studentdemokrati
Studentleder ble kritisert for manglende Palestina-oppfølging — forlot møtet
— Det er barnslig, sier representant Simon Pettersen. — På et tidspunkt er begeret fullt, og det er det nå, svarer leder av Studentparlamentet ved UiT, Jonas Dahlberg Toft.
— Som varslet før møtet, så kommer jeg til å forlate møtet dersom det kom kritikk rettet mot oss, uten at det ble gitt anledning til å oppklare det før møtet. Jeg forlater derfor møtet og ønsker dere lykke til med resten av møtet.
Det sa leder av Studentparlamentet ved UiT, Jonas Dahlberg Toft, til resten av studentrepresentantene før han forlot det siste møtet dette studieåret forrige fredag. Kort tid etter gjorde nestleder Rolf Erik Forseth det samme, og studentparlamentet var ikke lenger vedtaksdyktige.
Bakgrunnen for reaksjonen var en kommentar fra representant Simon Pettersen i Venstrealliansen. Han la fram en protokolltilførsel der han rettet kritikk mot arbeidsutvalgets oppfølging av et Palestina-vedtak på forrige møte.
— Underskrivende er ekstremt skuffet over arbeidsutvalgets manglende evne til å følge opp vedtak som ble gjort i SPM8-23/24 (studentparlamentets møte nummer 8, red.anm.). Spesielt resolusjonen om Palestina og Israel ser ut til å være totalt unngått og tilsidesatt, uten noen god begrunnelse, sa Pettersen i møtet, og la til at leder og internasjonaliseringsansvarlig ikke hadde gjort en god nok jobb med å skrive pressemelding og spre informasjon om vedtaket.
Kunne virke splittende
Kritikken fra Pettersen kom i kjølvannt av en resolusjon om Israel-Palestina-konflikten som studentparlamentet behandlet den 3. mai.
Pettersen fremmet en resolusjon med krav om at UiT avslutter alle samarbeidsavtaler med israelske institusjoner og ikke etablerer nye avtaler før Israel avslutter sin okkupasjon og bosettingspolitikk. Han foreslo også at UiT og Norges arktiske studentsamskipnad skal boikotte eventuelle avtaler, varer og tjenester fra Israel og særlig de som produseres i okkuperte palestinske områder. I tillegg foreslo han at studentparlamentet tar avstand fra Israels ekstreme regime.
I innkallingen til møtet skrev parlamentsleder Toft og nestleder Forseth at de var i tvil om resolusjonen var i tråd med studentparlamentets formål og ba om at resolusjonen ble avvist. De var enige i at folkeretten skal følges og uttrykte sympati for dem som opplever konsekvensene av krig, konflikt og urett, men de mente resolusjonen som ble fremmet i større grad handlet om utenrikspolitiske spørsmål enn om UiT-studentenes interesser.
Toft og Forseth sa seg enige i at UiT og studentsamskipnaden ikke bør kjøpe inn varer produsert på okkupert
område, men mente at «dagens globaliserte samfunn gjør det umulig å kategorisk unngå alle varer og
tjenester som har vært produsert eller bearbeidet i Israel». De mente derfor at en slik boikott vil være et symbolsk vedtak, som i praksis ikke kunne følges opp.
De fryktet også at resolusjonen kunne virke splittende blant UiT-studentene.
Protokoll på 47 sider
Hva som skjedde så, er ikke lett å lese ut fra protokollen på 47 sider. Der står det ikke hva det endelige vedtaket ble, kun at det ble votert over en rekke endringer.
En oppsummering gjort av Venstrealliansen viser at studentparlamentet vedtok seks punkter (se faktaboks). Men det ble også vedtatt at arbeidsutvalget har redaksjonell frihet til å utforme resolusjonen. Foreløpig er dette ikke blitt gjort, og derfor er ikke en offisiell resolusjon klar ennå.
Pettersen sier til Khrono at han ønsket å fremme protokolltilførselen med kritikk fordi det er rimelig å forvente av et arbeidsutvalg at de følger opp vedtakene studentparlamentet gjør.
— En leder skal orientere om hva som har blitt gjort siden forrige møte. Da er det rimelig å forvente at det blir nevnt noe om vedtakene som ble gjort i forrige møte og hvilken oppfølging det har vært. Jeg har regelmessig sjekket om arbeidsutvalget har lagt ut noe om dette vedtaket og blitt overrasket over at det ikke har skjedd.
For studentleder Toft handlet valget om å forlate møtet om mer denne spesifikke hendelsen.
— Gjennom denne perioden har arbeidsutvalget fått mye kritikk mot seg, uten at man har fått mulighet til å følge den opp. Kritikken har kommet som protokolltilførsler, som gjør at vi ikke får komme med tilsvar på kritikken. På et tidspunkt blir begeret fullt, og det er det nå. Det er veldig tøft å bli behandlet på den måten, sier Toft.
— Barnslig
Toft forklarer den manglende oppfølgingen av vedtaket med en svært travel mai-måned.
— Vi har ikke rukket å jobbe med den blant annet fordi vi har jobbet mye en sak om studieporteføljen ved UiT. Dessuten var protokollen på 47 sider etter møtet, og vi trengte at studentparlamentet behandlet protokollen for å være sikre på hva studentparlamentet hadde bestemt. Særlig i en konflikt som er så betent som denne, må vi være helt trygge på hva som har blitt vedtatt, sier Toft.
Pettersen sier at man bør kunne forvente at et arbeidsutvalg kan gjennomføre politikk uten å ha referatet klart.
Han ble sjokkert da Toft og Forseth valgte å forlate møtet, og sier at ingen av dem han snakket med kan huske at de var varslet om dette på forhånd.
— Det var barnslig. Jeg mener at en leder av studentparlamentet må tåle kritikk, og særlig når det er politisk kritikk.
Toft er enig i at en leder skal tåle kritikk, men han mener det handler om formen på kritikken og omfanget av den.
— Ingen vil være tillitsvalgt når man blir møtt av slik kritikk på hvert møte. Jeg tenker at dialog er bedre enn at det blir enveiskjøring. Den måten å komme med kritikk på, gir oss ingen rom for å diskutere eller forklare. Man ender i stedet opp med å diskutere det i Khrono, og ikke i møte, på e-post eller telefon, sier Toft.
Jobber med saken
Pettersen forklarer at det ble gjort forsøk på å få Toft og Forseth inn igjen i møtet.
— Kravet de stilte var at vi trakk protokolltilførselen, men det ønsket jeg ikke å gjøre. Jeg mente at kritikken var legitim, og at det var viktig å vise at de ikke hadde gjort jobben sin.
Toft er ikke helt enig i at han fremstilte det som et krav, men han uttrykte at han ikke var interessert i flere timer med grilling.
— Siden da har jeg gitt ham et tilbud om å komme til kontoret og snakke om det. Det var han ikke interessert i.
Pettersen avviser at han har fått et slikt tilbud.
— Kan synet leder og nestleder fremmet i innstillingen til resolusjonen ha noe å si for den manglende oppfølgingen?
— Det ønsker jeg ikke å spekulere i, sier Pettersen.
Toft er tydelig på at hans syn på saken ikke har spilt en rolle.
— Vi forholder oss til de vedtakene studentparlamentet fatter. Slik er det i studentpolitikken. Som leder er det ens plikt at vedtak blir fulgt opp.
Pettersen forventer nå at arbeidsutvalget offentliggjør resolusjonen.
— Til tross for dramaet, forventer jeg at resolusjonen blir lagt ut. Det er over én måned siden resolusjonen ble vedtatt.
Toft forklarer at resolusjonen blir jobbet med, og at den blir offentliggjort så fort som mulig.