Vi kan gå glipp av fremtidige statsministere

— Hva er de tre viktigste tingene du vil jobbe for dette året?

— Styrke studenters helse- og psykiske helsevern, sørge for bygging av 3000 studentboliger i året, og passe på at opptrappingen til 11 måneder studiestøtte følges, og deretter oppjusteres til 1,5 ganger grunnbeløpet i Folketrygden, svarer Beldo.

Det er riktignok fire ting, men studentkravet sitter godt innprentet i ryggmargen hos nordlendingen, etter tre uker som leder for 230.000 studenter i Norge.

Hvilket parti er best på høyere utdanning?

Beldo er først ut i en serie intervjuer med landets studentledere, både spisset mot stortingsvalget til høsten, og hvilke ambisjoner man har for neste studieår. Så godt som samtlige ledere troppet på 1. juli.

— Hvilket parti er best på høyere utdanning?

— Alle partiene er relativt gode, men i år er det ett parti som har kjempet mest for studentene, og blant annet sørget for tildeling av mange studentboliger i statsbudsjettet - det er Venstre som har vært studentenes vaktbikkje på Stortinget, sier Beldo, men legger til:

— Det finnes ikke noen fasit på hvem som èr best, og regjeringen har gitt studentene et veldig gjennomslag i kvalitetsmeldingen.

— Har man fusjonert nok innen høyere utdanning, eller bør det gjøres mer?

— Jeg synes ikke fokuset skal ligge på fusjon lengre, men heller på å bygge gode institusjoner som kan ivareta studentenes utdanning på en god måte. Nå må en fokusere på å bygge ett NTNU og én Høgskulen på Vestlandet - bygge identiteten til de fusjonerte institusjonene.

Eksemplarisk regjering på studentboliger

Beldo mener det ikke spiller noen rolle om det er ett eller to universiteter i Nord-Norge, så lenge man har fullt og helt fokus på god utdanning og forskning. Hvilket som blir Norges neste universitet vet han ingenting om.

— Hvem håper du blir kunnskapsminister etter valget?

— En som fokuserer på høyere utdanning. Det er mange gode kandidater, men jeg håper det blir en med bein i nesen, som tør å stille krav og få ting gjort, og som fortsetter det ekstremt gode arbeidet med å bygge rekordmange studentboliger - der har regjeringen vært eksemplarisk - og som tør å gjøre prioriteringer og få studentfinansieringen på rett kjøl.

Noe bundet

Mats Johansen Beldo har tre råd til den som blir Norges neste kunnskapsminister:

— Lytt til studentene, gi studentene mulighet til å studere på heltid, og fortsett å prioritere bygging av studentboliger.

— Ville du hatt mer i studiestøtte eller flere studentboliger?

— Som Ole Brumm sier, «ja takk, begge deler».

— Du har vel ikke lov til å si noe annet?

— Nei, sier Beldo, og viser implisitt til at hans politiske ambisjoner er opplest og vedtatt av landsmøtet i mars.

Studentombud er løsningen

— Trakassering har vært sommerens tema i sektoren. Vet studentene hvor de kan gå for å si fra om denne type alvorlige hendelser, og er studentene godt nok ivaretatt på dette området?

— Nei, jeg tror ikke det. Jeg tror at studentene ikke vet helt hvor de skal gå. Det er ingen som fører tilsyn på samme måte som arbeidstilsynet, eller som regulerer hvordan studentene skal forholde seg til slikt, sier han, og legger til:

— Studentombud og god tilgang på dette er løsningen. Man trenger en juridisk uavhengig bistandsperson som er tilgjengelig for deg som student.

Les også: Haugstad må ta ansvar

— Bør studentenes rettigheter styrkes gjennom bedre lovmessig vern?

— Ja. Vi må jobbe frem en kultur som forhindrer dårlig vern og videreutvikle spesielle deler av Universitets- og høyskoleloven, spesielt delen om læringsmiljø.

NSO var i kontakt med arbeidstilsynet våren 2016 og fikk vite at det var ingen eller få tilsyn som hadde sett på studentenes læringsmiljø.

— Det kom frem at ved noen tilsyn hadde studentene ikke engang vært til stede, sier Beldo.

Følg hjertet ditt

— Så, hvordan havnet du i lederstolen i NSO?

