Studenter sendes i akutt-praksis på sykehjem. Frykter de ikke vil lære å behandle akutt syke

Denne høsten skal andreårsstudentene på sykepleierutdanningen ved Lovisenberg diakonale høgskole lære seg sykepleie ved akutte sykdommer og tilstander.

I flere uker skal de over 200 studentene i praksis på sykehus, der de ifølge høgskolens egen emnebeskrivelse skal lære sykepleie «i en akutt og/eller kritisk fase eller alvorlig tilstand».

Men da studiene startet opp forrige uke, for første gang fysisk for mange av dem, fikk rundt 20 av studentene en overraskende beskjed.

— Torsdag kom beskjeden om at vi om ti dager skulle i akutt-praksis på sykehjem. Vi har allerede vært på sykehjem i praksis, sier Daniel Vincent Stoltenberg.

Han er blant studentene i klassen som på grunn av mangel på praksisplasser blir sendt på sykehjem neste uke, i stedet for den planlagte praksisen på sykehus om to måneder.

— Vi skal ha praksis i akutt sykdom ved en institusjon som behandler få akutt syke. Det er ikke fokus på livreddende sykepleie, men lindrende. Vi blir jo usikre på om vi i det hele tatt kan spørre praksisveilederne våre om akutt sykdom, sier Stoltenberg.

Frykter for jobbmulighetene

Flere av studentene i klassen stiller nå spørsmål om hvordan høgskolen kan garantere at de lærer å gi sykepleie til akutt, kritisk og alvorlig syke, slik det er påkrevd i de nasjonale retningslinje for sykepleierutdanning.

Foreløpig forteller de at de har fått få svar, utover signaler om at de kan bli tilbudt ekstra simulering og ferdighetstrening ved høgskolen.

— Jeg føler jeg får en dårligere utdanning enn de andre studentene her, sier Remi Gulbrandsen Strand, til nikking fra de sju medstudentene som har møtt opp utenfor høgskolen for å snakke med Khrono.

— Jeg jobber allerede på sykehjem og det som kjennetegner pasientene der er jo at de er stabile, sier sykepleiestudenten.

Studentene tror de vil få en praksis som er lik praksisen de hadde i fjor, da fokuset var på langvarige og kroniske sykdommer.

— Det blir det samme som før, lage frokost, ha stell og kanskje ta noen målinger, sier Solveig Synnes.

Flere av studentene sier de er redde for jobbmulighetene.

— Det klinger ikke like bra å si at man hadde akutt praksis på sykehjem når man skal ha jobb. Det er kleint å si i jobbintervju at vi har dobbel praksis på sykehjem og halvert praksis på sykehus, slår Simon Arnold Halvorsen fast.

— Jeg er redd for å stille svakere som sykepleier, sier Andrea Kvalsund Sagmo.

— Vi vil som klasse stille svakere enn de andre, sier medstudent Amalie Birgitte Øksendal.

Studentene presiserer at Lovisenberg diakonale høgskole er en god skole, men er kritiske til dialogen med dem i denne konkrete saken og at beskjeden om endring av praksis kom på svært kort varsel. Flere av dem sier de også nå får en utfordrende økonomisk situasjon, siden de ikke rekker å planlegge for en praksisperiode der de ikke har mulighet til å jobbe ved siden av studiene.

Pandemien ikke lenger enn unnskyldning

Edel Marlèn Taraldsen, studentleder Norsk Sykepleierforbund, sier til Khrono at dersom pandemien er årsaken til endringen av praksisen, så burde høgskolen klare å finne gode alternativer.

— Å endre praksis på kort varsel var noe vi godtok tidlig i pandemien. Men nå må man være drilla på å finne gode erstatninger. Vi har tross alt stått i dette i halvannet år.

Taraldsen synes det er dumt at studenter får endret praksis, men sier at det er en kjent problemstilling for forbundet.

— Dette er kjent både fra før og under pandemien. Det er mangel på praksisplasser og det henger ofte sammen med mangel på sykepleiere, sier Taraldsen, som forutsetter at høgskolen har tatt en grundig vurdering av mulighetene.

