Studentombud opplever en flom av saker

Studentombudsordningen er på bristepunktet. Skal OsloMet oppfylle lovens krav om å gi alle studenter ved universitetet tilgang på et studentombud, så må ordningen styrkes.

Det skriver studentombud Rebekka Midgaard i sin rapport til styret ved OsloMet, der bekymringen var stor under styremøtet tirsdag for økende antall henvendelser og om studentenes rettssikkerhet blir ivaretatt med dagens ordning.

— Det er ikke bra med en rapport som blir verre år for år. Det er en forventning fra styret at man skal gjøre noe med dette, inkludert å se på om ressursene bør økes, sa styreleder Vibecke Hverven.

Fagskole

Enstemmig komite vedtok felles studentombud

Kraftig økning

Fra 2022 til 2023 økte antall henvendelser på studentombudets bord med nesten 50 prosent. Av de 423 sakene handlet 149 om eksamen, blant annet spørsmål om spørsmål rundt sensur, sensurfrist, begrunnelse og frist for begrunnelse.

57 saker handlet om studierelaterte spørsmål, blant annet om obligatorisk oppmøte og oppgaver som skal besvares skriftlig eller presenteres muntlig før man får avlegge eksamen.

I kategorien varsling om trakassering beskriver studenombudet et dystert tall med 26 henvendelser, som er 10 flere enn i 2022.

— Dette er alvorlige tall, selv om antallet er lavt sett i forhold til antall studenter totalt, kan vi ikke si noe sikkert om det betyr store mørketall eller ikke, skriver studentombudet.

Hun peker på at et viktig arbeid er lagt ned i nytt varslingssystem og rutiner for oppfølging og behandling av varsler ved OsloMet, men sier at det viktigste likevel er det forebyggende arbeidet som sikrer et godt og forsvarlig arbeids- og læringsmiljø.

På styremøtet handlet ikke diskusjonen om selve sakene, men om studentombudet har nok ressurser til å gjennomføre lovpålagte oppgaver.

Skulle ønske de kunne ha to ombud, men.

Prorektor Silje Fekjær sa at den store økningen saker er et signal om at de må vurdere om noe skal gjøre annerledes.

— Jeg skulle ønske vi kunne ha to ombud, men vi er i en situasjon der den økonomiske situasjonen gjør at vi kutter å budsjettene. Da blir det vanskelig å doble ressursene, sa hun.

Fekjær pekte på en del tiltak som gjøres, slik at ombudet kan konsentrere seg om sine kjerneoppgaver. Blant annet ansettes en jurist i utdanningsavdelingen, sensurfristen er skjerpet inn og et nytt varslingssystem er på plass.

«Umiddelbart behov»

I et brev til universitetsledelsen melder studentombudet om umiddelbart behov for flere ressurser og ber om en ekstra 100 prosents stilling. Hun viser til at hun i snitt hadde 200 flere henvendelser enn sammenlignbare institusjoner og at henvendelsene ofte dreier seg om komplekse saker.

Studentombudet ved Universitetet i Bergen hadde 223 henvendelser i 2023, ifølge rapporten, og her fungerer ombudet også for studentene ved NHH og Bergen Arkitekthøgskole (BAS).

Ved Universitetet i Oslo besto studentombudsordningen av tre årsverk ved utgangen av 2023 og i løpet av året kom det 202 henvendelser fra studenter ved UiO. I alt fikk studentombudet 363 henvendelser, inkludert henvendelser fra samarbeidende institusjoner.

Ifølge årsrapporten fra UiOs studentombud, som skal behandles i UiO-styret onsdag, er antall saker stabilt fra året før.

innlevering

Leverte oppgave for sent og ble avvist. — Urimelig, mener student­ombud

— Er optimist

Etter styremøtet sier Rebekka Midgaard til Khrono at hun er optimistisk og glad for engasjementet hun opplevde i styret.

— Jeg er veldig glad for at styret tok tak i kjernen, som er studentenes rettssikkerhet og at de skal ha tilstrekkelig tilgang på en lovpålagt tjeneste.

— Jeg har tillit til at OsloMet kommer til å utrede hvordan dette skal gjøres på en bedre måte, sier hun.

Midgaard sier videre at hun opplevde at styret forstår ombudets uavhengige rolle og at ombudet har oppgaver som ikke andre i organisasjonen kan gjøre.

Et spørsmål som kom opp under styremøte var om OsloMet kan gjøre som Universitetet i Oslo (UiO), som deler ombud med 10 institusjoner, eller med Universitetet i Bergen (UiB) som har felles ombud med NHH og BAS.

— Som et stort universitet med mange komplekse saker mener jeg at OsloMet må ha sitt eget ombud. Det er også tilfelle ved UiO og UiB, som har egne ombud, men lar andre leie tjenester. Om dette kan være en løsning for OsloMet er for tidlig å si noe om, sier hun.