Studentene ved Høgskolen i Innlandet mener de snakker for døve ører hos ledelsen av høgskolen. Her fra åpningen av Terningen Arena i Elverum. Arkivfoto: Tidligere Høgskolen i Hedmark
Studentene ved Høgskolen i Innlandet mener de snakker for døve ører hos ledelsen av høgskolen. Her fra åpningen av Terningen Arena i Elverum. Arkivfoto: Tidligere Høgskolen i Hedmark

Mener ledelsen ikke lytter til studentene i Innlandet-fusjonen

Oliver Korssjøen, politisk leder i Studentorganisasjonen i Innlandet, mener studentenes beste blir glemt i fusjonsprosessen. Fredag tar høgskolestyret stilling til hvorvidt studenter kan forbedre karakteren på konteeksamen.

Publisert   Sist oppdatert


(Fra åpningen av Terningen Arena. Arkivfoto: Tidligere Høgskolen i Hedmark)

Styret ved Høgskolen i Innlandet forsøkte i januar å vedta ny studieforskrift for Høgskolen i Innlandet (HINN), men studentrepresentantene var så uenig i punktet om kontinuasjonseksamen, eller konteeksamen, at det ble utsatt til styremøtet fredag 10. mars. Målet var å finne en formulering både studentene og ledelsen kunne være enige om.

Ledelsen ved HINN ønsket å videreføre den tidligere Høgskolen i Lillehammer sin ordning, der studentene måtte vente til neste ordinære eksamen for å forbedre karakterer. Studentene ville beholde ordningen fra tidligere Høgskolen i Hedmark, hvor studentene kunne forbedre karakter på konteeksamen, dersom den ble avholdt.

Innstillingen som ligger i styrepapirene til fredagens møte er lik den innstillingen styrets fire studentrepresentanter var sterkt uenige i sist. 

Bekymret studentleder

Jeg får mer og mer inntrykk av at studentene ikke blir hørt, spesielt i høgskolestyret, og ikke bare i denne enkeltsaken. For å sette det på spissen virker det som om høgskolestyret ikke har studentenes beste i mente.

Oliver Korssjøen
Politisk leder for Studentorganisasjonen i Innlandet

Jeg skjønner at han føler at studentene ikke blir hørt, og at det ser ut som om at nå som de endelig mener noe sterkt, så hører vi ikke på dem. Det er dessverre ikke alltid slik at man får gjennomslag for sitt primære synspunkt i en prosess som denne.

Kathrine Skretting
Prorektor ved Høgskolen i Innlandet (HINN)

Politisk leder for Studentorganisasjonen i Innlandet, Oliver Korssjøen (bildet) mener dette er et symptom på en større sykdom, at det handler om mer enn denne konkrete saken.

(Foto: Privat)

— Jeg får mer og mer inntrykk av at studentene ikke blir hørt, spesielt i høgskolestyret, og ikke bare i denne enkeltsaken. For å sette det på spissen virker det som om høgskolestyret ikke har studentenes beste i mente. Med alle studentene som har ropt og engasjert seg synes jeg dette er rart, sier Korssjøen.

Han er åpenbart oppgitt over det han mener er manglende studentmedvirkning i fusjonsprosessen som helhet.

— Vi er bekymret for om studentene ikke blir hørt i det hele tatt. Det er mye vi har vært enige med ledelsen om i fusjonsprosessen, men nå som vi er uenige, blir vi ikke hørt, mener Korssjøen. 

Vil ha Hedmark-modell

Når det gjelder den konkrete saken om kontinuasjonseksamen som skal tas opp i styremøtet til HINN fredag, mener han at den modellen som fantes på gamle Høgskolen i Hedmark er den beste:

— Vi har tatt opp denne saken overalt hvor vi kan, for å høre hva studentene mener. Noen sier at det nå bare er å stryke med vilje hvis man vil konte med den løsningen ledelsen foreslår, andre ser på dette som et stort problem. Det beste er jo om studentene kan ta ny eksamen mens de fortsatt har stoffet friskt i minne, mener Korssjøen.

I styrepapirene er det vektlagt at de fleste andre universiteter og høyskoler i Norge har den modellen som er foreslått: At kun studenter som strøk eller har gyldig fravær kan gå opp til konteeksamen. De som vil forbedre karakteren må vente til neste gang det avholdes ordinær eksamen i faget.