— Da jeg gikk på videregående i Finnmark, et fylke der 16 prosent tar høyere utdanning, var vi 30 i klassen min. 8 valgte å gå videre på høyere utdanning, forteller Beldo.

Han kom først inn på jus i Bergen, men ville ikke dit. Han var heller ikke sikker da han begynte på statsvitenskap i Tromsø.

— Jeg ante ikke hva statsvitenskap var da jeg begynte, men jeg fant etter hvert ut at det var ekstremt spennende. Jeg tror man må tørre å begi seg ut på det ukjente, og følge hjertet sitt. Dersom du ikke er engasjement i og brenner for det du holder på med, gjør noe annet. Se utover det vante og prøv å finne noe som er mer deg.

Kan alltids flytte hjem igjen

— Apropos studentmobilitet, under presentasjonen av årets opptak til høyere utdanning pirket Isaksen i det at potensielle studenter kan studere både sykepleie og lærer om de bare er villige til å flytte på seg. Bør man det?

— Det må være helt opp til den enkelte. Jeg ville flytte fra Alta og prøve noe nytt, egentlig hvor enn det skulle være - Tromsø var ikke et mål i seg selv. Om man begynner ett sted, så kan man ta master et annet sted. De som søker må ikke være redde for å flytte på seg, men samtidig ikke bli tvunget til det.

— Men bør man ikke egentlig vurdere å flytte på seg, er ikke det bare sunt?

— Jo, jeg tror at den forandringen kan gjøre mye. Er man fra Oslo, har bodd der hele livet og alle vennene vil studere der… Kanskje det å flytte på seg vil vise seg å være riktig, sier han, og legger til:

— Man kan ikke velge feil. Jeg vil oppfordre alle som søker høyere utdanning til å prøve nye ting og lage seg nye erfaringer. Kanskje innebærer det å flytte - man kan jo alltids flytte hjem igjen om valget skulle være feil.

Har gått nedover fra nesten idealnivå

— Nå som dere har fått gjennomslag, hva er det neste etter 11 måneder studiestøtte?

— At man jobber aktivt for at opptrappingsplanen fortsetter slik den er vedtatt, og få studiestøtten opp til 1,5G slik Ungdomskravet krever, og som alle ungdomspartiene er med på. Vi må realisere heltidsstudenten for å kunne bruke tiden på studier, ikke på ekstrajobb.

— Men hvorfor er heltidsstudenten et mål?

— I 2006 var studiestøtten på 1,4G, så den har gått nedover fra nesten idealnivå. Nå øker husleien og flere samskipnader har prisjustert studentboligene. Konsekvensen av kostnadsnivået kan bli at man rett og slett ikke tar seg råd til å studere. Dersom vi skal ha kvalitet må studentene få lov til å bruke tid på studiene, studiestøtten svarer ikke på utgiftene.

Kan gå glipp av fremtidige statsministere

— Men man kan da studere på fulltid òg ha en deltidsjobb ved siden av?

— Som student skal man også bruke tid på å finne ut hva en er god på, hva en har lyst til å gjøre, og da prøve det ut. Dersom man får seg gode rutiner og er flink på lesesalen, så er det flere timer i døgnet. Hva vil du bruke den tiden til? Det finnes masse dyktige mennesker som går under radaren, som ikke vet hvor mange muligheter for studentengasjement som finnes, sier Beldo, og fortsetter:

— På jobbintervju blir man spurt om det også, «hva har du gjort ved siden av studiene?». På det personlige plan får man erfaringer, kunnskap og venner. På et mer overordnet plan får vi flinke kandidater som vet hva de kan, som ikke er redd for å prøve nye ting, og som kan å omstille seg. Vi kan gå glipp av fremtidige statsministere om vi kun har studenter som målrettet tar en utdanning, og ellers bare har hatt deltidsjobb utenom.

— Men hvordan engasjerer man studentene?

— Jeg tror ikke det finnes noen rask løsning på det. Engasjement vil alltid gå i bølgedaler, men samtidig ser vi at dagens unge er mer engasjerte, aktive og oppdaterte på videregående. Det er naturlig at vi som engasjerte studenter er med og inkluderer dem når de kommer til universiteter og høgskoler. Jeg tror at løsningen er at vi som allerede er med ikke blir for interne, men er åpne og viser hva vi jobber med til alle studenter.