Studentleder på UiB, Håkon Randgaard Mikalsen, mener at Venstre er partiet som har gjort best arbeid på høyere utdanning de siste fire årene.
Studentleder på UiB, Håkon Randgaard Mikalsen, mener at Venstre er partiet som har gjort best arbeid på høyere utdanning de siste fire årene.

Tar gjerne Brækhus som neste kunnskapsminister

Studentleder Mikalsen på Universitetet i Bergen tar gjerne proffbokser Cecilia Brækhus som neste kunnskapsminister. Han mener ingen av partiene er gode nok på høyere utdanning, men han liker utviklingen.

Publisert   Sist oppdatert

Håkon Randgaard Mikalsen er leder for Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen. 

Når Mikalsen skal svare på hvilke tre studentpolitiske saker som er viktigst for ham er økt studiestøtte og bygging av flere studentboliger de to første han trekker fram, etter å ha sitert kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen på at det skal være evne og ikke lommebok som skal kvalifisere til høyere utdanning.

Legger vekt på frivilligheten

I tillegg trekker han fram som et tredje og viktig satsingsområde: Å styrke vilkårene for den frivillige studentkulturen.

— Dette går rett inn i Studenthelse og -trivselsundersøkelsen, på psykisk helse og trivsel, starter Mikalsen.

Det kan gjerne være ti universiteter i nord. Det viktigste er at man har fagmiljøer som oppfyller kravene fra NOKUT sentralt. Så lenge de gjør det spiller det ingen rolle om det er ett, to eller fem
universiteter.

Håkon Randgaard Mikalsen
Leder, Studentparlamentet UiB

— I Bergen hadde vi studentvillaen, som ble revet for noen år siden. Et verneverdig bygg universitetet eide, som kommunen har pålagt gjenreist. Nå sliter man med å få godkjent plantegningene, forteller han.

Mikalsen beskriver et helt annet samhold i studentmiljøet rundt Høyden i Bergen da den gamle villaen fortsatt stod bak Det Akademiske Kvarter, studentkulturstedet i Bergen.

— Frivilligheten er så viktig fordi man ser at det er viktig for studentenes psykiske helse. Engasjerte studenter scorer bedre på psykisk helse, og det bygger samhold og tilhørighet til både by og utdanninginstitusjon, sier han.

— Ingen partier er bra nok

— Hvilket parti er best på høyere utdanning?

— Ingen er bra nok, starter Mikalsen spørrende.

— De siste årene har det virket som om partiene har blitt bedre og bedre på utdanningspolitikk, og at de pusher hverandre i riktig retning, godt hjulpet av Norsk studentorganisasjon (NSO) som har vært tydelige på hva som er god politikk for både studenter og høyere utdanning, fortsetter han, og han legger til:

— Jeg er usikker på hvem som er best, men innenfor premisset «de siste fire årene», tror jeg at det å ha Venstre med som støtteparti har vært viktig for studentbevegelsen, og for å få til god utdanningspolitikk.

Innhold fremfor struktur

— Har man fusjonert nok innen høyere utdanning, eller bør det gjøres mer?

— Man har fusjonert nok, mener jeg. Nå må en gjøre mer på oppfølgingsarbeid, med å styrke utdanningskvaliteten, få til godt tverrfaglig samarbeid, og god organisering av langtstrekkende campus.

— Bør det være ett eller to universiteter i nord?

— Det kan gjerne være ti universiteter i nord. Det viktigste er at man har fagmiljøer som oppfyller kravene fra NOKUT sentralt. Så lenge de gjør det spiller det ingen rolle om det er ett, to eller fem universiteter.

— Hvem blir det neste universitetet i Norge?

— Nei, det vet jeg ikke. Vi kan håpe det blir NHH.

Slagkraft i budsjettspørsmål

— Hvem håper du blir kunnskapsminister etter valget?

— Arhh, det er sånne deilige spørsmål å svare på. Kanskje Cecilia Brækhus? Da hadde det vært vanskeligere for finansministeren å si nei til mer penger til sektoren.

— Og har du tre råd til kunnskapsminister Brækhus etter valget?

— Hun kan ringe meg for råd når som helst, det er det eneste rådet hun trenger.

— Hvordan engasjerer man best studentene?

— Ved å snakke med dem.

Lærer eller klasserom

— Hvis du må velge; økt studiestøtte eller flere studentboliger?

— Vi har sett over lang tid at studentene får mindre og mindre å rutte med. Selv om det nå har snudd noe er man langt unna midten av 70-tallet, sier Håkon Randgaard Mikalsen, og forklarer:

— Når jeg snakker med mine foreldre om å leve på studiestøtten forstår de ikke hvordan vi ikke har ressurser nok - realnedgangen er vanskelig å formidle.

— Men om du må velge mellom studiestøtte og boliger?

— I skolen, hva er viktigst: Lærer eller klasserommet? Man kan helt sikkert gjøre en prioritering, men da forsvinner helheten. Jeg tror studiestøtte treffer flere, og flere vil få nytte av den, men den er del av en helhet.

Får Si fra-system, dog ikke løsningen

— Vet studentene på Universitetet i Bergen (UiB) hvor de kan gå for å si fra om trakassering og andre alvorlige hendelser?

— Jeg tror ikke studentene på UiB vet det, i tilstrekkelig grad. Neste år får vi Si fra-system, som det de har på UiO, og vi håper at det med det vil bli enklere å si ifra, starter han, men legger til:

— I forbindelse med trakassering er slike systemer viktige, men det er ikke dem som endrer ting. Det er ikke slik at studenter eller tilsatte kommer til UiB og så opparbeider de seg slike holdninger her på universitetet - dette handler om kulturendring og holdningsskapende arbeid over tid, i flere deler av samfunnet.