I tillegg til økonomi er det i styrepapirene argumentert for at det kan være «uheldig at studenter blir opptatt av eksamen, fagansvarlige blir opptatt med sensur og studieadministrasjonen blir opptatt med eksamensavvikling på tidspunkter der man ellers skal fokusere på andre aktiviteter.»

— Forstår at det føles slik

Prorektor ved HINN, Kathrine Skretting (bildet under), sier hun forstår at det kan virke som om de ikke inkluderer studentene.

— Jeg skjønner at han føler at studentene ikke blir hørt, og at det ser ut som om at nå som de endelig mener noe sterkt, så hører vi ikke på dem. Det er dessverre ikke alltid slik man får gjennomslag for sitt primære synspunkt i en prosess som denne, sier hun.

(Foto: Henriette Dæhli)

Samtidig mener hun ikke at de overkjører studentene i fusjonsprosessen.

— Vi opplever at de fleste studentene mest opptatt av sine egne studieprogram, og for dem er det ingen store endringer i forbindelse med fusjonen. Det kommer ikke mange på plenumsmøtene, for eksempel, sier Skretting.

Hun mener det er denne enkelte saken som skaper problemet.

— Det som er synd, er at de var veldig engasjert i akkurat denne saken. Vi har vurdert den nøye, og vurdert det slik at vi ikke kan gå for den ordningen de ønsket. Studieforskriften åpner imidlertid for at det på faglig grunnlag kan gis spesielle bestemmelser for enkelte avdelinger eller studieprogram. Studentorganisasjonen vil bli involvert i arbeidet med eventuelle utfyllende bestemmelser, påpeker hun.

Hun forstår likevel at studentene vil ha Hedmark-ordningen.

— Noen hadde heldig ordning

— Når vi nå fusjonerer en høgskole, må vi lage noen gjennomgående regler. Noen miljøer i høgskolen hadde en veldig heldig konteordning, som var mye bedre enn de fleste andre, og bedre enn brorparten av institusjonene i sektoren. Vi har snakket med studentene om det og undersøkt saken nøye, men vi opprettholder den gamle innstillingen. Vi mener ikke det er en spesielt dårlig ordning, og vi ligger på det som er vanligst i sektoren. Men noen studenter får nok en litt dårligere ordning enn de har hatt tidligere, innrømmer Skretting, og legger til:

— Vi må ha like vilkår for alle, og dette handler prinsipielt om ressursbruk, hvor mye som skal gå til læring, og hvor mye til evaluering. Studentene har rett til å ta opp eksamen, men ikke automatisk som en kontinuasjonseksamen. 

Skretting viser til vedtaksforslaget, som åpner for konteeksamen for andre enn dem som har strøket: «rektor kan vedta at det skal holdes kontinuasjonseksamen for studenter som har framstilt seg for ordinær eksamen og ikke bestått, eller som har gyldig fravær ved ordinær eksamen», står det. 

Vil ha forutsigbarhet

Oliver Korssjøen har sett det punktet i forslaget til ny forskrift, men mener det ikke er godt nok.

— Løsningen som er foreslått virker som et kompromiss. Her kan rektor fortsatt vedta at det skal avholdes konteeksamen og for hvem, og det kan gi et element av tilfeldighet, sier han, og legger til:

— Vi ønsker at alle studenter, også de som vil forbedre karakteren, skal ha mulighet til å gå opp til kontinuasjonseksamen dersom den avholdes. Hvis vi taper denne saken kommer vi ikke til å gi oss, for det er en høy prioritet hos oss å sørge for at praksisen blir forutsigbar, slik at studenter og fagansatte vet hva de skal forholde seg til. 

I styrepapirene argumenteres det for at en svakhet i Hedmark-modellen er at studenter som vil forbedre karakteren kun kan melde seg opp til konteeksamen dersom noen har strøket eller hatt gyldig fravær, for ellers holdes det ingen eksamen. Dermed vil det kunne være tilfeldig om studentene kan få gå opp til konteeksamen for å forbedre karakteren. 

— Vi ønsker å videreføre ordningen fra Hedmark. Vi kunne gått for en mer ekstrem versjon, ved å ønske konteeksamen for alle uansett, men vi ser ikke det som gjennomførbart, hverken politisk eller økonomisk, sier Korssjøen, som mener det ikke er noen god idé at alle kan ta opp alt uansett:

— På en måte er det viktig å ha et lite usikkerhetsmoment, slik at folk fortsatt prøver. Når det er sagt vil vi ikke at folk skal bli straffet for å faktisk prøve.