Linda Hjelle studerer kinesisk og forteller at hun bruker langt mer tid på studiene sine enn en snittet av språkstudenter oppgir i Studiebarometeret. Foto: Ketil Blom
Linda Hjelle studerer kinesisk og forteller at hun bruker langt mer tid på studiene sine enn en snittet av språkstudenter oppgir i Studiebarometeret. Foto: Ketil Blom

Kjenner seg ikke igjen i liten faglig innsats

Språkstudenter er blant dem som sier at de jobber minst med studiene. Studenter på UiO kjenner seg ikke igjen i lav ukentlig studietid.

Publisert   Sist oppdatert

Tirsdag 2. februar ble studentenes dom over studiekvalitet, Studiebarometeret 2015, lagt fram. NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) hadde valgt å legge fram resultatene på Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo (AHO). Dette fordi disse studentene er landets desidert flittigste studenter. De oppgir at de jobber 54,9 timer i uka med fag.

Les også: Landets flittigste studenter

I den andre enden av skalaen finner vi språk-, sosiologi og pedagogikkstudenter som alle oppgir at de jobber under 29 timer i uka med fag.

Khrono dro til Universitet i Oslo (UiO) for å treffe språkstudenter som ligger så lavt i ukentlig arbeidsinnsats på studier.

— Learning a language takes a lot of time

Learning a language takes a lot of time.

Morgaine Wood
Språkstudent

Jeg er fornærmet. Vi bor på lesesalen.

Melike Yildiz
Språkstudent

Fra å starte som 60 studenter var vi redusert til 20 etter første semester - et betydelig frafall som nok har noe med å gjøre at folk forstår hvor mye arbeid som kreves.

Linda Hjelle
Språkstudent

Morgaine Wood (28) er ferdig med master i japanske kulturstudier fra Universitetet i Oslo (UiO) og kjenner seg ikke igjen i at språkstudenter bruker minst tid på studiene.

— Learning a language takes a lot of time, slår Wood fast.

Wood og Melike Yildiz (til venstre i bildet over) beskriver en studiehverdag hvor de møter og snakker med japanske studenter i timevis både før og etter forelesning, og pugger og skriver tegn resten av det våkne døgnet.

— Studiebarometeret beskriver 26,5 timer i uken, dere mener at det ikke stemmer?

— Jeg vil si at vi bruker langt over 40 timer i uken, sier Yildiz .

Varierte krav med ulike språk

Wood forklarer hvordan det er å lære seg et språk som er så ukjent både i form og innhold:

— Man bruker veldig mye tid på å pugge, både ord og uttale. Japansk baserer seg på tegn, og det er veldig fjernt fra bokstavene vi er vant til, sier hun.

Yildiz mener det kan avhenge av hvilket språk man studerer.

— Noen språk krever mer, som japansk. Og så vil det avhenge av hvilke forutsetninger man har. Dersom man kan mange språk fra før av så er det lettere, og da jeg tok et semester med tyrkisk er dét et språk jeg kan, så da trengte jeg bare å fokusere på lingvistikken, sier hun.

Fra 60 til 20 studenter

Linda Hjelle (23) tar master i kinesisk, og er på skolen minst 8 til 16 hver dag.

— På utveksling i Taiwan brukte jeg minst 10 timer dagen på studiene, forteller hun, men legger til at tallene nok kan forklares:

— Det kan nok stemme for noen. Man må være dedikert på mitt studie. Fra å starte som 60 studenter var vi redusert til 20 etter første semester - et betydelig frafall som nok har noe med å gjøre at folk forstår hvor mye arbeid som kreves, sier hun.

Ikke rom for skippertak

Hjelle beskriver språkutdanningen som mye nærmere grunnskoleløp enn andre universitetsutdanninger.

— Vi har lekser og oppgaver og tester og fremføringer, det kreves at vi arbeider kontinuerlig.

Linda Hjelle siterer en foreleser som sa at å lære seg språk «er som å ro opp en elv»:

— Det krever jevn og stor innsats, og spesielt ved språk som russisk, kinesisk og arabisk. De er så ukjente for oss og krever dermed enormt mye, sier hun.

— Du har ikke en sjanse til å lære deg det gjennom skippertak, legger hun til.

Spør om definisjonene til NOKUT

Kjartan Hverven, leder for studentutvalget ved Humanistisk fakultet på Universitetet i Oslo, mener at skillet mellom egenstudium og fritid ikke kan trekkes så klart som NOKUT vil. Han reagerer også på at det blir omtalt som paradoksalt at halvparten av studentene som bruker minst tid på studiet får A-er og B-er.

— Dersom du leser en god tysk bok på sengekanten så tenker du nødvendigvis på at det er studierelevant. Når du snakker på et fremmed språk med medstudenter i kantinen opplever du ikke det som å lese til eksamen, selv om det kan være høyst eksamensrelevant, sier han.

Hverven mener det ligger svakheter i å skulle generalisere så mye som NOKUT gjør i Studiebarometeret.

— Kompleksiteten i hvordan studentene arbeider kommer ikke frem, mener han.

Bruker også mye mer tid

Bharti Sharma (28, til høyre) er indisk og kunne punjabi fra før da hun studerte hindi.

— Det var jo nesten juks siden det var både mitt første- og andrespråk. Jeg brukte bare seks timer i uken på faget, mens jeg snakket punjabi i 15 timer, sier hun og presiserer at dette uansett ikke var språkstudier på fulltid, men del av sørasia-områdestudiet.

Verken Sharma eller Harriet Olaisen kan svare på hvorfor gjennomsnittet er så lavt.

— Jeg brukte betydelig mer tid på språket - naturligvis, avslutter Olaisen.