Studenter i Trondheim har funnet seg tilrette foran scenen i «Edgar». De lytter til et jazzband som består av studenter fra Bergen. Foto: Ketil Blom
Studenter i Trondheim har funnet seg tilrette foran scenen i «Edgar». De lytter til et jazzband som består av studenter fra Bergen. Foto: Ketil Blom

Her trives studentene aller best

År etter år blir Trondheim kåret til Norges beste studentby. Hvorfor trives studenter så godt i bartebyen?

Publisert Oppdatert

Trondheim (Khrono): Blues-låter høres fra de svarte høyttalerne på gulvet, ølglassene på hyllene i baren er nyvasket og baransatte tørker av de brune trebordene i «Edgar».

Klokka har nettopp bikket 16 en onsdag tidlig i oktober, og Trondheim-studentene kommer inn, en etter en. De tar av seg ytterjakkene, legger paraplyen på gulvet og setter seg i 80-tallssofaene i barlokalet i tredje etasje. 

Lillelørdag er festdag på Studentersamfundet i Trondheim. 

Vi er på besøk i det de fleste opplever som selve hjertet i studentmiljøet i Trondheim, og en særdeles viktig årsak til at byen gjennom flere tiår av studentene selv er kåret til Norges beste studentby.

Studentersamfundet, det runde og røde bygget i Elgsetergate 1, ti minutter fra sentrum og to minutter fra NTNUs campus på Gløshaugen, er et landemerket ikke bare for studentene, men for hele byen.

Hvorfor Trondheim?

Trondheim er den byen i Norge som flere ganger har blitt kåret til den beste byen å være student.

Senest i 2014 i den store SHoT-undersøkelsen (Studentenes helse og trivselsundersøkelse), svarte 85 prosent av alle NTNU-studentene i Trondheim at de er tilfreds med studenttilværelsen.

På en god andreplass ligger Bergen. Dårligst synes studentene det er i Oslo. 

Hva er det med studentmiljøet i Trondheim som gjør at det er så bra? 

Les også: Oslo er verst

Gjengene

— Vi er en gjeng, en gjeng med gode venner som gjør forskjellig arbeid frivillig på huset, og som har dannet vårt eget samfunn, sier Miriam Finanger Nesbø (bildet under), til Khrono og smiler. 

Finanger Nesbø er nestleder i styret ved Studentersamfundet i Trondheim. Det er vel naturlig for hennes verv å snakke varmt om miljøet i det røde og runde huset ved Nidelva i trønderhovedstaden, men smilet hennes er nok ikke påklistra. 

«Gjengene» hun snakker om, eller foreningene, er selve kjernen av Studentersamfundet. 

«Fotoklubben», «Kafé- og serveringsgjengen» og «Knauskoret» er bare tre av nesten 40 ulike gjenger på huset. De utgjør det indre miljøet og står for en betydelig del av det organiserte fritidstilbudet til studentene.

Det er svært populært å bli en del av gjengene. Ifølge studentavisa Under Dusken var årets opptak er rekordstort, og kunne melde at 30 prosent flere søkte om frivillige verv på Studentersamfundet i høst sammenlignet med i fjor. De oppgir ikke hvor mange søkere det faktisk var. Studentersamfundet ønsker heller ikke å oppgi tallet til Khrono.

Det delvis «lukkede» og interne miljøet blir ofte sett på som «eksklusivt», og en mulig faktor for at det fremmer det store engasjementet på Samfundet. 

Til sammen 1400-1500 frivillige er i sving på huset, og samtlige har måttet gjennom intervjuer for å komme gjennom nåløyet. Hver gjeng har hvert sitt kontor, en hybel, men plassmangel har ført til at enkelte gjenger ikke har noe fast tilholdssted på huset, eller må dele hybel med andre. 

Som foreldrene

— De første årene jeg studerte var jeg aldri på Samfundet. Jeg sa til meg selv at jeg skulle være i Trondheim ut bachelorgraden, men etter at jeg begynte å jobbe på Samfundet, har jeg ikke ønsket å flytte her i fra, sier Miriam Finanger Nesbø, som tar en mastergrad i Europastudier ved NTNU

Nestlederen, som opprinnelig er fra Levanger, forteller at begge hennes foreldre snakket om at det var så fantastisk å studere i Trondheim. Derfor flyttet hun sørover til trønderhovedstaden med ønske om å oppleve det samme. 

