Bekymringene er større enn viljen til å gjøre noe med det

Mens antallet søkere til høyere utdanning i Norge stiger år for år har vi sett en stagnering og liten nedgang i antallet norske studenter i utlandet de siste to årene. Allikevel er bekymringene større for at det er norske søkere som blir stående uten studieplass i Norge, enn den politiske viljen til å få flere ut.

Onsdag 25. april kunne vi i Khrono lese om Arbeiderpartiets bekymringer rundt at antallet søkere til høyere utdanning har økt med 40 000 de siste 10 årene, mens det kun har blitt bevilget midler til 10 000 nye studieplasser. ANSA mener løsningen finnes ved å få flere studenter til å søke seg til utlandet, men da må også de politiske partiene gå med på jobben.

Norge er på vei inn i en viktig omstillingsfase, og morgendagens kvalifikasjoner krever en kompetanse innen en rekke ulike felter. IKT som Torstein Tvedt Solberg (Ap) trekker frem er en viktig del av dette. Det samme er de helsefaglige utdanningene. Vi vet fra før at Norge er direkte avhengig av at en betydelig del av norske medisinstudenter studerer i utlandet. Den samme løsningen burde definitivt ses på når det kommer til IKT. Det finnes et enormt antall internasjonale universiteter som tilbyr IKT-utdanning av høy kvalitet, der norske kvalifiserte søkere kan og bør på innpass.

ANSA sier ikke at det ikke skal opprettes flere studieplasser i Norge, for det er helt enkelt ikke vår sak. Men å påstå at kvalifiserte søkere blir stående uten utdanning fordi det ikke finnes andre muligheter enn de vi har i dag blir for snevert. Det krever en innsats fra politisk hold om at flere motiveres til å studere i utlandet, og at det i større grad legges til rette for at dette kan gjøres uavhengig av hva slags sosioøkonomisk bakgrunn den enkelte søker har.

Regjeringen har varslet en stortingsmelding om studier i utlandet, og forhåpentligvis vil denne gi en fullstendig gjennomgang av tiltak og målsetninger for fremtidens ordninger for norske utenlandsstudenter. Men at det på sikt kommer en stortingsmelding skal ikke fungere som en hvilepute for jobben som gjøres i dag. Gode og oversiktlige løsninger må komme på plass raskt for at flere opplever mulighetene som reelle.

Norsk ungdom må bli gjort klar over mulighetene som finnes, ikke etter at de står uten studieplass hjemme, men før. Studiemuligheter i utlandet bør finansieres på en slik måte at det er et reelt valg for alle. I dag, med potensiell gjeldstyngde på 1.3 millioner kroner, er det ikke det. Mulighetene der ute er enorme, både for Norge som nasjon og for den enkelte student som reiser ut. Men dersom vi skal utnytte dette til det fulle så må det ikke være noen tvil om at samfunnet ønsker, vil og tilrettelegger for at flere skal benytte seg av muligheten.

Vi respekterer politikerens bekymring for at det finnes kvalifiserte søkere som blir stående uten studieplass, og at det utdannes for få kandidater til yrker som vil spille en viktig rolle for morgendagens Norge. Allikevel kjøper vi ikke et argument om at det ikke finnes andre eksisterende løsninger. For de finnes, bare ikke nødvendigvis i Norge.