra en pott som er satt av til utdanningsprosjekter.

Flere av ansatterepresentantene i reagerte kraftig på kuttet. Styremedlem Hege Nygaard Barker tok opp kampen og sa blant annet at dette er langsiktig arbeid som ikke kan stoppes og startes etter om man får tilslag på en søknad. Hun viste til hvor viktig det er med kvalitet i praksis.

— Praksis i lærerutdanningene er en av verkebyllene i lærerutdanningene, og så skal vi velge å trekke det bort, sa hun.

En tenkepause i lunsjen, etter at Ketil Fred Hansen hadde varslet at han kom til å fremme forslag om å tilbakeføre 3,5 millioner til universitetsskolene, førte til at Klaus Mohn snudde og sa at han skal sørge for at prosjektet får fortsette i henhold til fakultetets planer.

— Det vil dekke behovet i like stor grad som om det står i budsjettet, sa styreleder Panengstuen om løftet fra rektor og dermed ble budsjettet til slutt vedtatt.