Nå er det ikke lenge til hun er ferdig med mastergraden, og hun forteller at hun allerede gruer seg til å starte i det «ekte voksenlivet» uten studiene og Samfundet.

— Man lever i en egen «student-boble», eller «Samfundet-boble». På dagtid er man på universitetet, og på kveldstid er man her, sier hun og ser utover Edgar. 

Hennes svar på hvorfor studiemiljøet er bra i Trondheim er frivilligheten.  

— Det er ingen som får betalt for arbeidet sitt her. De har en indre motivasjon for å engasjere seg og bli kjent med nye mennesker, og det tror jeg er den viktigste faktoren, sier hun. 

Konkurranse mellom byene

Å være den beste studentbyen har nærmest blitt en konkurranse.

Det finnes en drøss av artikler, der ledere ved ulike utdanningsinstitusjoner eller ordførere uttaler seg til medier der de forteller at deres by skal bli Norges beste.

I 2013 fortalte ordfører i Stavanger, Christine Sagen Helgø (H), til Dagsavisen at de går inn for å bli Norges beste studentby. Oslo har fått mye kritikk for å ikke være god nok. Debattinnleggene har nærmest stått i kø, både i Khrono, Universitas og Aftenposten.

TNS Gallup gjennomførte en undersøkelse på vegne av Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) i fjor. Konklusjonen var at studentene i Oslo savner tydeligere «studentpreg», skrev Aftenposten

Likevel er det Trondheimsstudentene som trives best. 

Historie i veggene

Det runde og røde bygget der studentene samles ble bygget i 1929 og har mye historie i veggene. 

Den første formannen ved Samfundet, Edgar B. Schieldrop, som har fått baren oppkalt etter seg, mente at formålet med bygget var følgende:

«Høiskolen vil gjøre dere til studerende. Vi, Samfundet, vil gjøre dere til studenter».

Organisasjonen Studentersamfundet i Trondhjem ble stiftet i 1910 og hadde på den tiden ikke noe eget tilholdssted. Organisasjonen var både innom rådssalen i Hovedbygget på Gløshaugen og i et gammelt sirkus som lå like ved det nåværende kinosenteret i Prinsens gate, kalt Cirkus, før det runde og røde bygget sto ferdig i 1929. 

Før i tida 

Som mye annet i samfunnet generelt, har også Studentersamfundet utviklet seg med årene. 

Prorektor for utdanning ved NTNU, Berit Kjelstad, er opprinnelig fra Trondheim og forteller at hun var lite aktiv Samfundet da hun var student.  Rett og slett fordi hun allerede hadde et etablert vennenettverk i byen da hun startet på Norges lærerhøyskole i 1975.

— På Studentersamfundet på den tiden var det mye politisk engasjement. Det var 7 år etter det store studentopprøret i Europa. Det var mange interessante debatter, men der og da tenkte jeg at det var andre ting som interesserte meg mer på fritida, sier Kjelstad til Khrono, og legger til at hun opplever at tilbudet er mer kulturelt inspirert nå enn det var da hun studerte fram til 1981. 

Kjelstad tror at historien er årsaken til at studentmiljøet er så etablert, og at den sterke kulturen ikke er gjort med en «håndvending».

— Jeg tror studentmiljøet er bra fordi vi har etablert kultur hvor det sitter i veggene at man skal ta imot nye studenter på en god måte. At andelen tilflyttede studenter i Trondheim er stor, har nok mye å si. I tillegg har dugnadsånden vært sentral ved å drive alt arbeidet videre framover som har vært etablert i så mange år, sier Kjelstad.

Hun legger til at det også gjøres mye arbeid utenfor Studentersamfundet; ved linjeforeningene og idrettslagene på de ulike studieprogrammene. 

Les også: Dette mangler for at Oslo skal bli en bedre studentby

Alle søker venner

Vi står i byggets storstue, Storsalen. Frivillige fra Samfundet og NRK samarbeider om å montere lys og annen teknisk utstyr. Tore Sagen og Trond-Viggo Torgersen skal ha show. Alt er utsolgt. 

I taket ser man sirkustaket av tre. Da det røde og runde bygget ble stelt i stand, tok de vare på noe av sirkuset.

