Ikke fornøyd med praksis

Studenter i Norge er generelt ganske fornøyd med utdanninga. Praksistilbudet på studiene er de likevel bare middels fornøyd med.

På en skala fra 1-5, der 1 er veldig misfornøyd og 5 er veldig fornøyd, scorer praksis i gjennomsnitt 3,5. Jevnt over er det studentene er minst fornøyd med i praksis kommunikasjon mellom studiested og praksissted og hvordan de ble forberedt på praksis fra utdanningsinstitusjonen.

Dette kommer fram av Studiebaromteret, utarbeidet av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) og lagt fram i begynnelsen av februar.

Les også: Misfornøyde ingeniør- og lærerstudenter

— Uklarhet og dårlig kommunikasjon

Bare rundt en tredjedel av studentene med praksis er fornøyde med kommunikasjonen mellom studiested og praksissted.

Noen av dem som er mest misfornøyd med dette i hele landet, er studentene på Institutt for barnehagelærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

— Det har vært mye usikkerhet rundt hvordan regler skal tolkes, og mye endringer underveis. Først kommer det en beskjed med én forståelse, så en kontrabeskjed. Det gjør samhandlinga vanskelig, sier andreårsstudent Espen Hammerbäch Myrvold som også er studentrådsleder på instituttet.

Flere praksislinjer utelatt

Studentene er mest fornøyd med de faglige utfordringene i praksisopplæringa, mens de er middels fornøyd med tilbakemeldinger underveis, hvordan praksisen brukes i undervisninga og teoriens relevans for praksisopplæringa.

Det er første år praksisspørsmålene bare er svart på av studenter som faktisk har vært i praksis, og derfor kan brukes til å vurdere hvor fornøyde de er. At alle studentene på linja må ha vært i praksis utelukker også flere studier med praksisutdanning, dersom praksisen for eksempel kun skjer i andreklasse.

For HiOAs del innebærer det blant annet journalistikklinja og flere helsefaglige linjer, som fysioterapi og ergoterapi. Studentene på disse linjene har dermed ikke hatt mulighet til å vurdere sin praksisperiode i studiebarometeret.

Sykepleierne i Pilestredet misfornøyde

Resultatene fra HiOA spriker fra dårligst i landet (barnehagelærerstudiet) til langt over gjennomsnittet i alle kategorier. Det gjelder for eksempel på linjene grunnskolelærer med norsk, og yrkesfaglærer på restaurant- og matfag-utdanninga. Også internt på fakultetene er det store variasjoner.

På helsefag er det noen linjer som skiller seg negativt ut. Sykepleierlinja i Pilestredet ligger under landsgjennomsnittet i alle kategorier, men de har ingen spørsmål om praksisen de skiller seg ekstremt ut på.

På den andre siden av skalaen har du sykepleierlinja på Kjeller, der studentene jevnt over er veldig fornøyd. De er mer fornøyde enn Pilestredetstudentene med alle aspekter av praksisen sin.

Les også: Studentene mest fornøyde på Kjeller

Variasjon blant lærerstudentene

Radiografilinja er en annen helselinje der HiOA skiller seg ut. De ligger under i alle kategorier, og er spesielt misfornøyd med kommunikasjon mellom studiested og prakssisted pluss hvordan de ble forberedt på praksisen av instituttet.

Blant lærerstudentene er HiOA-studentenes tilfredshet med praksisen sin omtrent som gjennomsnittet i landet forøvrig. Grunnskolelærerutdanning med norsk skiller seg positivt ut, det samme gjør yrkesfaglærlinja for restaurant- og matfag.

Blant de andre yrkesfaglærerstudentene er tilfredsheten lavere, spesielt blant studentene på yrkesfaglærer-utdanning for helse- og oppvekstfag og bygg og anlegg.

Barnehagestudentene minst fornøyd i landet

Barnehagelærerstudentene ved HiOA er minst fornøyde av alle barnehagelærerstudenter i Norge med praksisen sin. I tillegg til at de er misfornøyd med kommunikasjonen mellom HiOA og praksissted, er de ifølge studentrådsleder Espen Hammerbäch Myrvold (bildet under) veldig misfornøyde med hvor lite fleksible reglene for fravær er.

— Det er krav om minst 100 dager obligatorisk praksis. Her på HiOA er det lagt opp til akkurat 100 dager praksis, uten rom for fravær. Det spiller ingen rolle om man er syk, har sykt barn, har hatt dødsfall i familien eller lignende. Praksislæreren har ikke lov til å godskrive fravær, sier han.

Studentenes eneste mulighet ved fravær er å ta igjen de tapte praksisdagene senere, noe som gjerne betyr løsrevede enkeltdager i praksisbarnehagen. Det tror ikke Myrvold er bra hverken for studenter eller for barna i barnehagen.

Myrvold og studentrådet kommer til å utarbeide et forslag om å forlenge dagene i praksisukene slik at de kun jobber fire dager i uka, med lesedag siste dag - den siste ukedagen kan dermed brukes som buffer for å ta igjen fravær i løpet av praksisen.

— Ikke vært gode nok

Instituttleder Mette Tollefsrud (bildet under) erkjenner at overgangen fra førskolelærerutdanning til barnehagelærerutdanning ikke har gått på skinner.

— Vi har en kompleks organisasjon. Kommunikasjonen og informasjonsflyten mellom lærere på campus og praksislærere ute i barnehagene har ikke vært god nok, spesielt når det gjelder hva som forventes av studentene ute i praksis. Her har det vært uklarhet, sier hun.

Tollefsrud legger til at barnehagelærerlinja på HiOA nå skal kontakte tilsvarende linjer som kommer godt ut på praksis i NOKUTs studiebarometer, for å få innspill til hvordan de kan forbedre egen praksis.

— Neste år er målet selvfølgelig å få en høyere score. Det må også komme andreårsstudentene som har svart dette året til del, sier hun.