— Lovisenberg er en skole med høyt snitt på eksamen og lavt frafall. De har overfor NSF Student vært veldig tydelig på at informasjonsflyt og studentmedvirkning er avgjørende i deres beslutninger tidligere. Hvis de velger å endre akuttpraksis til sykehjem, vil jeg tro at det ligger et godt og grundig arbeid bak det og har kvalitetssikra at studentene får det de skal. Hvis ikke må de revurdere avgjørelsen, mener Taraldsen.

— Kan praksis på et sykehjem og et sykehus sammenlignes?

— Av egen erfaring tenker jeg at akuttsykepleie på sykehjem innebærer helt andre læringsutbytter og problemstillinger enn på et sykehus. Ofte blir de akutt syke sendt til sykehus. Da får ikke alltid studentene fulgt med til sykehuset og det akutte aspektet forsvinner fort ut av institusjonen der studentene er i praksis.

Høgskolen: Ville ikke permittere studenter

Khrono har stilt Lovisenberg diakonale høgskole spørsmål om saken. I en e-post svarer studiesjef Heidrun Hole og studieleder Espen Gade Rolland at de har jobbet for å unngå å måtte permittere studenter.

— Alle universitetene og høgskolene i vårt distrikt samarbeider med helseforetakene om fordeling av praksisplasser. Under planlegging av høstsemesteret var det tydelig at det var store utfordringer med å få tilstrekkelig antall praksisplasser i spesialisthelsetjenesten, forklarer Hole og Rolland.

Høgskolen har forskjøvet på praksis i håp om å få på plass flere praksisplasser, men innser at det er lite sannsynlig å oppnå. Samtidig har LDH samarbeid med flere sykehjem hvor det er mulig for studentene å ha praksis og få det læringsutbyttet de skal ha i emnet «Sykepleie til pasienter under medisinsk eller kirurgisk behandling».

— I valget mellom å risikere å måtte permittere studenter, eller å bytte klasse for en gruppe på ca. tjue studenter med kort varsel, valgte høgskolen det siste. Vi forstår godt at studentene reagerer på at de fikk denne informasjonen så kort tid før de skal ut i praksis, men det viktigste for Lovisenberg diakonale høgskole er at vi kan sikre studentene praksis av god kvalitet hvor de kan oppnå de læringsutbyttene de skal og uten å bli forsinket i studiene sine. Studentene som har medisinsk praksis i sykehjem i høst, vil få kirurgisk praksis i emnet BSYP-400 i spesialisthelsetjenesten til våren, skriver studiesjefen og studielederen.

Skal ha tett kontakt med praksisstedene for å sikre at studentene lærer nok

Hole og Rolland mener at pasienter ved sykehjem ofte har «omfattende og komplekse kliniske tilstandsbilder». I sum vil studentene lære det de skal, påpeker de.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

— Dette mener vi er mulig å oppnå i konteksten sykehjem gir, med svært syke mennesker som også ofte har akutte og subakutte forverringer som en del av sykdomsbildet, skriver Hole og Rolland.

De skriver at de vil ha dialog med praksisstedene, gjennomføre såkalte strukturerte læringsaktiviteter (SLA), simulering og ferdighetstrening, som sammen med praksisen vil gjøre at man oppnår læringsutbytte.

— Vi har allerede hatt møter med studentene, og skal denne uken ha møte med praksisstedene for å konkretisere faglig samarbeid omkring gjennomføring av læringsutbytter i emnet. I tillegg planlegger vi ekstra simulering og ferdighetstrening for disse studentene, i tillegg til andre målrettede læringsaktiviteter, skriver Hole og Rolland.

Pandemien har vist at man kan oppnå læringsutbyttet man er tenkt på ulike måter, påpeker de, men legger til at de håper det tas grep for å sikre flere praksisplasser.

— Vårt oppdrag er å utdanne sykepleiere som samfunnet har behov for. Dagens situasjon illustrerer den generelle mangelen på praksisplasser. Lovisenberg diakonale høgskole håper det tas grep slik at vi får økt tilgang på praksisplasser for studentene våre.