 

Styreleder av Studentersamfundet, Gabriel Qvigstad (bildet over) tror studentmiljøet blir bedre av studenter kommer utenbys fra. 

— Mange kommer flyttende hit uten venner og trenger en arena der de blir kjent med folk. Derfor er det nok mange som kommer til Samfundet for å delta i det sosiale. Det tror jeg er et av hovedårsakene til at studentene trives så godt, fordi alle vil ha nye venner, sier Qvingstad og fortsetter: 

— I Oslo er det nok et problem at mange studenter kommer fra byen eller like utenfor byen, og har et nettverk fra før. Derfor er det nok mange som ikke er like interesserte i å bli kjent med andre, sier styrelederen, som opprinnelig er fra hovedstaden.

Styrelederen har både studert i Oslo, Liverpool og nå i Trondheim. Best studiemiljø mener han er i Trondheim, og sier at hans beste venner har han fått på Samfundet. 

— Det er helt normalt å ikke vite hva vennene våre studerer. Jeg har ikke peiling på hva mine beste venner studerer, fordi det rett og slett ikke er tema. Her er alle samla, uavhengig av hva slags utdanning vi går på, sier han. 

Også bare for gøy

To etasjer ned fra Edgar ligger Lyche, eller «lykke» som man ville sagt. Ifølge studentene på Samfundet tar det lang tid før man vet hvor alt er og ligger. Omtrent ett år faktisk, fordi bygget har over 14 (eller flere) etasjer og et uvisst antall rom i alle kriker og kroker. 

På restauranten Lyche sitter mange studenter å spiser burger. Maten, som ofte får skryt, er laget av studenter med gode kokkeferdigheter.

På de ulike bordene diskuter engasjerte studenter. Noen litt høylytte; om Erna Solberg kommer til å vinne valget neste år, hvordan andre verdenskrig har påvirket Norge og hvor mye pensum de har lest fram til nå.  

En av de mest engasjerte studentene er «lille My». Hun heter egentlig Anna Tamuly, men alle kaller henne My, fordi hun er å se over alt. 

Hun flyttet fra hjembyen Oslo til Trondheim i fjor og har tre verv på Studentersamfundet. 

— Mange er her for å få erfaring fra andre ting de ikke kommer til å ha direkte bruk for senere i livet, men bare for gøy, sier hun, som selv studerer samfunnsøkonomi. 

Hun forteller at hun kom til Trondheim fordi hun ville flytte hjemmefra.

— Mange av mine venner i Oslo sier ofte: «Herregud, er du på jobb igjen, uten å tjene penger?» De skjønner vel ikke helt greia, sier Tamly. 

Atmosfæren

Tre etasjer opp, i «Edgar», sitter Åndalsnes-jentene Matilde Hustad (19), Anna Spjelkavik (20) og Marte Heggem (19). De sitter i sofaen og leser i hver sin pensumbok. 

Ingen av dem har vært noe særlig på Samfundet, men valgte å lese her fordi Anna liker støy i bagrunnen og fordi det virket hyggelig. 

— Hovedgrunnen til at jeg flyttet hit var fordi «alle» sa det var så bra, og det er veldig vanlig at folk fra Åndalsnes drar til Trondheim for å studere. Det stemte jo ganske bra når folk sa at det var et godt studiemiljø, foreløpig i hvert fall, for jeg har jo bare bodd her i snart to måneder, sier Matilde. 

— Det er et stort pluss at jeg kjenner noen fra før, men ikke et «must», sier Marte. 

Foreløpig er det bare Anna som har startet å jobbe som frivillig på Edgar. 

— Det er mange som drar hit for å lese, derfor tenkte vi at vi burde gjøre det samme. Jeg har nettopp startet å jobbe her, men synes det er koselig å være her utenfor arbeidstid også, sier Anna. 

En viktig del av historien er at alt drives av frivillige. 

— Her får ingen betalt for å engasjere seg. Jeg tror det er viktig at man har en indre motivasjon, og at man ikke påvirket av å tjene penger utad, sier nestleder Miriam Finanger Nesbø.

— For meg er Trondheim den beste studentbyen i verden. Og Samfundet er hjertet for studentene. Ikke at jeg har studert andre plasser, men jeg kan virkelig ikke få sagt nok hvor mye jeg digger, og elsker det, sier Finanger Nesbø til Khrono med et stort smil.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!