Alle studenter skal få tilgang på studentombud

Publisert - Sist oppdatert
Roy Steffensen (FrP), leder i Utdanningskomiteen 2017-2021. Bildene tatt på kontoret hans på Stortinget. Foto: David Engmo

Roy Steffensen (FrP), leder i Utdanningskomiteen 2017-2021. Bildene tatt på kontoret hans på Stortinget. Foto: David Engmo

Studentombud. Håpet med ordningen er at det skal bli lavere terskel for å melde fra om for eksempel seksuell trakassering, skriver Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet i dette innlegget.

De senere årene har flere og flere statlige universiteter og høyskoler i Norge opprettet et eget studentombud for sine studenter. Disse ombudene fungerer som uavhengige bistandspersoner som skal veilede, gi råd og være en ressurs for studentene i deres studiesituasjon. Totalt finnes det ti studentombud ved landets største offentlige universiteter og høyskoler i dag. Nå går vi inn for å lovfeste retten til et studentombud for alle, uavhengig av hvor du studerer.

Heldigvis har flertallet av studentmassen en positiv opplevelse knyttet til sin studietid. Det betyr at miljøet ved norske universiteter og høyskoler i dag i all hovedsak er godt. Samtidig kan vi ikke stikke under en stol at det finnes sterke hierarkiske strukturer og asymmetriske relasjoner mellom studenter og ansatte.

Studentene har, gjennom lovverk i dag, sterke rettigheter. De har klagenemd hvor studentene er representert. De har skikkethetsnemd hvor studentene er representert. Og studentene er representert i styrene ved institusjonene, læringsmiljøutvalg og alle andre formelle organer som har påvirkning på institusjonenes prioriteringer og studentenes studiemiljø. Allikevel finnes det forhold som gjør det nødvendig med en helt uavhengig aktør.

Vi har hele tiden vært tydelige på at studentombudene gjør en utrolig viktig jobb for å sikre studentenes rettigheter. Vi håper at ved å gi alle studenter tilgang på et studentombud vil man senke terskelen for flere til å melde fra om kritikkverdige forhold som seksuell trakassering eller urettferdig behandling som faller mellom alle stoler av formelle organer. Det har oppstått situasjoner hvor vi ser at det kan være vanskelig for studenter å melde fra til ansatte, eller organer ved institusjonene. Derfor ser vi behovet for en uavhengig aktør studentene kan rådføre seg med uten å være bekymret for eventuelle negative konsekvenser.

Når vi nå går inn for å lovfeste dette er det viktig å understreke at det bør være rom for fleksibilitet i hvordan universitetene og høyskolene velger å organisere dette. Norsk studentorganisasjon har blant annet tatt til orde for at institusjoner under 10.000 studenter ikke trenger et eget ombud, men at funksjonen kan deles mellom flere institusjoner i samme region. For oss er det viktigste at vi gir alle studenter lik tilgang på et uavhengig ombud. Det gjør vi nå og ser frem til å gå i dialog med studentene og institusjonene på hvordan vi på best mulig måte løser dette.​

Les flere innlegg på Khronos debattseksjon.

debatt

Har du noe på hjertet?

Send oss et debattinnlegg, en kronikk eller en meningsytring. Alle innlegg signeres med fullt navn og tittel.

Lærerutdanning. Turid Kristensen er enig med UiO-professor Karl Øyvind Jordell at det å få nok kvalifiserte lærere er en utfordring, men der stopper også enigheten.

Engasjement. Redningen til NSO er ikke å bruke mer tid og ressurser på å delta i debatter som ikke handler om studentpolitikk. Slike prioriteringer vil putte studentenes interesseorganisasjon på tynn is, skriver parlamentsleder i Bergen, Håkon Randgaard Mikalsen.