Studenter på små høgskoler mest fornøyde

Det var på presentasjonen av Studiebarometeret at rektor Åse Løkeland ved Høgskolen i Sogn og Fjordane (HiSF) kom med uttalelse om at mindre utdanninger har mer fornøyde studenter enn de store.

Men hun ble raskt imøtegått av statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad, som mente at det ikke er grunnlag for en slik påstand. 

I NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) sitt Studiebarometer finner Løkeland tall som underbygger hennes påstand. NOKUT har rangert de studiene som gjør det best på Studiebarometeret innenfor noen profesjoner.

På lista over sykpeleierutdanning har HiSF første og tredjeplass, på lista over ingeniørutdanninger har den samme høgskolen første og fjerdeplass.

De fleste er fornøyde

Kun sju prosent av studentene ved landets høgskoler og universiteter svarer at de alt i alt er direkte misfornøyde med studiene sine. Hvis man går til andre indekser og enkeltspørsmål er andelen misfornøyde studenter likevel høyere, viser funnene i Studiebarometeret som ble lagt fram av NOKUT i dag.

Presentasjonen foregikk for et fullsatt auditorium ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), med statsråd Torbjørn Røe Isaksen og statssekretær Bjørn Haugstad som gjester sammen med flere sentrale folk fra universitets- og høgskolenorge. 

Vitenskapelige høgskoler gjør det best

Ifølge Ole-Jacob Skodvin fra NOKUT (bildet over), som presenterte hovedfunnene fra studiebarometeret 2014, så er tendensen ganske lik resultatene fra 2013. Går man inn i detaljene er et fortsatt  tilbakemeldinger og individuell oppfølging studentene er minst fornøyde med i år som i fjor. 

Gjennomsnittlig helhetlig tilfredshet blant studentene på landets høgskoler er 4,0 der 5,0 er best. Masterstudenter er gjennomgående mer tilfredse enn bachelorstudentene. Aller mest tilfredse er studentene ved de vitenskapelige høgskolene, minst fornøyde er de på de såkalte «nye» universitetene, som Agder, Stavanger og Nordland. 

Ikke så late studenter likevel?

Resultatene i barometert for 2013 skapte stor debatt når det gjaldt studentenes tidsbruk. I 2013 svarte de at de i snitt jobbet 29 timer i uka med studiene, mens i år er tallet 34,7 timer - og mer på linje med resten av Europa.

Spørsmålsstillingen er endret, og studentene er eksplisitt bedt om å beregne inn praksisen i studiene også, så tallene er derfor ikke direkte sammenlignbare. Utover et snitt på 34,7 timer per uke til studier rapporterer studentene selv at de bruker cirka åtte timer i uka på jobb utenom studiene og rundt 3,5 timer på frivillig arbeid. 

Stor variasjon i tidsbruk

Det er store variasjoner mellom de enkelte studieretningene: Arkitekturstudentene er ifølge seg selv de mest arbeidssomme og bruker i snitt 45,8 timer på studiene i uka, mens studentene på grunnskolelærerutdanningen 1-7. trinn sier at de bruker 30,1 timer inkludert praksistiden.

Aller minst tid oppgir studentene på Idrett (28,6), Språk (28,4), pedagogikk (28,3) og sosiologi (26,8) at de bruker på studier i uka.

Mørland: En jobb å gjøre

NOKUT-direktør Terje Mørland sa i sin kommentar at selv om gjennomsnittlig tidsbruk har gått noe opp i årets barometer så reflekterer dataene de samme forskjellene som i fjor mellom de ulike fagområdene. 

Dirketøren dro fram noen eksempler som manet til ettertanke: 

— Medisinstudentene er blant landet mest fornøyde studenter, men de er oppsiktsvekkende kritiske til tilbakemeldinger og manglende individuell oppfølging, sa Mørland og viste også til et annet profesjonsstudium: Sykepleie:

— Sykepleiestudentene er også rimelig godt fornøyde, men her er det veldig store forskjeller mellom de enkelte studieprogrammene - også internt på institusjonene, sa han. Ellers la han til at det dessverre fortsatt er ingeniør- og lærerstudentene som gir lavest skår til studiene sine i snitt: 

— Noen program får veldig dårlig tilbakemeldinger og her er det åpenbart en jobb å gjøre, sa han, og kom med en liten trussel til slutt:

— Jeg oppfordrer dere alle til å gå hjem og analysere tallene og sette i verk tiltak. Dere skal få litt tid på dere, men så vil vi etterhvert komme å føre tilsyn der vi finner at det er nødvendig, sa Mørland. 

Bekymret Isaksen

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen var oppriktig bekymret for at grunnskolelærerutdanningene har så lite fornøyde studenter. 

