Stor og liten debatt om stryk og strykprosenter

Studentrådsledere forteller om ulik bevissthet og debatt om strykprosenter. Hos førskolelærere er det absolutt et tema.

Publisert Oppdatert

Kaja Rosseland, studentrådsleder på institutt for førskolelærere, og hun forteller at stryk og strykprosenter er absolutt noe som blir diskutert blant førskolelærere studenter på høgskolen.

– Som en forsøksordning er det fra høsten 2012 innført 70 prosent obligatorisk undervisning i første studieår. Nettopp for å møte utfordringer med endel stryk. Jeg tror erfaringene er gode og at ordningen blir gjort permanent når vi starter opp med det nye barnehagelærerstudiet fra høsten av, sier Rosseland.

Tar strykdebatt på alvor

– Opplever dere at instituttet tar stryksituasjonen på alvor?

– Ja, absolutt og kanskje mer enn den enkelte student, sier Rosseland. I tillegg til forsøk med obligatorisk undervisning er også veiledning knyttet til hjemmeeksamener økt og bedret.

Rosseland sier hun også er opptatt av at studentene i større grad kan og bør se på fag og eksamen med større alvor, enn det kanskje mange gjør i dag.

Opplever lite debatt om stryk

Tove Svardal er student ved institutt for industriell utvikling på ingeniørfag bioteknologi og kjemi, studentrådsleder institutt for industriell utvikling. Svardal har sittet kort som studentrådsleder, og hennes kommentarer relaterer seg derfor til egne erfaringer i eget studie.

Hun opplever ingen stor debatt om stryk og strykprosenter blant sine medstudenter.

– Gjør instituttene nok for å bedre og møte studentenes eventuelle ønsker om endret undervisning?

– Man kunne se for seg at studentene ble mer involvert i tilrettelegging av undervisning og forelesning. På den andre siden kan studentene selv også bli mer aktive i de kursevalueringer som faktisk gjøres i dag, sier Svardal.

Selv går hun på en studieretning med relativt få studenter, og opplever god kommunikasjon og tilrettelegging av undervisningen.

Vanskeligere på fag med mange studenter

– Det er en større utfordring på de store fagene. 150 studenter vil ha mange forskjellige syn på hva som er bra undervisning, og man må finne en middelvei, sier Svardal.

Svardal sier det er vanskelig å si om de nye studentene har for dårlig realfagsbakgrunn fra videregående når de starter på høyskolen. Selv hadde hun ønsket at hun hadde valgt mer teoretisk matematikk på videregående for å stå bedre rustet til å møte fagene på høyskolen.

– Men det handler jo om mitt valg ikke om nivået på realfagsundervisningen på videregående generelt, sier Svardal.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS