Journaliststudenter får ikke journalistjobb

Journalistene som har fullført bachelorgraden sin, er de som sjeldnest får relevant jobb, sammenlignet med andre yrkesgrupper. Bare 57 prosent av dem har jobb innenfor kjerneområdet fire år etter endt utdanning.

I «kjerneområdet» inngår også yrker som grafisk designer og kommunikasjonsrådgiver, så tallet på de som faktisk får en ren journalistjobb er enda lavere. Instituttleder Anne Fogt ved journalistikkutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) tror at journalistene er for opptatt av prestisje, og at det kan bli et hinder for å få en relevant jobb.

Les også: Rapporten om utdanninger og jobbrelevans

Tallene kommer fra databasen StudData, og er presentert i en rapport av Senter for Profesjonsstudier (SPS) ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

— Triste tall

Leder i Norsk Journalistlag, Thomas Spence, synes dette er triste tall.

— Det er krise i alle deler av mediebransjen nå, det er tøft både å få og beholde jobb i dag, sier Spence.

Han håper at unge, nyutdannede journalister ikke gir opp.

— Overalt er de redde for å ansette nye, men vi trenger fortsatt journalister og uavhengige medier, fortsetter han. 

— Kan brukes til mye

— Selv om det ikke er så mange som har relevant jobb, er det få som er helt arbeidsledige blant tidligere journaliststudenter, sier Anne Fogt (bildet under), leder ved institutt for journalistikk ved HiOA og legger til:

— Det viser kanskje at journalistene kan brukes til mye.

Av de uteksaminerte journaliststudentene er det på den andre siden 1,3 prosent som er arbeidsledige fire år etter endt bachelorutdanning, 2,6 prosent er i utdanning.

Bedre tall for andre grupper

Blant lærere, førskolelærere og sykepleiere er det henholdsvis 90, 90 og 85 prosent som har jobb innenfor kjerneområdet fire år etter endt studie. Gjennomsnittlig befinner 75 prosent av profesjonsutøverne seg i yrker som er relevante for utdanningen.

Av de som har tatt en bachelor i sykepleie, har ni av ti jobb innenfor sitt kjerneområdet bare året etter endt utdanning. Allmennlærere og førskolelærere har også lett for å få jobb: Flere enn ni av ti har jobb innenfor kjerneområdet etter fire år.

— Dette kan tyde på at arbeidsmarkedet har behov for denne kompetansen, samtidig som koblingen mellom profesjonsutdanning og jobb fungerer godt, sier Andreea Ioana Alecu ved Senter for profesjonsstudier ved HiOA.

For mange journaliststudenter?

— Men utdannes det for mange journalister på HiOA?

— Jeg tror egentlig ikke vi utdanner for mange. Vi har fortsatt mange søkere. Jeg tror og håper at 70 plasser, som vi har nå, er et passe antall studenter, sier Fogt.

Hun forteller likevel at det ikke finnes noen planer om å øke antallet studieplasser. Instituttlederen skal denne uken på en nordisk journalistikk-konferanse. Hun mener det blir interessant å høre hvordan det står til i andre nordiske land.

— Vi trenger å utdanne kandidater som kan drive journalistikk på et høyt nivå, og til det tror jeg vi ligger på rett antall plasser. Det er heller ikke sagt at de 43 prosent som ikke har jobber innenfor kjerneområdet ikke kommer tilbake til journalistikken, sier Fogt.

For at journaliststudenter ved HiOA skal få jobb, råder Fogt dem til å løfte blikket og se lenger enn til de største redaksjonene i Oslo. 

(Journalisten og fotografen bak denne artikkelen er selv førsteårsstudenter på bachelorkurset i journalistikk ved HiOA.)