— Det burde bekymre flere enn meg, sa han og la til: —Det er en utrolig viktig utdanning og vi og hele samfunnet er avhengige av at det oser kvalitet av lærerstudentene, de må bli mer fornøyde, sa han. 

Rektor Dag Rune Olsen ved Universitet i Bergen hadde merket seg de enorme forskjellene mellom de som studerer minst og de som studerer mest:

— Det er et potensiale for økt innsats på mange utdanninger, spesielt realfag og de nye utdanningene, sa han. Rektor Kari Toverud Jensen ved HiOA ble også utfordret av NOKUT til å si noe om hvordan de skulle løfte de som studerer minst:
— Når det gjelder både ingeniørutdanningen og lærerne så er vi tydelige på forventninger, men tydeligheten om forventning må nok bli enda bedre, sa hun, og mente også at lærerne og underviserne måtte få mer makt.

Olsen i Bergen mente at det viktigste var å sette studentenes behov først og institusjonenes behov måtte komme i andre rekke.

Løkeland: Bremse fusjonsiveren?

Rektor ved Høgskolen i Sogn og Fjordane, Åse Løkeland, ba om ordet fra salen og minnet om at UH-sektoren nå er midt inne i en stor fusjonstid. 

— Hvis en ser på resultatene kan det kanskje være en ide å bremse fusjonsiveren, noe, sa hun og viste til at mange av de mindre høgskolene og utdanningene skårer høyt på tilfredshet hos studentene og hun mente også at dette burde telle i fusjonssammenheng. 

—Vi er inne i en reformtid der det ikke nødvendigvis er kvaliteten som teller sa hun. — Resultatene her i dag viser at det ikke bare er disktriktshensyn som tilsier at det bør være høgskoler spredt utover landet. At studenter er mye mer tilfreds på mindre høgskoler enn ved større utdanningsinstitusjoner er også et faktum en bør ta innover seg selv om det ikke passer inn i departementets modeller, sa hun. 

Studentene på både sykepleie- og lærerutdanningen ved Høgskolen i Sogn og Fjordane ligger i toppen på landsbasis når det gjelder helhetlig tilfredshet med studiene sine. 

Haugstad: Ikke noe mønster

Statssekretær Bjørn Haugstad repliserte at virkeligheten slett ikke var så enkel som Løkeland ville ha det til. 

— Det er stort sett de vitenskapelige høgskolene hvor tilfredsheten er størst slik som politi og odontologi, sa han.

— Det er ikke noe mønster generelt at mindre høgskoler har mer tilfredse studenter enn de større høgskolene og universitetene, sa han. 

Til Khrono etter presentasjonen sier viserektor ved Høgskolen i Sogn og Fjordane, Terje Bjelle, at de er fornøyde med resultatet fra studiebarometeret og at de har sterkt tilfredse studenter i Sogndal. 

— Hva gjør dere for å få til dette? 

— Vi satser mye på studentene våre. Vi legger vekt på at de skal føle seg vel, at de skal bli sett og hørt under utdanningen. Vi utfordrer dem også og stiller krav, men det viktigste er nok at vi lytter, sier viserektor Bjelle, og han legger til at det ikke bare er sykepleie- og lærerstudentene i Sogndal som er fornøyde, men ingeniørstudentene også. 

— Det er veldig bra at studentene i Sogndal er fornøyde, sier statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet sier i en kommentar til Khrono etter presentasjonen av Studiebarometeret. 

— Men er ikke det et argument for at Høgskolen i Sogn og Fjordane kan klare seg på egenhånd slik de vil og slippe og fusjonere med noen andre høgskoler for å bli større? 

— Faktum er at vi har for mange små og fragmenterte utdanningsinstitusjoner her i landet. Selv om studentene i Sogndal er fornøyde så har høgskolen lav forskningsproduksjon blant annet og skårer lavt på andre parameter, sier Haugstad og peker på at Sogn og Fjordane ofte skiller seg ut i mange undersøkelser. 

— Sogn og Fjordane gjør det stort sett bra på mange såkalte verdimålinger, og befolkningen i fylket er gjennomgående mer fornøyde enn i resten av landet, så sånn sett er det ikke merkelig at de ligger høyt på studenttilfredshet heller, sier Haugstad. 

Departementet presser HiSF

Departementet har vært i tett dialog og oppfølging av Høgskolen i Sogn og Fjordane flere ganger. Skolen er av de som stritter aller mest i mot å skulle fusjonere med andre høgskoler. Onsdag og torsdag har de styreseminar og - møte for å vedta videre strategi og har fått utsettelse fra departementet til å gi sitt endelige svar 5.februar.