Fornøyde studenter er likevel misfornøyde

Studentene ved prestisjeutdanninger på gamle NTNU er langt mer misfornøyde med tilbakemeldingene og veiledningen enn studenter ved de innfusjonerte høgskolene.

Publisert Oppdatert

Studiebarometeret for norske studenter viser ofte at studentene er fornøyd med helheten i studietilbudet, men likevel uttrykker de misnøye med sentrale tilbud i utdanningen. Hvorfor er det slik? Hva forklarer studentenes misnøye? Hvorfor er studentene så tilfreds med den overordnede kvaliteten når de er misfornøyde med tilbakemeldingene og oppfølgingen de får?

Disse spørsmålene satte NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) på dagsorden på NTNU i Trondheim onsdag 14. september.

Mest misfornøyde på «gamle» NTNU

NOKUT forteller at de har sett nærmere på situasjonen ved NTNU.

Ett interessant funn er at studentene ved «prestisjeutdanninger» på gamle NTNU er langt mer misfornøyd med tilbakemeldingene og veiledningen enn studenter ved de innfusjonerte høgskolene. Hva kommer det av? Prioriteres ikke utdanning høyt nok, eller er det helt andre årsaker, spurte NOKUT.

Det er ikke så lett for en foreleser å gi tilbakemeldinger til hver enkelt når han har mellom 200-700 studenter på en gang.

Petter Tufte

Jeg hadde lave forventninger, men er altså godt fornøyd.

Maria Nymo Aksnes

Til å svare hadde de hentet inn både studenter, ledere og undervisere på NTNU, samt sin egen analyseekspert Stephan Hamberg, seksjonssjef i tilsynsavdelingen i NOKUT.

Svært lave forventningene

Petter Tufte, student ved NTNU, Maria Nymo Aksnes (fra tidligere HiST), student ved Materialteknologi (bachelor ingeniør-utdanningen) NTNU og Robin Vågeskar, student ved Automatiseringsteknikk NTNU i Ålesund snakket om egne erfaringer med tanke på studier og opplevelse av tilbakemeldinger.

— Det er ofte veldig store klasser. Det er ikke så lett for en foreleser å gi tilbakemeldinger til hver enkelt når han har mellom 200-700 studenter på en gang , startet Petter Tufte.

— I tillegg: På videregående skole fikk vi det klare inntrykk av at når vi starter i høyere utdanning må vi klare oss selv. Jeg har lært å ha null forventninger til oppfølging på universitetet, forklarte Tufte.

Ønsker seg lavest mulig terskel

Dette siste var Maria Nymo Aksnes fra tidligere Høgskolen i Sør-Trøndelag enig i, men hun sa at hun var godt fornøyd med den oppfølging hun hadde fått.

— Jeg hadde lave forventninger, men er altså godt fornøyd. Men hos oss er det mindre forhold og langt færre i hver klasse, og da blir kontakten med lærerne bedre, sa Aksnes.

Avslutningsvis understreker de tre studentene at de ønsket seg mest mulig åpne dører blant lærerne, så lav terskel som mulig for å ta kontakt med spørsmål eller ønske om tilbakemelding.

Vil gjerne snakke med flere

Kjersti Kleveland (fra tidligere HiST), studieprogramleder for Materialteknologi, Kjemi og Olje- og gassteknologi NTNU (bachelor ingeniør-utdanningen) trakk fram at hun gjerne ville ha besøk av flere studenter.

— Jeg vet faktisk ikke hvorfor ikke flere studenter kommer og snakker med oss. Vi prøver å ha mest mulig åpne dører, sa hun.

Møteleder Gard Sandaker-Nielsen fra NOKUT spurte så hvorfor hun trodde studentene ikke kom oftere, svarte hun:

— Jeg vet faktisk ikke, nettopp fordi de ikke kommer og jeg dermed ikke får dem i tale.

Opptatt av å rekruttere gode undervisere

Berit Kjeldstad, prorektor for utdanning på NTNU hadde mye å svare for i debatten, men startet med å si:

— Jeg tror jeg skal begynne å si noe om framtiden. Når vi tilsetter professorer og førsteamanuensis og dosenter og førstelektorer skal vi ansette folk som har god pedagogisk kompetanse. Sammen med Tromsø jobber vi nå med et prosjekt for å se hvordan vi kan lage utlysninger av stillinger som nettopp får inn disse tingene, sa Kjeldstad.

— Mange lærere på NTNU bør på en måte få mer innsikt. Vi trenger en kulturendring med tanke på evne og mot til å ta i bruk nye ting, og det trengs mer kunnskap blant de ansatte, la hun til. 

Men så:

— Det aller viktigste vi kan gjøre her er å profesjonalisere lærerollen til en professor. På akkurat samme måten som vi profesjonaliserer forskerrollen til professorer. En professor er 50 prosent forsker, men hun er også 50 prosent lærer. Vi må sørge for at de får den siste identiteten også under huden, sa Kjeldstad.

Panel og debatt

Disse deltok i panel eller som innledere:

  • Terje Mørland, direktør i NOKUT
  • Stephan Hamberg, seksjonssjef i tilsynsavdelingen i NOKUT
  • Tim Torvatn (fra gamle NTNU), studieprogramleder for Industriell økonomi (sivilingeniørstudiet)
  • Kjersti Kleveland (fra tidligere HiST), studieprogramleder for for Materialteknologi, Kjemi og Olje- og gassteknologi NTNU (bachelor ingeniør-utdanningen)
  • Petter Tufte, student ved NTNU
  • Maria Nymo Aksnes (fra tidligere HiST), student ved Materialteknologi (bachelor ingeniør-utdanningen) NTNU
  • Robin Vågeskar, student ved Automatiseringsteknikk NTNU i Ålesund
  • Berit Kjeldstad, prorektor for utdanning ved NTNU
  • Reidar Lyng, førsteamanuensis i universitetspedagogikk ved NTNU

Og debatten kan du se igjen øverst i saken.

Se også - Opne dører! En som fulgte møtet på streaming var rektor ved Høgskulen i Volda, Johann Roppen. Her kan du lese hans tanker i etterkant av debatten.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!