Journalistikkstudier: Mer enn halvparten av søkerne er borte

For 9 år siden hadde journalistutdanningen ved daværende Høgskolen i Oslo 635 førstevalgssøkere. I fjor var tallet 290, og i år 260, en ytterligere nedgang på 10% det siste året.

På nasjonalt nivå hadde man tilsvarende 1339 søkere som hadde journalistikk som førstevalg i 2009. Tallet er i 2018 redusert til 644.

Trekker fram nedbemanning

Hege Iren Frantzen er leder for Norsk Journalistlag (NJ). Hun setter nedgangen i søkertallene i sammenheng med den mye omtalte nedgangen i arbeidsplasser innen journalistikk den samme perioden:

— Bransjen har nedbemannet ganske kraftig i denne perioden, så det er klart at det er forståelig at folk føler seg utrygge på å skulle gå inn i et slikt yrke, sier Frantzen til Khrono.

Bachelorstudiet i journalistikk ved OsloMet hadde totalt 1564 studenter som hadde utdanningen som ett av sine flere valg i år. Det er ned fra 2148 søkere i 2010.

• Les også: Her er professortalen som skal ha skremt vekk journalistspirer

Nasjonal nedgang

Den dalende trenden i søkertallene gjenspeiler seg hos de fleste institusjonene som tilbyr journalistikkstudier i dag, og hos flere er det snakk om noe nær halvering av førstevalgssøkere. Nasjonalt har førstevalgssøkertallet gått fra 1158 til 644 fra 2010 til i år.

I 2009 hadde Universitetet i Bergen 233 førstevalgssøkere på bachelorstudiet i journalistikk. I år, ni år senere, er tallet 131. Universitetet i Stavanger har gått fra 125 til 76 førstevalgssøkere på sitt journalistikktilbud.

Ved Høgskolen i Volda holder nivået på førstevalgssøkere seg bemerkelsesverdig jevnt: Fra 2010 til 2018 har tallet gått fra 174 til 135.

Antallet førstevalgssøkere totalt innen kategorien mediefag holder seg også forholdsmessig jevnt i samme periode: Fra 3996 i 2010 ned til 3565 i år. Dette inkluderer også alle mediefag som har falt bort eller kommet til i årene mellom.

Bare 4 søkere på årsstudium

Tidligere denne uka omtalte papirutgaven av Fædrelandsvennen at årsstudiet i journalistikk ved private NLA Mediehøgskolen Gimelkollen i Kristiansand bare hadde 4 førstevalgssøkere.

Rektor Svenning Bjørke uttaler at han ikke er redd for at journalistikkstudiet skal legges ned, og at bachelorprogrammet har hatt stabile kull selv i nasjonal nedgang de siste årene. Men han synes de lave tallene er bekymringsskapende.

— Vi har tidligere erfaring fra lærerutdannelsen at en slik trend er vanskelig å snu, sier Bjørke til avisa.

• Les også: Journaliststudenter får ikke journalistjobb

NJ-leder: Forståelig at folk føler seg utrygge

Leder for Norsk Journalistlag (NJ), Hege Iren Frantzen, sier hun har inntrykk av at mediene rekrutterer mye bredere enn før, både søkere fra andre utdanninger og søkere uten utdanning.

— Men det er viktig for oss at mange har lyst til å søke på journalistutdanningene, og vi har jo vært fornøyd med de lange ventelistene som lenge har preget mange av programmene, sier Frantzen og fortsetter:

— Det kan sikre at de som kommer inn, har en stor motivasjon, og man må ha en indre drivkraft for dette yrket. Det har blitt vanskeligere å få jobb, men vår erfaring er at de som virkelig vil det, de får jobb. Bransjen trenger nye journalister, selv om det nedbemannes.

Registrerer utflating

Arne Jensen, generalsekretær i Redaktørforeningen, er heller ikke overrasket over at søkertallene avspeiler utviklingen i bransjen, men han registrerer tegn til utflating i nedgangen i tallene.

— Det er positivt, og det har også tross alt gått noe bedre enn det mange fryktet for norske mediehus de siste årene. Bildet er slett ikke svart, utviklingen kan tvert imot sies å være positiv på flere områder, og for tiden lyses det ut mange journaliststillinger, sier Jensen til Khrono.

Han tror det kan stemme at mediehusene driver bredere rekruttering enn tidligere.

— Vi har vært gjennom en periode hvor utdanningsgraden blant journalister har vært økende, og mange har hatt profesjonsutdanning i kombinasjon med fagutdanninger som statsvitenskap. Det kan nok være at flere nå kommer til yrket via andre veier, og det er i så fall en utfordring for utdanningene, som må være relevante og treffe i sin innretning på utdanningen slik at det svarer på kompetansekravene som bransjen faktisk har. Slikt er desto vanskeligere i en bransje som er i rask endring, sier Jensen.

Dekan: Jobber hardt med utvikling

— Dette er en tendens som nok ikke kommer overraskende på oss eller noen andre som driver med journalistutdanning. Jeg hadde vært mer bekymret hvis tallene for OsloMet brøt med den generelle trenden, sier dekan Ann-Helén Bay ved OsloMets fakultet for samfunnsvitenskap.

Hun forteller at arbeidet for å holde utdanningen relevant er sterkt i fokus hos Institutt for journalistikk og mediefag.

— Dette er noe det jobbes hardt med, men det er klart at det er krevende. Endringene går svært raskt, og man må balansere de bestandige elementene mot de nye behovene som kan oppstå og avta på kort tid, sier Bay til Khrono, og legger til:

— Hva som kan være påtrengende behov i dag, men vise seg å være flyktige over tid, diskuteres i hele vår ledergruppe. Institutt for journalistikk er eksponert for markedet på en annen måte enn de andre instituttene våre, og endringene slår kraftigere og raskere ut der enn eksempelvis hos sosialfagene, som mer utvikler seg i dialog med myndighetene.

Setter hele opptaket på vent

Nord universitet valgte tidligere i år å sette opptaket til journaliststudiet på vent, som konsekvens av synkende søkertall.

Rektor Bjørn Olsen har understreket at dette ikke betyr nedleggelse av studiet. Valget har likevel skapt reaksjoner:

— Jeg frykter at dette kan bidra til at det om få år ikke lenger vil være noen journalistutdanning i Nord-Norge, sa Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening til Medier24.

• Les også: Nord-rektor støtter nullopptak på journalistutdanningen​